Jesper Juul, den “internationalt anerkjente forfatteren, foredragsholderen, familietarapeuten og trener/supervisoren som er aktiv i mere end 15 land rundt om i verden”, mener i hvert fall at det ikke finnes noe som heter trassalder. Det er bare foreldre som ikke vet hvordan de skal takle at barnet får egen vilje.
Det er nok ikke bare meg som er skeptisk til at denne trassalderen som. Jeg kan imidlertid si meg enig i at det er veldig lettvint å gjøre som Jesper Juul sier å bare la ungen “klare selv” om de lager oppstyr. Så da fikk Oliver lov til å sette inn i oppvaskmaskinen. Og ta det ut igjen. Og spise på det skitne bestikket – vent hva? Hvem sa at dette var en god ide igjen?
Der kan man ha vannflasken lett tilgjengelig i en egen lomme på utsiden, og det er god plass til matpakken og kanskje et ekstra par sokker eller en ren bukse om han mangler det:
Det jeg imidlertid liker best med sekken til Oliver er sikkerhetslinen som er festet til den. På den måten kan Oliver gå ved siden av vognen på vei hjem, uten at jeg trenger å være redd for at han løper ut i veien:
Som man så vidt ser på siste bilde er det også en klips foran mellom stroppene slik at den ikke sklir av skuldrene noe som også var avgjørende for at jeg valgte denne sekken.
Sekken har jeg kjøpt på Ebay, men man får også tak i sekken på Handysize i Norge.
For en stund tilbake brukte vi gavekortet fra Fame man får med regelmessig i foreldre-blader og gratis-pakker. Sleipe som vi var kjøpte vi ikke noe mer enn gratisbildet som følger med gavekortet. Eller. Roar oppgraderte størrelsen på bildet for 400 kr som bursdagsgave til meg.
Jeg søkte rundt på nettet om hvordan man kunne stryke en voksduk, og fant ut at man ikke kan stryke en voksduk. Rynkene og brettene fra oppbevaring går visstnok ut av seg selv etter tid og bruk. Vel, jeg har ikke tid (og bruk) og fikset det på min egen måte:
1. Føn området du ønsker å rette ut (ikke så stort område av gangen).
2. Stryk hånden din over mens duken enda er varm. Den skal bli litt varm og myk av hårføneren, men ikke så varm at du ikke klarer å stryke hånden over relativt fort etterpå.
Sist gang vi var på besøk hos mommo og gjengen ble det veldig stille fra Oliver og Tikken. Når vi kom inn på kjøkkenet fant vi rakkerne slik. Oliver matet Tikken med mat fra skålen.
I dag har jeg og Roar byttet på å være hjemme med Oliver som har fått sin første omgangssyke fra barnehagen. Jeg skulle nemlig på jobbintervju så Roar kom hjem og tok vare på Oliver når jeg dro dit. Jeg måtte imidlertid gå tidlig hjem fra jobb i går fordi jeg var dårlig, og skulle absolutt utsatt intervjuet i dag, for når jeg kom dit var jeg kvalm og svimmel og de beskrev meg som “stille og forsiktig”. Stille og forsiktig. Folk som kjenner meg vet at jeg er pratsom, utadvent og ikke redd for å si meningen min. Huff. Og flere ganger måtte jeg kvele kvalmen og fikk tårer i øynene. For alt jeg vet trodde de at jeg “knakk” under presset. Uten at det var noe stort press utover at det var et jobbintervju. Huff. Jeg lurer på om det går an å forklare situasjonen og spørre om de har mulighet til å møte meg igjen når jeg er frisk igjen. Selv om man får vel sikkert ikke slike “second chances”.
Oliver derimot er overraskende fornøyd til å være syk. Risbolle fikk han også.
