Jeg trodde det skulle være så enkelt å ta avtrykk av de små hendene og føttene til Oliver og blandet sammen trolldeig med friskt mot. Det viste seg imidlertid ganske vanskelig med en baby som spreller og krøller fingre og tær.
Hver gang det gikk skeis måtte jeg knøvle deigen på nytt og prøve igjen.
Det var mye enklere. Her kunne vi bare kaste arket om vi ikke fikk noen bra avtrykk, og kunne prøve på nytt uten å gjøre om deigen. Så nå har vi fått avtrykk av føtter. Hender må vi nok vente enda litt til med, for de liker å gripe rundt alt de får tak i enda – inkludert ark.
Det er mange som spør hvordan vi uttaler navnet til Oliver. Roar ville at vi skulle si det med O. Nesten sånn man skriver det, bare at L'en høres ut som en dobbeltkonsonant
olliver
Jeg liker å si det med trykk på i'en. (Men sier det sånn som Roar sier det når jeg er blant folk.)
I dag møtte vi søsteren og moren min på Jessheim-senteret når jeg kom med toget. Vi skulle bare inn og se litt, men tante Silje fikk blod på tann og dette var det vi endte opp med:
Selv om jeg og Roar ikke har forlovet oss ligger det i fremtidsplanen å gifte seg (mest på grunn av at jeg begynner å betale på en livsforsikring, så for at Oliver skal se noen av de pengene før han fyller 18 hvis jeg skulle falle fra, så må jeg og Roar være gift. Og da har han lovet at han skal bruke pengene på en liten leilighet, eller egenkapital på et hus som han og Oliver kan bo i.)
Uansett… Jeg har kjøpt meg sko som jeg tror jeg skal spare til bryllupsdagen:
