For ca et år siden kjøpte jeg meg en barneflaske med Imsdal. Dette var en helt vanlig imstalflaske med litt mindre tut og mindre størrelse og uten muligheten for å “stenge” tuten som voksenflaskene med hvit tupp. I går tenkte jeg at jeg kunne la Oliver prøve å drikke av en sånn barneflaske selv om det kanskje ville bli litt søl og gris.
Da jeg åpner flasken for å gi den til Oliver ser jeg imidlertid at de har satt inn en non-drip “ventil” inni flasken. Slik at om små barn holder den opp ned, kommer det ikke vann ut. Det er jo genialt! Samme prinsipp som de oppnedflaskene med såpe.
Jeg prøvde å få bilde av “ventilen” i gummi med et kryss i ved å presse ut luft og la det sige inn gjennom ventilen igjen for å åpne den litt, men vet ikke hvor godt det kommer fram.
Jeg elsker slike “inkrementelle innovasjoner” som vi sier på skolen.
Dagens lekson i Krativitet og innovasjon: Inkrementell innovasjon = bruker ting som finnes fra før og setter de sammen til noe smart, uten at det er “revolusjonerende”. Lyspæren er satt sammen av ting som allerede fantes, men det er så stor oppfinnelse at det blir en “Innovativ kreativitet”.
Visste du om denne flasken? Hvis ja, hvor lenge har du holdt det hemmelig for meg? Hehe.
Jeg har aldri vært noe serlig på bloglovin’ før og har ikke registrert bloggen min der, men i dag gikk jeg inn og så at jeg hadde 13 følgere. Det var kjempehyggelig 🙂 så nå “claim”er jeg bloggen min og oppfordrer de av dere som er på Bloglovin og leser min blogg til å sette seg som “følger”.
Det stemmer. Nå har jeg virkelig blitt bitt av basillen. Etter inspirasjon fra Fies Notiser klippet jeg opp en gammel singlett og sydde en gryteklut av stoffstrimlene (se hvordan man klipper på Fies blogg om du vil prøve det samme, jeg klarer ikke å forklare det og vil ikke stjele forklaringsbildet hennes).
Da Roar kom hjem og jeg viste han den var det første han sa “har du strikket denne?”. Han mente at den var fin. Et litt tvilsomt kompliment der altså.
Jeg brukte bare vanlige 4,5 pinner, men har nå bestilt noen rundpinner i str 7 sånn at jeg kan strikke litt større ting og som passer bedre til “garnet” av tøystrimler. Kanskje joggebuksen med hull i kan bli et røft putetrekk?
Oliver lærte seg nemlig å klappe ordentlig på 9-månedersdagen sin. Så nå gir han meg applaus for det meste. I går fikk jeg applaus for tacokjøttbollene mine. Roar kom på kjøkkenet når Oliver applauderte kokkekunstene mine, og han klappet med. Tenk å få stående applaus for en onsdagsmiddag, hehe.
Strikkepuff-dilla er i full gang og nå har Ellos fått inn en strikket puff for kr 599. Den ser ikke ut som Pickles sin, eller designerversjonen for flere tusen, men jeg synes den var ganske sjarmerende, jeg.
Som mor er jeg jo opptatt av praktisk fottøy. Senvår, sommer og tidlig høst betyr derfor sneakersene til Nike for min del. Jeg har fem eller seks par av samme modell som jeg har skrevet om her.
Jeg er jo så glad i denne modellen og er vant til å bare snøre på meg disse når jeg skal ut. Nå har jeg imidlertid kjøpt meg noen som kan likne litt på sneakers, men som er litt penere.
I dag er det 9 måneder siden Oliver kom til verden. Mange sier at når barnet fyller 9 måneder er det den “virkelige” fødselen. Barnet har nå vært utenfor magen like lenge som den var inni. Mange sier egentlig mye rart om når den “virkelige” fødselen en. Noen sier at det er ved 3 måneder, fordi barnet begynner å oppdage mer av verden og være et lite menneske istedenfor en nyfødt.
Vel… Jeg var der under den virkelige fødselen, og den foregikk akkurat den dagen Oliver ble født. For 9 måneder siden.
Siden sist har han jo lært seg å gå bortover møbler, og smaker på det meste av de voksnes middag som jeg lager fra scratch (for da kan jeg kontrollere saltinnholdet). Han er høyt og lavt og leiligheten har de siste dagene blitt overraskende ryddig siden vi ikke en gang kan ha en glass på bordet uten at han piller på det og dytter det ned på gulvet. Gafler er spesielt gøy å tromme på tallerkner med – både med og uten mat på. Undertegnede er favorittpersonen om dagen noe vi ser når Roar prøver å legge han.
Jeg har gitt opp å ta bilde av at han ligger stille på ryggen, for i dag prøvde vi å bestikke han med leker og pappas vås og fjås, men satser på at man klarer sånn ca å se hvor stor han har blitt på dette bildet:
Oliver er ca 73 cm og rundt 9 kg og vi er selvfølgelig umåtelig stolte over rakkerungen vår.:)
Stek kjøttdeigen og løken. Tilsett hvitløk og chillipulver og stek litt til før du heller i tomatene. Ha i paprika og ketchup og gi et oppkok. Serveres med ris og grønn salat.
Kan man egenlig kalle det chilli con carne når man ikke har bønner i? Anyway.
