Vi er så heldige å ha muligheten til å hente juletre i skogen ved hytta, så tradisjon når vi feirer jul hos pappa (nå morfar) har vært å hugge, eller kanskje helst sage eget juletre.
Adventsaktivitet uten skjerm
Etter at jeg og Oliver gjorde avtalen om skjerm-nekt har pappa Roar også slengt seg på, og det er herved ikke lov med telefon eller tab når man kommer hjem, verken for små eller store.
Man får jo litt tid til overs når man ikke dreper den med skjerm-apati, så hver dag i advent prøver vi å gjøre noen morsomme aktiviteter som ikke innebærer skjermer. Her om dagen fant vi frem stemplene våre og øvet på å skrive ord.
Vi utfordrer også alle der hjemme til skjerm-fri advent og innfører derfor hashtaggen: #skjermnekt i tilfelle det er noen flere med blogg som vil slenge seg på. 🙂
Barnelek da og nå – samt en liten oppfordring til nyttårsforsett
Dere har kanskje mange sett denne tankevekkende videoen som figurerer på nett om dagen. Har du ikke sett den anbefaler jeg å ta en titt, for det fikk meg til å åpne øynene og bli mer bevisst på hvordan jeg aktiviserer, eller kanskje heller passiviserer Oliver – og har nå fått meg et nyttårsforsett for første gang på mange år.
Før jeg ble mamma hadde jeg store ideer om at Oliver ikke skulle bli noen TV- eller teknologislave. At barn i “gamledager” da jeg var ung var ute og lekte, og ikke satt inne foran en skjerm hele dagen. Det var nesten så jeg var klar til å starte en slags “ta uteleken tilbake” revolusjon der jeg som en pioner innenfor min generasjon jaget barna ut på sletta igjen for slåball og skrubbsår.
Så fikk vi oss, som så mange andre husstander, en tablet. Disse hendige små interaktive TV-skjermene, med lys og lyder og spill i utallige varianter. Oliver hadde jo av og til fått låne mammas mobiltelefon tidligere, så det var fascinerende å se hvor lett det falt de små fingrene å navigere på nettbrettet. Like vel har jeg et anstrengt forhold til denne “tabben” som den kalles. Jeg kvier meg for å legge den i sekken når bestemor spør om han kan ha den med på overnatting, eller når jeg bare vil ha én time til med søvn om morgenen – men det er så lettvint. Noen minutter med stillhet.
Det er klart – vi er flinke å leke ute, og vi er med Oliver på fotballbanen en gang i uken. Jeg har til og med kommet over frykten over å la han være alene ute (klapp på skulderen til meg), så han er ofte ute og leker med nabobarna. Men jeg vet også at vi kan bli så mye flinkere til å legge fra oss tableten og skru av TV-en. Oppfordre til andre ting, som å tegne, leke, spille brettspill eller bygge pute-fort.
Så mitt nyttårsforsett i år (som forøvrig begynner allerede i dag) er: Skru av skjermene, og finn på andre aktiviteter.
Jeg håper flere blir med på adventsforsettet og prøver å tenke mer bevisst på skjermbruken til barna, for selv om det er helt i orden å se på TV og spille litt på en skjerm i blant er det som så mye annet – Alt med måte.