Vi får ofte mange reaksjoner når folk får vite at vi har tre barn og ingen bil. Allerede da vi kun hadde ett barn fikk vi en del reaksjoner da vi valgte å kvitte oss med bilen. 

Her er noen lærdommer vi har fått oss siden vi ble foreldre uten bil: 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

1. Man blir mindre lat 

Det er overraskende hvor mye man tillater seg å bruke bilen til når man først har den. En kort tur til butikken, kjøre barna til barnehagen noen hundre meter unna. En rekke ting man egentlig ikke trenger å bruke bilen til. Uten bil blir du pent nødt til å ta bena fatt. Og som oftest går det bra. Helt siden vi kvittet oss med bil for over fire år siden har jeg måttet redde en små-akutt situasjon med taxi én gang. Vi har også lånt bil en liten håndfull ganger, men her snakker vi om 1-2 ganger i året. 

Siste kjøretur med gamle-bilen for fire og et halvt år siden: 

2. Det kan hende man må fire på størrelsen av boligen 

En tilværelse uten bil kombineres best med et godt tilbud av offentlig transport. Boliger langs t-bane/trikkelinjer og i nærheten av Oslo med tog gjerne er dyrere enn de litt lengre unna. Fordi vi var bestemt på å ikke skaffe oss bil da vi flyttet, førte det til at vi heller valgte en leilighet med hageflekk, enn et rekkehus utenfor “byen”. 

3. Reiser og utflukter må planlegges godt 

Jeg skal innrømme det – det blir mer jobb uten bil. Men om man planlegger godt glir det lettere enn man kanskje først tror, selv med barn! Det kan kanskje føre til at ordet “gangavstand” blir utvidet fra noen hundre meter til et par kilometer, som jo øker reisetiden en del – men man slipper i det minste å planlegge bil-kø. 

4. Man sparer mye penger 

Bil koster overraskende mye penger. Jeg sier “overraskende” fordi man vet jo egentlig hva man betaler for å ha bil, men man tenker kanskje ikke over det så ofte. Bil-lån, forsikringer, bom-penger, servicer og reparasjoner, drivstoff. Fordi utgiftene gjerne kommer separat blir det mye “her og der”. 

5. Det meste kan gjøres med offentlig transport 

Dåp over 10 mil unna? Barnebursdag i nabokommunen? Reise hjem fra sykehuset med nyfødte babyer? Det er overraskende mye man faktisk klarer uten bil! Eventyreren i meg har faktisk lyst til å prøve en Danmarkstur, eller annen opplevelsestur i Europa med barn uten verken egen bil eller leiebil. 

Kunne du levd med barn uten bil? 

#mamma #barn #foreldre #bil #tog #offentligtransport

Ingvild spurte jo under spørsmålsrunden om jeg kunne lage et innlegg om rutinene våre. Først ble jeg litt redd: “Rutiner? Har vi det da?”. Jeg har ikke tenkt noe på det, men selv om jeg ikke er et spesielt rutinemenneske, så har vi faste rutiner (det var jo enda godt, man hører jo så mye bra om rutiner).

Slik ser en typisk dag hos Oliver, Roar og Julie ut når vi ikke er på forelesning (jeg skriver ikke opp trilleturer, kos og lek, siden det er så mye av det):

0930 (That’s right): Oliver våkner og får ny bleie og morsmelk. Mamma får seg en dusj mens Oliver leker i lekegrinden sin.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

1100: Lunsj bestående av fruktpuré og biter av mammas brødskive

1200-1300: Oliver sover formiddagslur og mamma Julie studerer

1530: Oliver sover en times tid til pappa kommer hjem fra jobb

1630: Pappa kommer hjem og Oliver har pappatid til mamma har middagen klar

1700-1730: Hele familien spiser middag

(Før hadde Oliver en lur etter middag, men det gjorde det umulig å få han til å sove til en rimelig tid, så nå sover han ikke før leggetid)

2000: Oliver får kveldsmat

2100: Oliver ammes i søvn (jada, jada. Jeg fikk høre av svigerfarmor (Roars farmor) at det var min feil at han var vanskelig om kvelden, og det er sikkert grusomt at jeg ikke legger han før ni, men det funker for oss, og han får jo nok søvn siden han sover lenge om morgenen – noe han gjør uansett, fordi han får morsmelk når han våkner så han sovner bare igjen. Jeg kunne sikkert skrevet et helt eget innlegg om natten vår).

