Babyene er fortsatt i magen

Jepp. Ingen forandring enda. Har vært inne på kontroll og siden CTG’en så bra ut får de bli der inne enda litt til. Jeg skal inn igjen til enda en CTG i løpet av uken for sikkerhetsskyld, men alt tyder på at de kan bli inne til neste uke. Neste uke er uke 37 – så da er de ikke lengre premature! Nå som jeg har kommet så langt håper jeg på å ha de inne til da, og at vi kanskje slipper noen av “startproblemene” premature kan ha. 


Rutinert CTG’er

 

Ingen babyer enda

Etter nesten fem timer på Ullevål i går ble det til slutt ingen babyer. Jeg kom først inn til blodtrykk og ultralyd, så var det rett på CTG for å sjekke aktivitet og fosterlyd.

Ferdig med første runde på CTG var de fortsatt ikke helt sikre på om de ville sende meg hjem av sikkerheten til den minste. Jeg ble derfor sendt på “lunsj” i håp om at han minste skulle kvikne litt til etter mat og hvile.


Utsikten min store deler av dagen
 

Etter mat og hvile ble jeg koblet på igjen. De første målingene var ikke tipp topp, så de ville gjerne ha meg koblet til enda litt til. Dagen ble deretter fylt med “dette ser jo bra ut dette!” og “hmm… Jeg tror kanskje ikke du kommer til å bli sendt hjem i dag…” om hverandre. 


Spennende tirsdagsaktivitet… 

Etter noen timer og litt av og på fra jordmødre og lege fikk jeg til slutt dra hjem igjen. Litt rar situasjon. En del av meg hadde jo innstilt meg på at de skulle komme i går basert på tilveksten og aktivitetsnivået til den minste, men like vel føltes det som jeg “vant” en uke til. Hvis de blir født nå må jeg jo mest sannsynlig bli på sykehuset til midten av mai uansett, som hadde vært uke 37 av svangerskapet. 

Så da får vi se neste uke, hvis ikke det skjer noe av seg selv innen da 🙂 

 

#gravid #tvillinger #mammablogg

Fødebagen (til babyene)

Jeg har tidligere skrevet om innholdet i fødebagen til mor. Fikk ikke med alt på bildet, så her er noe av det jeg har pakket til babyene i den berømte “fødebaggen”, eller sykehusbagen: 

SAMSUNG CSC

Kort oppsummert: 
– Hjemreiseantrekk til babyene (Begge ytterdressene er faktisk arvet. Den ene er en fleecedress fra HM som jeg vil gjette er kjøpt en gang på 90-tallet så vidt jeg kan se, som vi har arvet av min tante, og den andre er dressen Oliver brukte da han var mindre. Arvetøy er gøy!)
– Bamser som lukter mamma og pappa (vi har hatt dem med oss i sengen siden de ble kjøpt)
– Ekstra skift til babyene

Endinger siden sist
– Har med litt ekstra klær til babyene. Hvis de kommer før uke 37 må vi med stor sannsynlighet bli der noen uker ekstra til de er “full term”. Jeg synes det er hyggelig med egne klær, og ikke bare de man låner på sykehuset. 
– Har ikke med bleier siden man får dette på sykehuset/barselhotellet
– Tar ikke med babypledd – dette får man uansett låne på sykehuset. Dette får eventuelt Roar komme med hvis babyene kommer mye tidligere enn uke 36/37. 

 

Vurderer forøvrig å pakke med PC som en del av “siste liten”-oppakningen. Vet forøvrig ikke om jeg rekker å i det hele tatt åpne den med to som kommer. Med Oliver hadde jeg tid – og tror faktisk Roar kom med den dag 2 eller noe på barselhotellet for Oliver sov jo nesten bare hele tiden. Jeg tenker at det kanskje kan være greit med muligheten om man skulle få noe tid til overs? 

Noe mer man bør tenke på til de små? 

