Jordmoren likte ikke helt å sende meg hjem siden jeg hadde så mye rier og vannet har gått, men det er fullt på fødestuen. Siden jeg ikke hadde så mye åpning, så ble vi enige om at jeg skulle prøve å dra hjem og komme tilbake innen klokken ni om riene ikke ble kjempevonde eller det skulle skje noe annet.

Det var en helt syk følelse når vannet gikk. Ikke nok med den fysiske følelsen av at vannet gikk, men den enorme lettelsen. Jeg lå og gråt i natt fordi jeg har en intens angst for å gå over termin. Jeg føler at jeg ikke har noen jordmor eller lege som bryr seg og når jeg leste at man skal til kontroll en til to ganger i uken etter termin, klarte jeg ikke å tenke på annet. Det hjelper ikke at sjansen for fosterdød øker signifikant etter uke 41 heller (jeg er jo 41 uker på vei i følge menstermin). Så når vannet gikk fikk jeg gledestårer i øynene.

Det er så deilig å vite at nå blir jeg mamma innen to dager, ettersom hvis jeg ikke får pressrier innen tirsdag morgen så setter de igang fødselen, siden vannet har gått.

Nå skal jeg ta meg en lang varm dusj og prøve og jobbe meg gjennom riene som kommer vondt og regelmessig. Håper jeg kan oppdatere dere med at jeg er mamma om ikke så alt for mange timene.

Man kan vel nesten ikke klage på å få sitte her og jobbe seg gjennom riene istedenfor på et sterilt sykehus. Lurer på om jeg skal ta ut sakkosekken og sette meg i den.