På grunn av varmen og tørken har vi i det siste lekt på baksiden av bygget. Vi har en egen hageflekk på forsiden, men siden det er sol der fra tidlig om morgenen, til utpå ettermiddagen har vi rett og slett måttet ta en pause fra den siden av bygningen.
Guttene klager imidlertid ikke, for på baksiden av huset er gresset faktisk grønt. Det ser man ikke så ofte i Bærum om dagen. Vi har imidlertid ikke noe inngjerding på den andre siden, så når de løper i hver sin retning er det bare å løpe etter og prøve å samle de. Da kjenner man at man har tvillinger!
(Tips til å fikse en gul, uttørket plen tas gledelig imot!)
En av tingene jeg stadig tar meg selv i, er at jeg ikke er så flink på å skrive ut fysiske bilder av ungene. Dette gjelder både Oliver og tvillingene. Jeg poster en hel del på bloggen og Instagram, og noen ganger ser jeg tilbake til et bilde og tenker “hvorfor har jeg ikke dette i et fotoalbum et sted?”.
Vel, nå har jeg det! Jeg har nemlig gjort Instagrammen min til bok med appen Chatbooks. Så jeg tenkte jeg skulle dele min erfaring:
Først og fremst ble det veldig mange bøker da jeg først åpnet appen. Jeg begynte å legge ut bilder på Instagram da Oliver var i underkant av to år, så min første bok er faktisk fra starten av 2012. Her kunne jeg velge å få (og betale) for alle bøkene mine i ett, eller få de månedsvis fremover. Fordi jeg ikke ville ha en stor engangsutgift og i tillegg betale toll oppå det hele valgte jeg heller en i måneden. Etter min erfaring var dette en god løsning for meg som ikke fyller 60 bilder på en måned, for jeg har nå “tatt igjen” min egen feed, og hver bok jeg nå mottar er de siste fra feeden min.
Noen av bøkene mine:
Bøkene får jeg hver måned, eller så fort jeg har nådd 60 bilder (det er 60 sider i hver bok). Alt gjøres automatisk, så man slipper å redigere eller lage fotoboken, men man kan ekskludere bilder og endre teksten om man vil. Alt følger jeg med på via Chatbooks-appen, men man kan også følge med i en vanlig nettleser:
Bruker du denne linken får du nå $10 rabatt på første ordre, og jeg får rabatt på min neste ordre. Ingen spons, bare vanlig venne-link 🙂
Så nå kjenner jeg at jeg instagrammer mer for meg selv. Er dette et bilde jeg vil ha å se tilbake på om noen år? – Få det ut på Instagram!
Har du gjort Instagram, blogg eller annet til bok? Hvilken tjeneste brukte du?
Forrige uke skulle jeg ta noen bilder av piratene på det nye sjørøvershowet til Barnas Båt, og heldig som vi var så ble både min og Roar sin søster med på turen. Her er et lite bildedryss:
Tvillingene får stadig større rekkevidde, og skapet der vi har hatt vaskemidlene er ikke lenger trygt nok. Dermed ble denne metallbøtten en god redning for å samle vaskemidler og -børster:
(Se så nysgjerrig liten type i kanten av bildet!)
En firkantet bøtte/boks i metall med håndtak kjøpt på Kremmerhuset. Vi fikk akkurat plass til alt, og den passer fint på øverste hylle i skapet.
Konstantin har fått seg ny favorittplass etter at vi tok i bruk en av storebrors gamle lekekasser i stuen: Nemlig midt oppi lekekassen!
Det er lekekassen vi bruker til bamser, så det er jo egentlig forståelig nok. Virkelig et mykt og lunt oppholdssted. Metallkisten ble i sin tid kjøpt på Søstrene Grene, og har vært med på to flyttinger, så det er litt moro at den har kommet til nytte igjen.
Blir man noen gang lei av hyggelige pakker i posten? Min hypotese er; Nei, det gjør man ikke.
Som ambassadør for Nivea får jeg stadig vekk hyggelige overraskelser i posten med nye, eller kjente klassikere fra Nivea som jeg kan teste. Den seneste pakken inneholdt følgende:
Denne leppepomaden ble jeg ekstra glad for, for har faktisk lett etter denne på butikken:
Den lukter så godt! Litt som bringebærgodteriet fra barndommen.
Det andre som jeg er ekstra gira for er CC Cream fra Q10. Jeg har jo lenge tenkt at jeg kanskje bør begynne med krem for litt mer voksen hud, og jeg elsker jo produkter som gjør flere ting på en gang. Fuktighetskrem med farge i appellerer derfor veldig til meg. To fluer i en smekk:
Jeg vurderer å supplementere med Q10 sin Pore Refining Cream som skal funke til blandingshud.
Og helt til sist kan jeg jo ikke unngå å nevne denne søte og praktiske versjonen av klassikeren Nivea Creme som passer perfekt i vesken eller stellebaggen:
Både den og lip-butteret blir nok faste følgesvenner i vesken.
Ettåringer er innovative vesener. Her om dagen hadde vi den ene bilstolen i stua, og tror du ikke guttene klatret oppi så fort de fikk muligheten? Den var populær som både vippestol/gyngehest og oppbevaring av leker.
Det er sikkert et tips veldig mange drevne MME-mammaer allerede har gjort selv, men for meg tok det flere måneder før jeg fant ut av denne smarte måten å oppevare morsmelks-pulver. Her hjemme har vi jo ikke vært storforbrukere av morsmelkserstatning ettersom jeg har fullammet, men vi ga Birk litt MME ved siden av til han bikket 3 kg. Da jeg sluttet å amme for en måneds tid siden gikk de også over til å få en flaske MME på kvelden istedenfor å bli ammet. Da hadde jeg bare pulveret i posene de kom med, eller i disse matboksene fra Clas Ohlson (som akkurat har plass til én pose pulver) om vi var på turer over et døgn. Men så fant jeg denne metallboksen fra NAN på Meny da guttene var noen måneder gamle:
Jeg har jo tidligere bare sett bort fra disse boksene fra NAN fordi de er betydelig dyrere enn det andre pulveret, men så fant jeg ut at en slik rommer akkurat én pose NAN-pulver. Kanskje ikke så rart, siden det er Nesté NAN begge deler, men jeg koblet det ikke med det første. Så da kjøpte vi én boks av denne (og blandet 50/50 med vanlig melkepulver i tilfelle magen deres skulle venne seg til “Sensilac” til det var drukket opp, og brukte deretter denne som oppbevaring.
Nå bruker jo ikke guttene MME så mye lengre, men jeg tenkte jeg like vel kunne tipse om det. Denne boksen er også betydelig enklere å hente pulver ut av denne boksen enn fra posen.
Jeg har jo helt glemt å legge ut bilder fra guttenes ettårsdag. Det var ikke fullt hus, for et par besteforeldre var bortreist, en tante var på jobb, og Roar hadde glemt å be søsteren sin og datteren. For en party-komite. Men ett par oldeforeldre fra Trondheim, og ett par besteforeldre fikk med seg kakeknusingen. Folk som ikke rakk innom selve bursdagen kom jo også innom noen helger før og etter.
Akkurat som Oliver fikk da han var ett år, fikk også tvillingene egen bursdagskake på ettårsdagen sin:
Med to små kakeknusere burde jeg jo skjønt at jeg skulle tatt enda flere bilder enn jeg gjorde, for i overkant av 90% av bildene er enten skurrete eller 1-2 bursdagsbarn blunker.