 

#gravid #mamma #mammablogg #fødebagen 

Fødebagen (til mor)

Her om dagen hadde jeg så mye kynnere at jeg tenkte at “nå skjer det” – så jeg pakket fødebagen for sikkerhetsskyld. Heldigvis kom ikke tvillingene enda, men dette er det jeg har pakket med i sykehusbagen: 

SAMSUNG CSC

Kort oppsummert: 
– Ammevennlige klær
– Amme-BH og ammeinnlegg
– Toalettmappe og leppepomade
– Bæresele/-sjal 
– Litt proviant 
– Kamera og lader 

 

Ting jeg ikke har med, som jeg hadde med sist
– Eget toalettpapir (som om jeg hadde kjent forskjell) 
– Blader og lektyre (som om jeg hadde hatt tid) 
– Varm brus (som om de ikke har brus på Ullevål) 
– iPod (knis, tenk at vi hadde separat mp3-spiller før Spotify)
– Notatblokk og penn (wft? Why?)

Ting jeg har med denne gangen som jeg ikke hadde med sist: 
– Fragmin (fordi jeg er et spesielt lite snøflak som trenger blodfortynnende etter fødsel) 
– Briller (i tilfelle linser blir noe herk) 
– Bæresele (sier bare “kengurumetoden”) 
– Hold-in truse (fordi jeg tror det hadde vært digg for pløsemagen)

 

Jeg tror jeg skriver et eget innlegg om hva jeg har med til babyene. Siden vi mest sannsynlig må være der noen uker i tilfelle de kommer før uke 37, har jeg med bittelitt mer til dem denne gang. 

Noe jeg har glemt? 

 

#mamma #fødebagen #gravid 

Bytte fødeplass og sykehus under graviditeten?

Har du fått tildelt fødeplass, men angrer deg og vil bytte? Kanskje har du flyttet, eller noe annet har gjort at du ønsker å bytte fødested? Her er min historie om da jeg ville bytte fødeplass. 

Processed with VSCOcam with f2 preset
 

Da jeg fant ut at jeg var gravid valgte jeg Bærum Sykehus som fødeplass. Vi fikk innvilget fødeplass og alt var fryd og gammen – helt til vi fikk vite at det var to der inne. Det at det er to er det ikke noe galt med, men Bærum Sykehus har ingen prematuravdeling. Tvillinger kommer gjerne 2-3 uker før ordinær termin, og hvis de ikke har kommet innen uke 38 blir man satt i gang. Jeg fikk dermed tildelt Drammen Sykehus som alternativt fødested.

 

“Drammen??”

Det høres kanskje ikke ut som verdens undergang for de fleste, men jeg har hatt angst for å føde siden fødselen til Oliver, som er en av grunnene til at vi ikke har flere barn. Jeg ville bare ikke føde igjen. Vi klarte oss med ett barn, så lenge jeg slapp å føde igjen. Egentlig hadde vi slått fra oss tanken på flere barn helt, men etter nesten syv år overkom jeg frykten nok til at vi bestemte oss for å prøve. 

Så da satt vi der, da. Med fødeplass på et sted jeg aldri har vært, og aldri kom til å være innom før selve fødselen. Alle kontroller skulle fortsatt gjennomføres i Bærum. Siden vi bor i Oslo-delen av Bærum ved t-banen har vi ikke bil. Familie og støtteapparat bor i Oslo eller nord for Oslo. Drammen føltes kjempefremmed. 

