Om å gråte seg til fødsel

Jeg leste en artikkel om facebook-gruppen "Ikke la Gravide gå mer enn 7 dager over tiden ", og tenkte å komme med mitt syn. Jeg har ikke opplevd noe så fryktelig som mange av kvinnene på gruppen, men jeg har vært livredd for å gå over termindato. En del av meg er overbevist at det var min frykt for overtid som satte igang fødselen.

Mitt forhold til det norske helsevesen
Det norske offentlige helsevesenet har aldri vært min venn. Hele livet mitt har jeg følt meg som en hypokonder om jeg tar kontakt med fastlege eller legevakt, noe som har ført til at jeg venter så lenge med å dra til legen at ting forverrer seg. Heldigvis tar de meg alvorlig når jeg kommer og er så dårlig og nedsatt at jeg må legges inn.

Tanken på å gå over termin
Natten et døgn før termin gråt jeg. Tanken på å gå over temindato knuste meg. Hva kom til å skje med meg og babyen om jeg gikk over termin? Jordmødrene på helsestasjonen hadde ikke tid til meg på grunn av baby boom, og fastlegen min bryr seg bare ikke.

Helsekort uten nødvendig informasjon fra lege
Ca en måned før termin var jeg på Ullevål med premature rier. Der fikk jeg vite at helsekortet mitt var mangelfullt. De sa ikke hva som manglet, men jeg tok det opp med fastlegen min på neste kontroll. Fastlegen min så da på helsekortet og avviste at det var noe som manglet. På grunn av at helsekortet mitt ikke var utfylt riktig med info om at blodprøvene var negative for sykdommer måtte jeg, Roar og den nyfødte babyen min ligge på isolert rom etter fødselen med skilter om "høy smittefare".

Ingen bryr seg
Ikke nok med at jeg bekymret meg over høyere sjanse for dødfødsel, men jeg gikk med en følelse av at ingen brydde seg. De siste årene jeg har bodd i Oslo har jeg gått til privatlege. Hos privatlegen har jeg blitt behandlet som en prinsesse, og de har ikke avfeiet meg om jeg er bekymret. Selv om jeg er student og derfor ikke betaler mye mer enn egenandelen hos en offentlig lege, har de alltid tatt meg imot med åpne armer og hjulpet meg. Ikke som en vare på et transportbånd, men som et menneske som trenger råd, hjelp og trøst.

Siden det er gratis å gå til fastlege når man er gravid gikk jeg dit og brukte hundrelappene vi sparte på babyting. Det angrer jeg på i dag.

Såre tårer
Roar ble vekket flere ganger av at jeg gråt. Han prøvde forgjeves å trøste meg. Tankene om å måtte vente og vente på legetime, om å prøve og få legen til å fylle ut helsekortet mitt riktig, om å prøve og få legen til å late som om hun bryr seg, om å vente på å bli sendt videre til enda en jordmor som ikke heller hadde tid til meg – alle tanker på overtid gjorde meg kvalm. Jeg følte meg redd og alene. Som om ingen i helsevesenet ville ha noe med verken meg eller babyen min å gjøre.

Så gikk vannet mitt og jeg var så lykkelig som jeg aldri hadde vært før…

Oliver ble født et kvarter før termindato.

I dag
På Ullevål ble vi godt tatt vare på, og jeg kommer alltid til å huske legen som hjalp oss gjennom en ganske dramatisk fødsel. Nå går jeg og Oliver til helsestasjonen der verdens hyggeligste sykesøster passer på og bryr seg om oss. Min neste legetime er tilbake hos privatlegen jeg gikk til før, og jeg kan endelig puste gjennom nesen. Når jeg fikk brystbetennelse to uker etter fødsel var jeg ikke bare enda en hypokonder som ringte legevakten eller en pasient som skulle fortest mulig ut av Ullevål, men ble lagt inn på kvinneklinikken til de var sikre på at jeg ble frisk med antibiotikaen de sendte med meg.

Jeg skal uansett ikke gå til offentlig lege neste svangerskap, og jeg håper den gravide har mer å si på tiden etter termindato enn vi har nå.

Hva synes dere om at man ikke regnes som "overtidig" før man har gått to hele uker over termin? Burde gravide ha mer å si, eller er gravide bekymret for ingen ting?

Bildesmykke – harry eller fint?

Dette kom til meg i posten i dag. Jeg synes disse smykkene er så utrolig fine.

Jeg har ikke sett så mange med smykke med ungen sin/kjæresten sin rundt halsen. Er jeg harry som synes dette er så utrolig fint? Hva har jeg gått glipp av?

Dette smykket er lengre enn det forrige jeg kjøpte, så dette ser ut som et vanlig hjertesmykke med langt kjede på avstand.

Benken ferdiglakkert

Tada!

Jeg trodde dette skulle bli et langvarig hobbyprosjekt med pussing og lakking og styring, men ble ferdig på under to timer. Og det inkludert pause mellom slagene. Lakken var visst hurtigtørkende, og hakkene i benken var ikke så alvorlige som jeg hadde trodd. Nå har jeg nesten litt dårlig samvittighet for at jeg ikke insisterte på å betale for den.