Noen ganger er Oliver med og jobber på bacheloroppgaven. Vi skriver jo tross alt om barnemat.

For å være helt ærlig så vet jeg ikke om dette er “riktige” rutiner eller ikke. Det funker for oss i hvert fall.

Jeg har blitt utfordret av http://frokenkfryd.blogg.no/, http://mamma-mona.blogspot.com/ og http://ailiveronica.blogg.no/ og tenkte at jeg kunne lure dette med som et slags “etterskjelv” fra spørsmålsrunden. So here it goes.

Fire jobber jeg har hatt:

1. Butikkmedarbeider/assisterende butikksjef på Only
2. Barnepasser på Spenst
3. Servitør på Rica Hotels
4. Barsjef på Gatebil Aftertrack

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

My signature pose. Liksom.

Fire filmer jeg kan se om igjen:

1. Skjønnheten og udyret
2. Istid
3. Kongerike for en lama
4. Gudfaren-triologien

Fire steder jeg har bodd:

1. Bærum
2. Evje
3. Narvik
4. Jessheim

Fire tv-program/ show jeg liker (jeg har ikke tid til å følge med på TV-serier og det er alltid Roar som velger hva vi skal se på, men kan skrive de som jeg glimter bort på og de jeg gjerne skulle sett på om Roar ikke hadde bestemt):

1. Big bang theory
2. How I met your mother
3. Jordmødrene (NRK nett-TV kommer godt med)
4. Nytt på nytt

Fire steder jeg har vært:

1. London, England
2. New York, USA
3. York, England
4. Torrevieja, Spania

Torrevieja 2010

Fire websider jeg besøker hver dag:

1. Dn.no
2. Hotmail
3. Blogger
4. Finn.no

Fire steder jeg ville vært nå:

1. Narvik
2. Syden
3. New York
4. England (York, Manchester eller London – Ja, takk)

Fire ting jeg fikk til jul:

1. Hjemmestrikkede ullsokker (den beste sorten) 
2. Gavekort til Elkjøp
3. Penger
4. Kamera

Fire ting jeg så på barnetv som liten:

1. Brannmann Sam
2. Muldvarpen
3. To gode naboer
4. Sesam stasjon

Jeg har alltid vært så imot kjedebrev og liknende, så velger å ikke utfordre noen videre. Om flere har utfordret meg si ifra så jeg får skrevet dere på øverst. Beklager om jeg ikke har fått det med meg.

Først fra Anonym (som egentlig var til et innlegg, men som jeg får spørsmål om så ofte, at jeg tar det her og:

Hvordan funker det med baby på forelesning til vanlig?

Det bruker å gå bra. Oliver er med på forelesning og bruker å være særdeles rolig og snill, men vi får aldri med oss en hel 0830-1430 dag. Før gikk det bedre, for da sov han bare, fikk pupp og sov videre. Nå er han hakket mer oppmerksomhetssyk og aktiv, men med smoothie og riskake kommer man langt. Av og til må vi droppe forelesningen på grunn av lite søvn, men jeg prøver å få med meg de fleste.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Klassen/forelesere sier bare ifra om Oliver forstyrrer, men det går som regel bra.

Så spørsmål fra Cecilie:

– Hva skal du bli når du blir stor?

Drømmen er jo produktutvikler eller merkebygger så jeg får brukt kreativiteten min, men jeg må se hvilke yrker som er å oppdrive innenfor markedsføring når jeg er ferdig.

– Hvilken fot får sokken på først?

Høyre

– Hvilke blogger MÅ du lese hver dag?

Hvis det er en travel dag, og jeg må prioritere bloggene jeg går innom, er det
http://babyblog.blogg.no/,
http://dagensoutfit.notre.co/,
http://hbis.blogg.no/,
http://ingvildei.blogg.no/,
http://vibstadgyllenhammar.blogg.no/,
http://mammaogherman.blogg.no/,
http://mamma-mona.blogspot.com/.
Har egentlig en million (neida, bare en 30 stk) andre mamma-, interiør- og moteblogger jeg leser hver/annenhver dag, men det er så mange å ramse opp.