 

Liten sjanse

Det som skulle være et “vanlig” svangerskap slik jeg kjente det litt fra før, ble plutselig snudd på hodet. Det at det var tvillinger kom med en rekke konsekvenser, og det ballet bare på seg. Jeg ble nødt til å ta blodfortynnende sprøyter hver dag på grunn av arvelig anlegg, komme inn til kontroll hver/annenhver uke, sykemelde meg lenge før jeg egentlig ville selv, samt potensielt føde på et helt fremmed sted. Normale Julie hadde taklet dette lett, men for den Julie som gruet seg så inderlig til fødsel ble det for mye å svelge. Til slutt fant jeg ut at jeg måtte snakke med helsesøster. Hun sa at det dessverre var liten sjanse for å få byttet fødested så sent som i uke 24, men at hun kunne legge inn en søknad for meg. Jordmor kunne på kontrollen uken etter bekrefte at det var liten sjanse for å få byttet, og at det gikk både på hvilket sykehus man først hadde valgt, men også på fylkesgrensene. Helgen brukte jeg på å “peppe” meg selv og prøve å overbevise meg selv om at jeg bare måtte takle dette også. 

 


 

Gladnyheten 

Etter en liten uke fikk jeg en telefon fra Ullevål Sykehus. De hadde mottatt søknaden og jeg hadde fått innvilget plass. – Innvilget? Jeg var i ekstase! Det var som om jeg ble flere kilo lettere. En ting som for mange kan virke som en bagatell var en kjempeseier for meg. Så det er mulig å bytte fødeplass, selv om det kan virke som det ikke er hverdagskost. 🙂 

 

 

#gravid #tvillinger #mamma

Fullt på fødestuen, tilbake igjen i kveld

Jordmoren likte ikke helt å sende meg hjem siden jeg hadde så mye rier og vannet har gått, men det er fullt på fødestuen. Siden jeg ikke hadde så mye åpning, så ble vi enige om at jeg skulle prøve å dra hjem og komme tilbake innen klokken ni om riene ikke ble kjempevonde eller det skulle skje noe annet.

Det var en helt syk følelse når vannet gikk. Ikke nok med den fysiske følelsen av at vannet gikk, men den enorme lettelsen. Jeg lå og gråt i natt fordi jeg har en intens angst for å gå over termin. Jeg føler at jeg ikke har noen jordmor eller lege som bryr seg og når jeg leste at man skal til kontroll en til to ganger i uken etter termin, klarte jeg ikke å tenke på annet. Det hjelper ikke at sjansen for fosterdød øker signifikant etter uke 41 heller (jeg er jo 41 uker på vei i følge menstermin). Så når vannet gikk fikk jeg gledestårer i øynene.

Det er så deilig å vite at nå blir jeg mamma innen to dager, ettersom hvis jeg ikke får pressrier innen tirsdag morgen så setter de igang fødselen, siden vannet har gått.

Nå skal jeg ta meg en lang varm dusj og prøve og jobbe meg gjennom riene som kommer vondt og regelmessig. Håper jeg kan oppdatere dere med at jeg er mamma om ikke så alt for mange timene.


Man kan vel nesten ikke klage på å få sitte her og jobbe seg gjennom riene istedenfor på et sterilt sykehus. Lurer på om jeg skal ta ut sakkosekken og sette meg i den. 

Sliten og ikke noe søvn

I natt har jeg sovet elendig. Sammentrekningene har ikke gitt seg, men heller ikke blitt sterkere. Plutselig kan de gi seg i to-tre timer, og så kommer de igjen. I dag tidlig var jeg så trøtt og sliten at jeg begynte å gråte fordi jeg ikke fant to like sokker.

Jeg blir gal. Vil bare at babyen min skal komme nå.

Akkurat nå har jeg bare kynnere. Der er så utrolig deilig med litt pause, men blir litt skuffet når de går over i kynnere også, for da ser jeg for meg at fødselen er flere dager, om ikke uker fremover i tid.

Legen fikk ikke sjekket leie på babyen på kontroll i går, for hadde så mye kynnere, så han spøkte med at jeg fikk dra hjem og løpe litt i trappene, så kanskje fødselen begynte. Nå sitter jeg faktisk å vurderer det, for jeg er helt ødelagt i ryggen av sammentrekningene.

Jeg har ikke noe bra bilde til dette blogginnlegget, for da blir det enten av sengen min eller TVen, men denne stripen får meg til å smile selv om jeg er sliten og har vondt: