I dag var jeg så heldig å være invitert med på frokostevent i forbindelse med åpning av Reimas aller første fysiske butikk i Norge. Flaks hadde jeg også på beliggenheten, for butikken er på Sandvika – bare noen minutter med buss unna der jeg bor.
Etter en hesblesende morgen, der jeg mistet skoen til Konstantin, og måtte gå hele veien hjem igjen fra barnehagen for å lete etter den før jeg gikk tilbake til barnehagen igjen (mitt livsrefreng), ble jeg møtt med denne oppvartningen:
Fordi guttene ble syke allerede første uke i barnehagen har tilvenningen blitt lengre enn først planlagt. De første dagene var de kjempefornøyde og hadde ikke store problemer med at jeg dro. Da de skulle begynne i barnehagen igjen etter å ha vært hjemme på grunn av sykdom en liten uke derimot, var det ikke like greit. Det var snørr og tårer, og de tviholdt på mor. Barnehagen kunne trøste de voksne med at de roet seg kjapt, men det er en fattig trøst når man står der med to små som gråter.
Vi hadde sluttet med smokk utenom soving, men den er plutselig tilbake som en trøst når det føles litt sårt i barnehagen.
Faktisk har tilvenningen blitt så lang at i dag var første dagen uten gråting da jeg dro. Så i dag feiret jeg litt for meg selv på vei til bussen, og krysser fingrene for i morgen.
Guttene har hatt noen “første sko” da de begynte å gå for noen måneder siden, men de har jo ikke blitt brukt kjemepmasse. Små som nettopp har lært å gå trives jo best uten sko. Da de nå skulle begynne i barnehagen måtte vi finne noen sko som tålte litt regn, som puster, og som er enkle å ta av og på – gjerne med borrelås. Når jeg i tillegg har en forkjærlighet for skinnsko virket det som en umulig oppgave. Helt til jeg fant DISSE:
“Kaytan Leather” fra GEOX. Vanntett og pustende membran, skinn OG borrelås! Tror du meg om jeg sier at når jeg kjøpte de var de attpåtil på hele 50%?? Dét hjelper godt på en tvillingmamma-lommebok som må kjøpe to av alt.
Denne uken begynte tvillingene i barnehagen! <Sett inn alle tenkelige klisjeer om tid som går for fort og barn som vokser opp for fort her>. Jeg har hørt mye om tilvenning i barnehage med tvillinger, så jeg var spent. Kom de til å splitte dem? Kom de til å nekte oss å være to foreldre? Kom de til å nekte storebror til å være med å levere eller hente?
Første dagen dro jeg dit med tvillingene alene. Vi avtalte at jeg skulle komme når alle de andre barna sov, slik at de fikk full fokus uten at det ble skummelt med så mange andre barn. Guttene fikk utforske og synes det var kjempestas med masse nye leker. De var på samme gruppe på samme avdeling, og hadde samme kontaktperson under tilvenningen.
Jeg prøvde å gå ut for å legge noen papirer i vognen, og det gikk veldig fint. For at det ikke skulle bli for mye den første dagen hadde de kort dag, og jeg var i barnehagen hele dagen.
Dag 2
Andre dagen skulle de også komme når de andre sov, men denne dagen skulle jeg prøve å dra fra barnehagen, men være like i området. Storebror Oliver var med og leverte (uten at barnehagen sa noe på det) og guttene ble fort varme i trøya. Vi gikk hjem og jeg tok noen timer hjemmekontor mens storebror lekte og pakket til besteforeldrebesøk, før vi kom og hentet etterpå.
Det hadde visst vært ørlite sutring da de innså at jeg hadde gått, men ellers en veldig bra dag. Konstantin begynte imidlertid å hylgråte da han så meg komme, men forsvinne inn bak hjørnet når jeg skulle inn døren, og insisterte på kos når jeg kom inn. Hypotesen er at han kanskje var litt sliten, og kan ha sett meg og trodd at jeg skulle dra igjen da jeg forsvant fra synsfeltet hans. Etter at jeg hadde kommet og han skjønte at jeg ikke skulle dra igjen var han likevel i hundre, og ingen av de ville dra.
Dag 3
Vi trodde her hjemme et øyeblikk at tredje dagen skulle bli siste dag med tilvenning, og vi skulle prøve en lang dag. Jeg leverte sånn passe tidlig, og skulle dra hjem og jobbe samt følge Oliver for å møte Beste, før jeg skulle hente nærmere vanlig hentetid.
Det skulle vise seg å være litt vel optimistisk, for den snørrete nesa Konstantin hadde fått på kvelden etter dag 2, hadde utover dagen utviklet seg til feber og slapphet. Så etter bare et par timer fikk vi en telefon om en pjuskete liten en, som trengte mammaen sin og hvile fra barnehagen.
Etterhvert utover dagen ble Birk syk også:
Så bursdagshelgen min har blitt feiret med to små pjuske ettåringer med sin første smak av barnehagesykdom. Party party!
I morgen holder vi de hjemme for å være sikre på at de blir ordentlig friske, så får vi ta det som det kommer dagen etter.
Noen andre som har hatt små som ble syke allerede under barnehagetilvenningen?
Må bare tipse om dette kuppet jeg gjorde på Ebay her om dagen: Rimelige sitteputer til vogn i bomull med sort/hvitt mønster. Jeg hadde noen andre sitteputer tidligere, men disse var i syntetisk stoff og ble veldig klamme i varmen. Disse er i bomull og kjennes både myke mot huden, og puster bedre.
Når man handler på Ebay er det jo alltid litt gambling hva man får, men disse sitteputene var i veldig god kvalitet, og kostet bare 50 (!) kroner. Veldig rimelig og grei pris. Sitteputene finner du her, men om produktet ikke finnes lengre kan det tenkes at det finnes liknende om man søker på “cotton stroller seat cushion“.
