Under graviditeten gråt jeg av glede hver gang jeg så noe rørende på TV eller film. Jeg er ikke typen som liker å vise så mye følelser utover glede, og gråter absolutt ikke når jeg ser på film, så jeg tenkte at det bare var gravidhormonene og at det kom til å gi seg.
Så sluttet det ikke når jeg hadde født og jeg skyldte på amme-hormonene.
Men nå, over et og et halvt år etter graviditeten er over gråter jeg fortsatt av glede når damene på TV-programmet “Fødestuen” får barnet på magen, eller når familiene får se det nye huset sitt på “Extreme make over home edition”.
Så nå lurer jeg på om jeg kommer til å være for evig “blaut”. Hehe.
6 kommentarer
Åh, you and me both! 😉 Så på lillesøster på 4 år synge i kor for noen uker siden, og da blei jeg rørt til tårer! Ville aldri blitt det før :p
Akkurat samme her.. Jeg begynte å grine når jeg så på norske talenter.. Det sier vel sitt! Men godt å vise at vi eier følelser! 🙂
Så gøy, datteren min er 3 uker og jeg er ennå sånn! :p
oh yes! ei på 11 og ei på 4 her, still crying 🙂
Er sånn selv også.. Snålt, var ikke sånn før.. 😉
Etter at jeg ble gravid og mamma, så har jeg blitt det grinetrollet. Kan grine en skvett av det meste. Til tider veldig pinlig;-)