I dag har jeg ikke blogget fordi vi har jobbet med siste eksamensoppgave.
Oliver og Morten
En liten lekepause der jeg rakk å knipse bilde må til. Jeg har så flaks med at Morten orker å komme til oss og jobbe med oppgaven her, så slipper jeg å pakke med meg en dagsrasjon av mat, bleier, leker og klær for å jobbe på et grupperom uten leker, stellebord og matlagingsmuligheter. (Morten er forøvrig singel. Løp og kjøp!)
Jeg kommer fra et plettfritt hjem. Virkelig. I de fleste hjem vil det alltid være litt støv, eller hunde/kattehår eller kanskje litt smuler på benken, men ikke hos oss. Min stefar har støv på hjernen, noe min søster har “arvet”, og jeg får høre det når familien er på besøk. Jeg hadde for eksempel ikke ryddet inn i oppvaskmaskinen før søsteren min kom innom, og da sa hun spøkefullt “åh, så det er et kjøkken under der”. Det ergrer meg hele tiden at jeg ikke klarer å være like flink, og skulle ønske jeg hadde samme standard her i leiligheten. Jeg har imidlertid gjort et lite ressonement og har kommet fram til en grunn/unnskyldning.
Hver uke er jeg 100% student, 100% hjemme-mamma og jobber 20%. Det er 120% mer enn om jeg kun skulle vært en fulltidsstudent/hjemmeværende og 100% mer enn en gjennsomsnittlig student. (Jeg tok ikke mammapermisjon fra studiene).
Fortsatt klarer jeg å levere gode oppgaver, passe på og leke med Oliver og rydde/vaske i huset. Problemet er at jeg ikke rekker å rydde nok. Jeg har jo valgt en økonomisk/administrativ utdannelse, og har derfor valgt å vise det i en graf:
Som dere ser er det en differanse mellom totalt rot og hvor mye vi gjennomsnitlig rydder hver dag. Derfor blir det gradvis mer og mer rot til vi tar et skippertak eller jeg tar en skolefri dag. (Om noen føler at jeg var streng med Roar kan jeg få han til å bekrefte/avkrefte grafen når han kommer hjem. Jeg tror ikke han vil nekte på disse estimatene).
Det er vanskelig, for om jeg skal holde hjemmet plettfritt har jeg ikke tid til noe annet. Når økonomien blir bedre tror jeg at jeg skal ansette en vaskehjelp, slik at jeg eliminerer vaske-tiden og heller kan bruke den til rydding. Jeg skal også sende Roar på dressurkurs. Neida. Joda. Neida… For noe sånt finnes ikke. Ellers skulle jeg gjort det. Neida. (Joda)
(Ble litt tykk lue, men det er en av de få med knyting under haken sånn at han ikke tar den av)
Heldigvis har Mistral’en vendbart håndtak, så neste tur ute fikk Oliver sitte og se framover. Han hilste på en hund og fulgte nøye med på en nabogutt som spilte fotball i bakgården. Det blir ikke så mye soving på turene, men. Hehe.
På tide å bytte kjøreretning på vognen? Hehe.
En trompet! Denne går han rundt og “spiller” på. Eller kanskje det er en ropert? Han roper “dadada”. For alt jeg vet prøver han å få meg i form. Som en liten personlig trener som fotfølger meg rundt i huset.
Jippi jippi. Nå sier Oliver mamma. Han sier allerede “pappa” og “tittei” og sin egen versjon av “bø” som likner litt på “bah”, så jeg synes ikke det var en dag for sent at han sa mamma, hehe.
De siste dagene har tre av Olivers fortenner kommet fram.
To oppe, og en nede. Her hjelper pappa Roar til slik at vi ser dem (den ene oppe synes ikke så godt enda, for den er så vidt ute).
Takk for alle tips om hvor jeg kunne få tak i lyseblå ballonger. Ingvild tipset om Søstrene Grenes, så i håp om å spare litt penger gikk vi dit først. Der fant vi ballonger i rosatoner, grønntoner, lillatoner og akkurat det vi trengte: blåtoner. For under ti kroner pr pakke.
De blårutete serviettene som matcher innbydelsene fant jeg på traktøren. Jeg tenker at vi ikke trenger noe mer pynt enn det. Annet enn pentøy til Oliver.
I går har Roar og Oliver hatt det moro med mammas kamera. Jeg vet ikke helt om Oliver gjorde det av seg selv eller om Roar gjorde noe for å få han til å gjøre grimaser, men jeg fikk meg i hvert fall en god latter når jeg så på bildene.
Jeg så den herligste dramatiseringen av Daniel til Mona som leste boken “Banana” av Ed Vere, og bestemte meg fort for at den skulle være en del av vår ettårsgave til Oliver. Boken fant jeg billigst på Ebay for rundt 50 kroner inkludert frakt. (Tips: Om du skal kjøpe en bok i “papp” til barn heter dette “kartonert” på norsk og “Board book” på engelsk).
Jeg klarte ikke å vente med å gi han den når den kom, så han fikk lese den med en gang og den falt i smak. Han satt seg ned og leste og leste… Og leste… Og leste…