– Fortell en hemmelighet, da?

Hmm. Jeg vente meg av å låse dodøren når jeg var gravid (i tilfelle jeg skulle skli i dusjen og Roar måtte komme og redde meg), og har enda ikke vent meg til å låse den igjen. Søsteren min sier jeg gjør det for spenningens skyld. Hehe.

– Hver er du i Frustrerte fruer?

Jeg så første episode i sesong 7 og kunne ikke slå fra meg at jeg noen ganger føler meg like “lost” som Susan (men jeg har ikke på webcam når jeg gjør husarbeid i undertøyet fordet).

– Flere barn?

Når jeg har glemt fødselen til Oliver. Om et tiår kanskje. Hehe.

– Hvis du hersket verden for en dag, hva hadde du gjort da?

Oi, oi. Jeg ville sikkert fått panikk og gjort fattigdom forbudt.

– Og når flytter dere til rett side av fjellet?

Litt mer overtalelse av Roar nå, så er vi der ;D

Og så noen fra Ingvild:

– Hvis du måtte ta med deg familien din på en øde øy, hva hadde du tatt med deg?

Leiligheten vår med fullt innhold (er det lov?). Ellers ville jeg hatt kokekar, fiskegarn og alt det vanlige man tar med seg hver gang man drar på en øde øy for helgen.

– Kan du lage et innlegg om rutinene deres?

Ja, kanskje det. Skryte litt av at Oliver sover til 10:00 og sånn 🙂

– Hvem er strengest, Julie eller Roar?

Julie. Roar kommer til å kjøpe Oliver en bil før han har fylt fem – det vedder jeg på.

– Hvor ofte ammer du Oliver i løpet av et døgn? Og hvor lenge har du planer om å amme?

Hmm. En gang til frokost, til lunsj etter fruktgrøten, mellom lunsj og middag, etter middag, om kvelden for å få han til å sove og en gang eller to om natten (ikke begynt med nattavvenning enda, men skal gjøre det nå som han sovner av seg selv i egen seng).

Tenkte å amme han om kvelden til han blir ca to år om jeg har melk som WHO anbefaler, eller litt kortere om jeg føler det blir sært.

– Har du kallenavn på sønnen din? (eller er det bare jeg som er så harry…)

Jeg kaller han plutti-snutti-knutti-tuttiplutt, men det er ofte enklere med Oliver. Hehe.

– Favorittmiddag og dessert? (greit da, jeg er ute etter litt tips til hva som skal stå på menyen i helga, tihi)

Åh, så mye å velge mellom. I dag spiste vi kylling tikka masala med nanbrød. Det er nok i hvert fall én av favorittene. Og kanskje flan de huevos med vanilje og krem (tradisjonell spansk pudding) eller sjokoladefondant til dessert.

Jeg får bare tolke det som at jeg er ganske åpen at bare to stykker spurte om noe. Hehe. Hvis det er flere spørsmål kan jeg vel kanskje bare legge det til etterhvert her.:)

Jeg har flere ganger tenkt på å ha en spørsmålsrunde. Jeg har jo blogget i et år og aldri hatt en eneste. Jeg får spørsmål i kommentarer og på mail, men de på mail ligger ikke ute slik at alle kan se dem.

Så da kjører jeg bare i gang en nå, jeg.

Er det noe du lurer på, så skriv spørsmålet i kommentarfeltet 🙂

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Om du vil ha tak i meg kan du sende en mail på

[email protected]

Denne bloggen handler om meg og min lille familie, og er opprinnelig skrevet til våre slektninger rundt om i Norge som vi ikke ser så ofte. Sammen med mannen min Roar har vi Oliver (født i april 2010) og tvillingguttene Birk og Konstantin (mai 2017). 

