Siden jeg ikke har somlet meg til å sende julekort med Oliver på, så laget jeg heller en liten julehilsen her på bloggen.
For slektninger som mangler Oliver på peishyllen så kan man trykke på bildet for å få det større og skrive det ut. Send regningen for et ark fotopapir og blekk til meg, hehe.
Oliver har også litt hippe interiør-ting.
I stuen har han en elg som han har fått fra moffa (morfar). Det har jo blitt in med reinskinn og elggevir, så Oliver kan da ikke være noe dårligere.
Og han har selvsagt skaffet seg det hotteste innen leketøysoppbevaring: Lekekasser formet som enorme Legoklosser
På bildet over står legokassene med en heklet kurv i bomull jeg kjøpte inn til å ha pledd i, men som har blitt til en kurv for Olivers leker.
“Barnerom” er temaet i NIBs januarutfordring: http://norskeinteriorblogger.blogspot.com/2011/01/na-haper-vi-dere-har-fatt-julen-ut-vi.html
Det var en gang en liten gutt som het Oliver. Han var åtte måneder gammel og skulle til morfar og slekten på førjulsvisitt.
Den første dagen var Oliver litt skeptisk. Hva var dette uvante vinterland han hadde kommet til, og hvor var pappa? Litt skummelt var det når mamma forlot rommet, men det var ingen sak lenger når Oliver varmet opp til moffa.
Moffa ble en god kompis gjennom dagene på besøk:
Mammaen til Oliver hadde tre søskenbarn i Narvik. To kusiner: Nora og Anna, og en fetter som også er Olivers fadder: Snorre. Oliver likte svært godt oppmerksomheten fra mammas søskenbarn.
De lekte og hadde det moro.
Og kusinene til mamma ga han middagsmat.
Oliver har også noen spreke oldeforeldre, som for litt over åtte måneder siden bare var besteforeldre, og ser derfor fortsatt ut som besteforeldre.
“Ser de ikke ut som oldeforeldre? Hmm. Det kommer nok”
Hos oldemor og oldefar har de masse spennende leker. Så spennende at han ikke hadde tid til å se på mamma da hun tok bilde.
Men turen varte bare i fem dager, så før vi visste ordet av det måtte vi dra hjem igjen.
Da Oliver og mamma satt seg på flyet hjem gledet de seg begge til å dra tilbake på besøk og var enige om at det virkelig var en vellykket tur.
Så var Narvikturen slutt for denne gang.
…er ikke så vanskelig når man har så snill gutt som meg!
Og man får et ekstra sete. Hehe.
Oliver satt pent og pyntelig i setet sitt og “leste” bok og snakket med den gamle damen ved siden av:
Men en og en halv time på et fly er lenge for en liten gutt, så når det ble kjedelig med bok og leker i eget sete fikk han sitte på mammas fang og leke med koppholderen:
Og FY så moro den koppholderen var
Når folk gikk av flyet satt vi og ventet litt med å gå av slik at vi fikk med oss alt. Mens folk gikk ut satt han også og lekte for seg selv i det midterste setet og folk bare “neimen, var det en baby her?” og “så flink!”, “se han sitter bare pent der, han”, “oi, så tålmodig liten kar”. Jeg stod kry som en hane og takket og nikket for all rosen.
Tenk å ha så flink liten kar, det er godt jeg har en blogg som jeg kan skryte litt ekstra på. Hehe.
Jeg legger ut litt bilder fra vår tur nordpå i morgen, nå er det natta.:)
Jeg fant denne spreke buksen på Reflex og måtte bare kjøpe den. Det ser ut som han sægger. Hehe.
Ullstrømpebukse med antiskli – Safa, Ullbody og bukse – Name it
Oliver er en skikkelig tantedalt. Med en gang tante Silje kom inn døren dagen etter jeg og Oliver kom til Narvik skulle han kose og nusse på henne. De fleste andre som han ikke ser så ofte er han skeptisk til i begynnelsen og så varmer han opp etterhvert. Det kunne vært fordi tante likner på mamma, men jeg og Silje er i grunn ikke så like.
Bilde av den dynamiske duoen
Da jeg ble født fikk jeg en hjemmesydd gardelue til å matche pappa sin.
Her er jeg, fersk og god, med min fine lue på:
Meg (tro det eller ei)
Luen står til “utstilling” i gangen sammen med min pappas lue og bilde av da han var ung (ok pappa, yngre) på gardehest, så når pappa tørket støv endte luen plutselig opp på hodet til Oliver. Hjelp, plutselig drar han vel hjemmefra for å bekjempe terrorisme (som visstnok er den nye krigføringen, det fortalte en narkoman meg på toget en gang. Vent, han sa at forsvaret ville legges ned – at i fremtiden var det ikke noe forsvar. Fordi det var terrorisme. Som egentlig ikke gir noen mening… Uansett). Her er Oliver med den samme luen:
Oliver (med noe av samme poseringen her kanskje? Ser vi en kortvarig modellkarriere som sin mor?)
Er vi ikke søøøte?
Se hva jeg fikk i julegave av pappaen min!
Kameraet mitt har jo gått dunken og man kan jo ikke ha en baby uten å ha kamera. Så ønsket jeg meg et billigkamera av pappa for 599 kr, men så fikk jeg istedenfor dette! Hoho. Pluss minnekort! Så pakken ble med ett tredoblet av det jeg dristet meg til å ønske meg.
OG Oliver fikk en gave på forskudd også:
Ny lue!
Jeg hadde egentlig lyst til å kjøpe den til Oliver, men den var så dyr til å være babylue. Så fikk han den av moffa sin!
Skjerfet til Oliver sier forresten “morfars skatt” og det er dandert med sviskejuice. Nam.
Noe av det første jeg leste i broskyrene fra helsestasjonen og på nettet var at man ikke skulle ha på parfyme når man fikk barnet fordi barnet skulle kunne kjenne igjen mammas lukt. Så jeg sluttet med parfyme. I ettertid leste jeg at man skulle passe på hvilken deodorant og hudprodukter man brukte, fordi dette kan gå over i melken. Jeg kjøpte meg ikke en naturdeodorant, men det ble en Neutral deodorant.
Jeg kjøpte meg økologisk shampoo og balsam da jeg var gravid. Uten parabener og andre “skumle” ting, men det var så sterk lukt på de at jeg måtte bytte tilbake til de vanlige igjen. (Jeg har ikke prøvd de nå, det kan hende det var graviditeten som gjorde lukten for sterk).
Det virker imidlertid som om det er en del som ikke gjør noen forandringer når de får barn? Har jeg blitt lurt trill rundt av en anti-godlukt-sammensvergelse som ikke har rot i virkeligheten? Eller er det flere enn meg som sluttet med parfyme da de fikk baby i hus?
I dag har Sparkjøp adventstilbud på heldress i ullfrotté for kun 124,50.
Vi måtte så klart bestille. Jeg valgte i størrelse 90, så er litt spent på om den passer nå, eller om vi får spare den til høsten igjen.
Her er forsiden til Sparkjøp der du finner adventskalenderen. Her er direktelink til ulldressen, men OBS OBS tilbudet gjelder kun i dag, og rabatten blir trukket fra i kassen.
Vanligvis koster dressene 249 kr som forsåvidt ikke er dårlig pris det heller.
Hvorfor finnes det bare slike “onepiece” i ull til barn? Jeg kunne tenke meg en jumpsuit i ull selv, jeg. Hehe.
