Nei, det har jeg sannelig glemt.
Oliver har nemlig begynt å reise seg opp av seg selv. Det begynte så smått da vi var i Narvik når han reiste seg opp etter mammaen sin, men nå som han er hjemme reiser han seg flere og flere steder. Så plutselig er skorpen til pappas lunsj borte fra tallerkenen, og putene ikke lenger i sofaen, og vil han ikke sove så kan dere banne på at han står i sengen og roper. Han har også sluttet å si “mammamammama” og “pappapapapa” til fordel for “daddadadaadadda”.
“Se pappa, jeg står!”
Og selv om det er et slit å legge han om dagen, så blir jeg så umåtelig stolt. Han går jo med hjelp av voksne, så hvem vet – kanskje tusler han bortover sofaen innen nyttår.
3 kommentarer
Han har lyst på den øl’en der han:P
aili veronica: Ja, kanskje det. Oliver var jo lidenskapelig opptatt av man u kampen og ropte og skrålte i kor med Roar, så han følte kanskje han manglet en øl han og 😛
Så herlig!