Det spørsmålet som går oftest igjen, og som er det eneste spørsmålet jeg får mail om, er om jeg anbefaler å bli ung mor, eller hvordan det er å bli mamma som student. Her tar jeg opp mine tanker rundt økonomi, alder og å være studentmamma.
Studier
Jeg holder på med siste året av en bachelor, og har tatt to eksamener etter at Oliver ble født. Jeg var alltid åpen for å fortsette og studere selv etter fødselen, på tross av mang en advarsel fra slekt og venner. Én slektning kalte meg til og med naiv og dum som trodde jeg kom til å klare og studere noe som helst når babyen kom.
Det at jeg fikk en så snill og rolig unge som Oliver er nok den største grunnen til at ting har gått så bra hittil, og jeg tror ikke jeg kunne klart det om han for eksempel hadde hatt kolikk. Det er klart at uten stå på vilje hadde jeg sikkert droppet ut når jeg fant ut at jeg var gravid, men jeg er ikke typen til å gi opp drømmene mine. Jeg ville ikke gi opp bacheloren min, og jeg ville i hvert fall ikke gi opp det lille livet i magen, så da måtte jeg bare henge i.
Klassen min er veldig støttende og folk er kjempepositive til at jeg har fortsatt med studiene. Jeg går på Markedshøyskolen som har små klasser, der vi har blitt godt kjent med hverandre. Foreleserne virker oppriktig glade i jobben sin, og av de seks foreleserne jeg har hatt siden Oliver ble født har ikke én hatt noe imot at jeg har han med på forelesning – snarere tvert imot.
Under graviditeten leste jeg en artikkel om en dame som hadde med seg sin to måneder gamle baby på forelesning. Der fortalte hun om hvor flott det gikk og at hun ikke skjønte hva problemet var. Akkurat sånn tenkte jeg når Oliver var noen uker gammel og sov ved siden av meg i forelesning. Nå nærmer han seg halvåret med stormskritt og han er allerede høyt og lavt. Mamma er verdens beste klatrestativ når hun noterer og Oliver trykker gjerne på laptopen han og. Mange ganger går jeg glipp av en time av forelesningen fordi jeg må trille han i søvn, eller fordi han gjør i bleien akkurat i det vi skal til å gå til t-banen om morgenen. Jeg lurer på om damen i artikkelen synes alt er like lett nå.
Deleksamen leveres gruppevis, og jeg må ærlig innrømme at jeg var redd for å stå uten gruppe. Hvem vil vel ha med Julie? Hun har vel mer enn nok med babyen sin? Heldigvis kjenner klassekameratene mine meg og vet at jeg kan hvis jeg vil, så jeg har både gruppe til deleksamen og bacheloroppgaven.
Økonomi er enda ikke noe problem siden Oliver fortsatt er relativt billig i drift. Jeg får foreldrepenger av NAV tilsvarende det jeg tjente på deltidsjobben min, og jeg får økt stipend av statens lånekasse for utdanning.
For deg som vurderer å få baby under studier, er vilkårene for foreldrestipend følgende:
Du må ha vært i utdanning og hatt rett til stipend eller lån fra Lånekassen de siste seks månedene før fødselen/adopsjonen. Du trenger ikke å ha mottatt støtte. Vi kan gjøre unntak ved prematur fødsel. Var du i utdanning om våren, vil sommerferien telle med i de seks månedene.Du må bo sammen med barnet.Ektefellen/samboeren din kan ikke motta foreldrepenger fra Nav samtidig med at du får foreldrestipend. Vi kan gjøre unntak hvis han/hun kombinerer arbeid med gradert uttak av foreldrepenger.Man kan få inntil 10 330 kr i måneden fra lånekassen, og mors eventuelle foreldrepenger fra NAV påvirker ikke foreldrestipendetForskjellen fra vanlig støtte er at du i perioden med foreldrestipend får hele summen som stipend.Kilde: http://www.lanekassen.no/Hovedmeny/Stipend-og-lan/Fodsel/Foreldrestipend/Sa-mye-kan-du-fa/
Alder
I Oslo er gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende 30 år. Når Oliver ble født var jeg 20.
Man hører ofte eldre menn som sier at alderen sitter i hodet. Der er jeg både enig og uenig. Uansett hvor voksen jeg føler meg, vil jeg ikke ha samme livserfaringen som en på 40. Jeg kan like vel være mer voksen og reflektert enn en jente på både 25 og 30 år.
På mine 21 år har jeg rukket å erfare mye. Med skilte foreldre har jeg reist mye, og selv om det ikke var direkte tilfellet følte jeg at jeg måtte passe på søsteren min og at hun var mitt ansvar på alle reiser der vi reiste alene. Allerede da jeg var 15 år nektet jeg å la foreldrene mine styre feriene mine lenger. Da hadde jeg jobbet siden sommeren jeg fylte 13 og jeg følte de satt meg i meget dårlig lys ved å dra meg fra jobben nesten hele sommeren og annenhver ferie. Da jeg var 18 flyttet jeg hjemmefra, til storbyen Oslo. Jeg har gått på noen smeller som har resultert i gråtende telefoner til foreldre og stefar, og de er fortsatt gode hjelpere. Før jeg fylte 20 begynte jeg å jobbe på et utested i byen og alledere før jeg var gammel nok var jeg lei av nattelivet i helgene.
Mange sier at de skal vente med å få barn fordi de vil "leve livet". Hvis man mener at livet er over hvis man får barn, er det kanskje best å lå være.
Jeg tror ikke det finnes noe fasitsvar på når man bør få barn. Man føler det litt selv. Med hjertet og fornuften.