Jeg er født i 1989 og ble i 2009 gravid med lille Oliver. På den tiden var jeg akkurat ferdig med mitt andre år av min bachelorgrad i markedsføring på Markedshøyskolen og så smått begynt på mitt tredje år. Istedenfor å avslutte bacheloren fortsatte jeg, og jeg rakk én eksamen før fødsel og tok de to andre like etter Oliver ble født. Oliver var med på forelesning for første gang da han var 5 dager gammel og har blitt godt tatt imot av både klassen min og foreleserne. Han har fortsatt å være med i forelesning og jeg er ferdig med min bachelorgrad våren 2011.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Høsten 2010 var vi med på programmet Oppgrader på TV2 og tapte komfyren vår.

Foto: tv2.no

Jeg har også vært med på Bli ny: Mor og datter (som går på kanalen FEM) med mammaen min:

Foto: Kamille

Oliver og Roar har også vært i bladet Kamille i forbindelse med en artikkel om hvordan det er å bli far i 20-, 30-, 40- og 50-årene.



Basert på hverdagen vår skriver jeg om kreative løsninger vi finner på, produkterfaringer, mote for små og store og diverse permisjonsaktiviteter både med og uten barselgruppe.

Ofte stilte spørsmål finner du her.

P.S. Vi har kjøpt oss ny ovn etter vi mistet vår på programmet Opprader. 😉 

Det spørsmålet som går oftest igjen, og som er det eneste spørsmålet jeg får mail om, er om jeg anbefaler å bli ung mor, eller hvordan det er å bli mamma som student. Her tar jeg opp mine tanker rundt økonomi, alder og å være studentmamma.

Studier

Jeg holder på med siste året av en bachelor, og har tatt to eksamener etter at Oliver ble født. Jeg var alltid åpen for å fortsette og studere selv etter fødselen, på tross av mang en advarsel fra slekt og venner. Én slektning kalte meg til og med naiv og dum som trodde jeg kom til å klare og studere noe som helst når babyen kom. 

Det at jeg fikk en så snill og rolig unge som Oliver er nok den største grunnen til at ting har gått så bra hittil, og jeg tror ikke jeg kunne klart det om han for eksempel hadde hatt kolikk. Det er klart at uten stå på vilje hadde jeg sikkert droppet ut når jeg fant ut at jeg var gravid, men jeg er ikke typen til å gi opp drømmene mine. Jeg ville ikke gi opp bacheloren min, og jeg ville i hvert fall ikke gi opp det lille livet i magen, så da måtte jeg bare henge i.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Klassen min er veldig støttende og folk er kjempepositive til at jeg har fortsatt med studiene. Jeg går på Markedshøyskolen som har små klasser, der vi har blitt godt kjent med hverandre. Foreleserne virker oppriktig glade i jobben sin, og av de seks foreleserne jeg har hatt siden Oliver ble født har ikke én hatt noe imot at jeg har han med på forelesning – snarere tvert imot.

Under graviditeten leste jeg en artikkel om en dame som hadde med seg sin to måneder gamle baby på forelesning. Der fortalte hun om hvor flott det gikk og at hun ikke skjønte hva problemet var. Akkurat sånn tenkte jeg når Oliver var noen uker gammel og sov ved siden av meg i forelesning. Nå nærmer han seg halvåret med stormskritt og han er allerede høyt og lavt. Mamma er verdens beste klatrestativ når hun noterer og Oliver trykker gjerne på laptopen han og. Mange ganger går jeg glipp av en time av forelesningen fordi jeg må trille han i søvn, eller fordi han gjør i bleien akkurat i det vi skal til å gå til t-banen om morgenen. Jeg lurer på om damen i artikkelen synes alt er like lett nå.

Deleksamen leveres gruppevis, og jeg må ærlig innrømme at jeg var redd for å stå uten gruppe. Hvem vil vel ha med Julie? Hun har vel mer enn nok med babyen sin? Heldigvis kjenner klassekameratene mine meg og vet at jeg kan hvis jeg vil, så jeg har både gruppe til deleksamen og bacheloroppgaven.

Økonomi er enda ikke noe problem siden Oliver fortsatt er relativt billig i drift. Jeg får foreldrepenger av NAV tilsvarende det jeg tjente på deltidsjobben min, og jeg får økt stipend av statens lånekasse for utdanning. 

