Yess! Vi kjenner alle til dem. Damene som vandrer rundt alene på senteret og overhører samtaler, som med glede kommenterer og blir med i praten. Jeg har blitt en av dem. Nesten i hvert fall. Jeg sier høyt at den ordinære terminen min har vært om jeg møter bekjente og blir overlykkelig om andre folk finner det interessant og roser meg for å ikke sperre meg selv inne når terminen nærmer seg.

Jeg drar på forelesning kun for å prate med folk, og alle de stakkars vennene mine som jobber på CC-vest (alle to) må pent belage seg på lange besøk fra Julie med tomt snakk om alt mellom himmel og jord. Heldigvis har jeg en mage med en baby i som man alltids kan fortelle litt om og vennene kan kommentere høflig tilbake.

Her om dagen dro jeg på jobb og jobbet gratis bare for å kunne spørre folk om de trengte hjelp til å finne buksestørrelse, eller diskutere hvor deilige jeanstightsene fra Pieces er. Så fikk jeg is av sjefen og alt.

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Har jeg ingen å være med går jeg lange turer og smiler bredt tilbake til alle som ser på magen min og smiler. Det er mange av dem her i nabolaget. Gamle damer som smiler og nikker, og barn som sier høyt til mammaen eller pappaen sin "se der! Hun damen har baby i magen, hun!".

Jeg tror man blir litt gal av de siste ukene.

Været er en fin ting man kan diskutere med fremmede. Her er den ene skyen som var på himmelen i går, sånn at man ikke kunne si at det var "skyfri himmel" uten å juge.

Nå skal jeg snart dra for å "henge" på Oslo City (neida, jeg skal ta en kaffe med en kompis. Kanskje kjøpe meg – og Oliver som vanlig – noe fint for pengene jeg fikk av pappa i går ♥).