Jippi! Gratis benk/nytt hobbyprosjekt

Vi var på Ikea for en stund tilbake og kjøpte stoler til den nye spisebordet/biljardbordet vårt.

Slik ser de ut:

Forrige uke fikk jeg endelig tid til å skru de opp, og de er for høye! Og jeg har jo så klart mistet kvitteringen. Så jeg måtte ringe Ikea og spørre om jeg fikk bytte de likevel. Det skulle visst gå bra, så nå skal jeg bytte til disse:

Og så tenkte jeg å ha denne benken på den andre siden av bordet:

Den koster egentlig 500 kroner på Ikea, men jeg fant den på finn.no for bare 200 kroner. De som skulle selge den fant ut at den var full av hakk og småskader når de tok den opp fra kjelleren, så jeg fikk den gratis. Det var kjempehyggelig synes jeg! Så nå skal jeg pusse den og lakkere den i samme farge som stolene. Da blir det benk på den ene siden, og stoler på den andre siden. Jernia her har søndagsåpent så nå skal jeg ut og kjøpe sandpapir!:)

Statementsmykke for mødre

Store ringer, smykker og øredobber er jo det hotteste tilbehøret om dagen. Når jeg skulle løfte opp OIiver hadde jeg ingen steder å ha smokken hans (som han spytter ut så fort jeg ser bort), så jeg tok den på fingeren:

Dette må jo være det ultimate statementsmykket. Hva slags statement kommer man med om man går rundt med en kjempestor ring verdt flere tusen? "Jeg har for lite fornuftig å bruke pengene mine på"? Nei, denne "ringen" kan man kalle en statement.

Hårfargen før og etter graviditet

Under graviditeten endret hårfargen min seg. Jeg synes det var en ganske drastisk forandring. Det kan ha litt med at jeg tok solarium regelmessig før, og håret mitt blir ganske lyst av solen. Jeg har jo ikke tatt sol på nesten et halvt år nå. Jeg ser forskjellen veldig på profilbildene mine på facebook.

Her er den naturlige hårfargen min før:

(Jeg hadde spist et grønt drops, derfor tungen)

Og slik er hårfargen min nå:

Hvor ble mine gyldne lokker av?

Noen andre som ser forskjell?

Dåpslokalet er opptatt og Oliver er ikke nyfødt lenger

Åh, jeg er så dum som ikke ordnet dette før Oliver kom. Nå er jo selvsagt lokalet opptatt alle helger som det passer for oss å ha dåpen. Den eneste helgen de har ledig er helgen da begge besteforeldreparene til Oliver er utenlands, så det er uaktuelt å ha det da.

What to do? Noen som vet om festlokaler på Oslo vest?

Oliver har også vokst fra str 50 i klær. Så nå er han en størrelse 56. Store gutten min ♥


Mamma har gått opp til str M og Oliver har gått opp til str 56. Her vokser vi både i bredden og i høyden.

Gi tilbake lommeboken min!

Kan den som rakk å ta lommeboken min innen jeg gikk tilbake for å finne den gi den tilbake til meg?

Jeg trodde virkelig man kunne stole på at folk ringte til eieren eller ga lommeboken til nærmeste kiosk om man fant den. Hva skal man med et studentkort, et studentmånedkort som ikke funker om du ikke ser ut som meg og usle 300 kroner? Kortene mine skjønner jeg at folk vil ha. Kanskje bestille seg en sydentur på visaen min. Bare kjipt at jeg sperret det med en gang jeg innså at noen hadde tatt det med seg.

Jeg gråter litt inni meg. Enda godt jeg og Roar har felles økonomi og han nettopp har fått lønn sånn at vi ikke var avhengige av mine penger. Det er fortsatt surt å gå uten bankkort til jeg får bestilt nye, da. Hvorfor mister man alltid kortet i helgen?

Æsj.

Håper det er en søt liten jente som fant den og kommer hjem til moren sin og bare "se hva jeg fant, mamma" og så sier moren "Oisann. Stakkars Julie som har mistet lommeboken sin. Skal vi se om vi finner  nummeret hennes i telefonkatalogen?" og så svarer jenta "Ja! Akkurat som detektiver!" og så ringer de senere i dag og bare "vi har funnet lommeboken din, vi". Så kunne den lille jenta fått de 300 kronene som finnerlønn og lært at det lønner seg å være ærlig.

Sukk.

Det er enda godt jeg har denne lille krabaten som kan trøste meg:

Rabbids – for de passe gale

I dag fikk jeg mast til meg dette spillet av Roar:

Det handler om noen gærne "kaniner" som vil til månen. De har funnet ut at de skal samle sammen masse ting for å lage en haug som de kan klatre på for å komme dit. Først må man samle xs stuff som man gir til en rabbid som spiller tuba og så noen xl stuff som man må putte i do (logisk, ja?).

Man kan male rabbidene og forme hodene deres med skrutvinge. Her er de som jeg og Roar spraymalte:


Ser dere hvem det er?

Jeg liker vanligvis ikke tv- og dataspill, men det var en kaninliknende sak med stringtruse på coveret og da var jeg solgt. Jeg synes det var kjempemoro, men kanskje for spesielt interesserte som finner tubamusikk og rabbids i stringtruse som putter ting i do morsomt (yey).