For deg som vurderer å få baby under studier, er vilkårene for foreldrestipend følgende: 

Kilde: http://www.lanekassen.no/Hovedmeny/Stipend-og-lan/Fodsel/Foreldrestipend/Sa-mye-kan-du-fa/

Alder

I Oslo er gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende 30 år. Når Oliver ble født var jeg 20.

Man hører ofte eldre menn som sier at alderen sitter i hodet. Der er jeg både enig og uenig. Uansett hvor voksen jeg føler meg, vil jeg ikke ha samme livserfaringen som en på 40. Jeg kan like vel være mer voksen og reflektert enn en jente på både 25 og 30 år.

På mine 21 år har jeg rukket å erfare mye. Med skilte foreldre har jeg reist mye, og selv om det ikke var direkte tilfellet følte jeg at jeg måtte passe på søsteren min og at hun var mitt ansvar på alle reiser der vi reiste alene. Allerede da jeg var 15 år nektet jeg å la foreldrene mine styre feriene mine lenger. Da hadde jeg jobbet siden sommeren jeg fylte 13 og jeg følte de satt meg i meget dårlig lys ved å dra meg fra jobben nesten hele sommeren og annenhver ferie. Da jeg var 18 flyttet jeg hjemmefra, til storbyen Oslo. Jeg har gått på noen smeller som har resultert i gråtende telefoner til foreldre og stefar, og de er fortsatt gode hjelpere. Før jeg fylte 20 begynte jeg å jobbe på et utested i byen og alledere før jeg var gammel nok var jeg lei av nattelivet i helgene.

Mange sier at de skal vente med å få barn fordi de vil "leve livet". Hvis man mener at livet er over hvis man får barn, er det kanskje best å lå være.

Jeg tror ikke det finnes noe fasitsvar på når man bør få barn. Man føler det litt selv. Med hjertet og fornuften.

Fikk noen spørsmål om Oliver og studiene og da passet det fint med en update.

Utdannelsen
Jeg studerer jo for tiden Markedsføring og salgsledelse på Markedshøyskolen Campus Kristiania. Der har jeg to eksamener og én fremføring igjen på andreåret, pluss et tredje og siste år for å få en bachelor-grad.

Forelesning
Hittil har Oliver vært veldig snill i forelesning. Jeg blir sjeldent lenger enn tre timer i forelesning, men det mest fordi jeg er redd for at han skal begynne å bli grinete. Nå sover han jo bare, og om han er våken sitter han på fanget mitt og er stille med unntak av et nys eller to.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Deleksamen
Vi leverte den 6. mai deleksamen, som med sykehusbesøk helgen før, og en liten baby ble ganske stressende. Jeg og Morten er heldigvis gode under stress og vi har skrevet noen av våre beste deleksamener på under to døgn, så jeg er ikke redd for at vi ikke består. Jeg tror faktisk vi får en ganske grei karakter.

Separasjonsangst
Jeg lider litt av overdrevent morsinnstinkt, og separasjonsangst etter bare en time (det var forferdelig å være på sykehuset og ta masse prøver og undersøkelser når lille Oliver var på rommet med Roar. Spesielt ille var det når jeg kom tilbake og fikk vite at han hadde grått og grått fordi han var sulten og savnet mamma). Hvordan det skal gå med eksamen i juni når jeg ikke klarer å rive meg løs fra Oliver vet jeg ikke, men jeg håper jeg klarer å la Roar passe han de få timene eksamen foregår.

Kontinuasjonseksamen
Går eksamene dårlig (jeg har krav til meg selv på minimum C, men helst B) tar jeg de opp igjen til høsten.

Én framføring igjen
Nå i mai har jeg en framføring i Forhandling og Influencing der vi i en gruppe på tre studenter skal fortelle om påvirkningsvåpenet "Knapphet". Dette er plankekjøring om man har vært i forelesning (noe jeg har), så selve forberedelsene skal nok gå bra. Jeg vet ikke helt hvordan jeg løser det med tanke på selve framføringsdagen og Oliver, men satser på å gå innom Roar i lunsjen med en mett og god Oliver, dra på skolen og fremføre, og så hente Oliver igjen (heia skole i Oslo sentrum). Håper jeg klarer å være borte fra Oliver. Eller så får jeg bare ta han med og håpe at han klarer å være stille de ti minuttene vi framfører. Det burde egentlig ikke være noe problem, men det er litt risky å satse på.

