Sist vi skulle bytte ut sofaen brukte jeg lang tid på å undersøke ulike sider for å finne en sofa jeg likte. Det skulle være en sovesofa, men fordi den skulle stå midt i leiligheten vår ville jeg jo gjerne at den så grei ut i tillegg. Til tross for at siden hadde litt ymse brukervurderinger lot vi tvilen komme siden til gode og endte med Furniturebox.no. Så jeg tenkte jeg skulle komme med våre erfaringer.

Her er oppsummeringen av historien:

Vi valgte en sovesofa, og ble informert om at leveringen skulle ta 4-6 uker. Ukene gikk og vi fikk ingen info om levering, verken på mail eller info inne på bestillingsoversikten. Etterhvert fikk vi se på bestillingsoversikten vår inne på Furniturebox at sofaen skulle komme først 7 uker etter bestilling. Vel, selv om vi hadde håpet at den skulle komme nærmere 4 uker etter, og ikke en uke etter de “inntil 6” ukene, så tenkte vi at “ja, ja, da kommer den i hvert fall”, så en liten uke før sofaen skulle komme så la vi ut den gamle sofaen vår på Finn.no. Vi hadde tross alt en leilighet som ikke hadde plass til 2 sofaer, så det var litt krise om sofaen kom på døren uten at vi hadde plass til den.

Det skulle vi ikke gjort. Like etter vår egen sofa var gitt bort, så får vi beskjed om at sofaen er ytterligere forsinket. Litt fortvilet spør jeg hva vi skal gjøre i mellomtiden, og Furniturebox kommer med dette tilbudet:

Så på en sofa til kr 7000, om vi måtte vente i 21 (!) dager ekstra, i tillegg til de 42 dagene maks estimert leveringstid, så skulle vi få den lukrative summen av kr 175 kr… I gavekort!

Så der satt vi da… På gulvet. Og lurte på hva vi skulle gjøre.

Etter å ha ventet 8 uker på sofa, hvorav to av disse var uten den gamle sofaen vår, fant vi ut at vi heller ønsket å heve kjøpet. Å heve kjøpet gikk heldigvis greit nok, men om man hevet kjøpet fikk man ingen kompensasjon for at man hadde sittet uten sofa i mellomtiden.

Så om kvaliteten var noe god? Det aner jeg ikke. De hadde et fint produktbilde, som forøvrig er de samme bildene som Chilli.no og Trademax.no bruker (som også stadig vekk ber meg skrive sponset innlegg for dem, men insisterer på at jeg ikke skal bestille fra dem, men bare skrive ukritisk med bilder fra nettsiden og få betalt).

Men noe produkt fikk vi aldri. Og det virker som vi ikke er de eneste:

Så om du ikke har masse penger til overs, tid til å purre på produktene dine, pluss en masse tid til å vente på produktet, samt potensielt sitter igjen uten det du bestilte og uansett må bestille fra et annet sted uten noe kompensasjon for all ventingen; Så styr unna Furniturebox.no.

Har du erfaring med Furniturebox? 

Nå skal jeg komme med tidenes rareste, men beste tips for avising eller avriming av fryser; Bleier.

Nei, jeg tuller ikke. Vi har nylig solgt leiligheten vår, og har dermed vært gjennom en full nedvask av gammel bolig, inkludert av-ising av både fryser og kjøleskap. Idet jeg skal begi meg inn på å smelte, og hakke og banne og sverte for å fjerne isen som har bygget seg opp i fryseren spør svigermor om jeg har noen bleier. BLEIER? Tenker jeg, og lurer på hvordan jeg skal fortelle mannen min at svigermor offisielt har gått fra vettet. Hva skal dama med bleier?

Det viser seg at svigermor ikke er gal. Tipset er så genialt som det er enkelt: Legg bleier i fryseren, skru av, og la jobben gjøre seg selv. 

Bare SE på denne helten av en bleie på bunnen her (i etterpåklokskapens navn burde jeg ha lagt to i bunnen, men det gikk jo forsåvidt bra):

Det ser jo fasken ikke smart ut, men shit det funker. Ikke en dråpe vann havnet utenfor kjøleskap eller fryser, og bleiene gjorde hele jobben. Rett og slett den beste måten å av-ise fryseren på!

Barna fikk noen fantastisk fine jakker fra Wheat av morfar til jul. Uheldigvis var det den størrelsen de holdt på å vokse ut av; men heldigvis hadde morfar lagt med kvittering. Turen gikk dermed til Barnas Hus for å bytte størrelse. Da vi kom dit fant vi ut at Wheat var på 30% rabatt – og siden morfar hadde kjøpt jakkene til fullpris hadde vi penger til overs etter byttet av størrelsesmodell (veldig god service av Barnas Hus – her kunne de bare byttet størrelse, men de ga det lille ekstra!).

Det jeg ikke egentlig planla var å bruke pengene til overs på enda et sett med jakker! Butikken hadde nemlig 50% på jakker fra sitt eget merke Reflex, og jeg falt helt pladask for disse stilrene barne-anorakkene:

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Fantastisk fine, vinterforede anorakker, og til min store overraskelse; Vind- og vanntette! I hvert fall nok til snø og lett regn.

Anorakkene har glidelås bak i motsetning til voksen-anorakker som ikke har glidelås, så av- og påkledning går som en drøm:

Reklame | Merkelapper levert av Lappeliten.no, men ærlig omtale

Her om dagen fikk jeg et spørsmål om jeg ville prøve navnelapper fra Lappeliten. Jeg hadde da allerede lagt et innlegg om merking av hjemmestrikk til publisering, så jeg tenkte først at det ikke var nødvendig, men så tenkte jeg at det var en gylden mulighet til å se hvordan slike merkelapper funker i forhold.

Først var jeg en smule nonchalant. Merke klærne til barna? Holder det ikke med tekstiltusj? Men det tok ikke lang tid etter jeg fikk de i postkassen før stemningen i heimen var litt mer som dette:

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Spesielt fort begynte jeg å bruke de bittesmå merkelappene. Gamlebarnehagen til guttene har nemlig norgesrekord i å miste guttenes smokker, til tross for at de henger fast i en navnemerket smokkesnor ved levering, så ALLE smokkene i huset fikk merkelapp på seg.

De fleste av klærne guttene brukte i barnehagen var imidlertid i barnehagen allerede, men jeg fant en genial løsning (om jeg må si det selv) på hvordan alltid ha merkelapper i bakhånd:

En liten tøypose med lapper i! På den måten kunne jeg raskt merke klær om jeg kom over noen i barnehagen som manglet lapp.

Jeg testet også strykelappene (med en rettetang må vite; hvem har vel tid til å finne frem strykejernet?):

Det gikk jo forsåvidt fort og greit det, men jeg har imidlertid ikke tålmodighet til dette når limet på de andre var så bra. De med lim på kunne man feste på merkelappene som allerede fantes i klærne, og sitter overraskende bra.

Konklusjon: Var jeg litt rask til å avvise merkelapper? Absolutt. Har de noe for seg? Vel, om du (som meg) har opplevd at tekstiltusjen mang en gang har blødd utover, eller at verken navn eller telefonnummer ble like vakkert som du planla; Ja. Ja, de har noe for seg.

Super-rask og enkel merking av klær. Jeg gir meg.

P.s. Merkelappene har ikke trykkfeil altså – jeg har bare sensurert navn og telefonnummer. 😉
P.p.s. Jeg har ikke prøvd å vaske klærne på hardere vask enn ullvask, fordi ungene bare går i ull om dagen.