Det var en gang en liten gutt som het Oliver. Han var åtte måneder gammel og skulle til morfar og slekten på førjulsvisitt.
Den første dagen var Oliver litt skeptisk. Hva var dette uvante vinterland han hadde kommet til, og hvor var pappa? Litt skummelt var det når mamma forlot rommet, men det var ingen sak lenger når Oliver varmet opp til moffa.
Moffa ble en god kompis gjennom dagene på besøk:
Mammaen til Oliver hadde tre søskenbarn i Narvik. To kusiner: Nora og Anna, og en fetter som også er Olivers fadder: Snorre. Oliver likte svært godt oppmerksomheten fra mammas søskenbarn.
De lekte og hadde det moro.
Og kusinene til mamma ga han middagsmat.
Oliver har også noen spreke oldeforeldre, som for litt over åtte måneder siden bare var besteforeldre, og ser derfor fortsatt ut som besteforeldre.
“Ser de ikke ut som oldeforeldre? Hmm. Det kommer nok”
Hos oldemor og oldefar har de masse spennende leker. Så spennende at han ikke hadde tid til å se på mamma da hun tok bilde.
Men turen varte bare i fem dager, så før vi visste ordet av det måtte vi dra hjem igjen.
Da Oliver og mamma satt seg på flyet hjem gledet de seg begge til å dra tilbake på besøk og var enige om at det virkelig var en vellykket tur.
Så var Narvikturen slutt for denne gang.