Neste år
Om alt går etter planen fortsetter jeg med studiene neste år. Jeg har snakket med flere av foreleserene, og de stiller seg meget positivt til at jeg skal fortsette. På skolen jeg går på er det små klasser der man har god kontakt med foreleserne. De fleste forelesninger blir lagt ut på nett, så om man går glipp av en forelesning kan man fortsatt se hvilke temaer som ble tatt opp og hovedelementene. Siste halvår av bacheloren min er selve bachelor-oppgaven, noe som jeg tror skal gå greit ettersom det er opp til meg når jeg vil jobbe med det og arbeidstiden kan tilpasses Oliver.

Første pri
Første prioritering er alikevel Oliver, og selv om jeg er veldig innstilt på å klare og fullføre bacheloren vil jeg ikke gjøre det om jeg ser at det går ut over Oliver på noen som helst måte. Han er det viktigste akkurat nå, og man kan alltids ta opp igjen fag. Man kan ikke ta opp igjen Olivers første år.

Gladgutten på t-banen på vei til forelesning

Spør gjerne om dere har spørsmål. Jeg har vært elendig til å svare på kommentarer de første to ukene etter Oliver kom, men nå har det roet seg litt og jeg kan bruke tid på bloggen igjen.:)

Fikk inspirasjon til å skrive litt om hvordan jeg fortalte det til foreldrene mine etter å ha lest andre blogger der folk forteller hvordan de gjorde det.

Å si at man er gravid midt i en bachelor som 20-åring sammen med ungdomskjæresten som man for bare noen måneder siden ble sammen igjen med, var ganske skummelt.

Jeg tror kanskje mamma og stefar André hadde blitt litt mistenksomme allerede før jeg var sikker selv, ettersom vi dro til Spania og jeg kun drakk én øl under hele oppholdet. Det er jo så godt med en kald øl til maten når man er i varme strøk. Jeg visste ikke om jeg faktisk var gravid i Spania, fordi jeg var kun noen dager ‘forsinket’ som kunne skyldes varmen, men jeg var forsiktig uansett.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Når jeg og Roar fant det ut bestemte vi oss egentlig for å vente i 12 uker før vi sa det til noen, men mamma hjalp oss med flyttingen noen uker før, og jeg klarte ikke å la være å si noe. Mamma var noe vanskelig å tyde da jeg sa det. Hun hoppet ikke akkurat i taket av glede med det første. Noe av det første hun sa var “er du sikker på dette, nå?”. Jeg fikk ikke sett reaksjonen til André fordi det ble mamma som sa det til han. Så første gang jeg snakket med han om det var det bare en bekreftelse fra min side at det stemte. Først etter de hadde fått vite om det, kom jeg med en redegjørelse av planene våre fremover.

Jeg fant ut at rekkefølgen burde vært omvendt, så når jeg fortalte det til pappa forklarte jeg at vi hadde en plan bak det, samtidig som jeg fortalte at jeg var gravid. Jeg planla egentlig å si det når jeg møtte han, men det var i konfirmasjonen til Amanda, så jeg klarte ikke å si det i tilfelle oppmerksomheten ble rettet mot meg istedenfor. Amanda er datteren til pappas bestekompis. Så selv om det kanskje var litt feig måte å si det på, sendte jeg han en SMS senere på kvelden. Pappa ble heldigvis glad og jeg tror han gleder seg veldig.

Selv om mamma og André virket veldig bekymret i begynnelsen tror jeg nå at de heller ser fram til å bli besteforeldre, og de har til og med sagt seg villige til å kjøpe det vi trenger av barneutstyr – noe vi er veldig takknemlige for.

Vet ikke hvordan det er vanlig å si det til foreldrene sine, jeg? Noen som har gode forslag eller historier? Jeg tror jeg må spørre litt rundt i familien om hvordan de sa det til foreldrene sine. Hadde vært morsomt å vite. Det er sikkert noen gode historier på lager.

En måte å si det på?:

“Verdens beste”-krus fra http://www.babydesign.no/