Jeg synes disse tallerknene “Arv” fra Ikea er så fine. Får en “vintage” feel av de. Har litt lyst til å kjøpe inn noen sett å ha som bryllupsservise, men vet ikke helt hvordan tradisjonen er rundt dette i Norge? Og om det kanskje blir litt teit at ikke alle gjestene får like tallerkner.
Jeg vet at refleks er et mer funksjonelt tilbehør, men hvem sier at det ikke kan være fint å se på også?
Forrige helg hadde vi besøk av Olivers oldeforeldre fra Narvik. Oldefar herjet og lekte med Oliver akkurat som han gjorde for 20 år siden med meg, som om det ikke hadde gått en dag siden sist.
I barnehagen til Oliver er foreldrene vikarer, så i dag var det Olivers mamma som måtte steppe inn. Jeg har kost meg veldig, og jeg tror Oliver synes det var all right å ha mammaen sin på besøk i barnehagen også.
Lagt til: Hvordan gjør de det med syke ansatte i barnehagene dere har erfaring med?
Jeg leste denne teksten i kommentarfeltet på debatten om ultralyd i uke 12. Det er visstnok skrevet av en forelder som har fått et barn med down syndrom (edit: har fått vite at den er skrevet av Emily Perl Kingsley) og jeg synes det var en god forklaring på et sårt tema.
– – –
Velkommen til… Nederland.
Jeg blir ofte spurt om å forklare hvordan det er å ha et handikappet barn, for å prøve å hjelpe de som ikke har delt denne unike opplevelsen til å forstå hvordan det er, slik at de kan forestille seg hvordan det føles.
Slik er det: Når du venter barn, er det som å planlegge en fantastisk ferietur – til Italia. Du kjøper en stabel med guidebøker og legger store planer. Colosseum, Mechelangelos David, Gondolene i Venezia, kanskje du lærer noen nyttige fraser på italiensk, alt er spennende.
Etter måneder med ivrig forventning kommer endelig dagen, du pakker kofferten og drar avsted. Flere timer senere lander flyet, flyvertinnen tar mikrofonen og sier: “velkommen til Nederland”. “Nederland”, sier du, “hva er det du sier … Nederland ? Jeg hadde bestilt tur til Italia ! Jeg skulle vært i Italia nå, hele livet har jeg drømt om å få reise til Italia !!”
Men det er en endring i flyets rute, de har landet i Nederland, og der må du bli. Det viktige er at de ikke har tatt deg med til et forferdelig, skittent sted, fult av nød og sykdom. Det er bare et annet sted. Så du må ut å kjøpe nye guidebøker, og du må lære et helt nytt språk, og du vil bli nødt til å møte en hel mengde nye mennesker som du ellers aldri ville ha møtt.
Det er bare et annerledes sted, det er roligere enn i Italia, ikke så flott som Italia, men når du har vært der en stund og får pusten igjen, ser du deg rundt .. du begynner å legge merke til at Nederland har vindmøller, Nederland har tulipaner, Nederland har til og med Rembrandt.
Men alle du kjenner er travelt opptatt med å reise til og fra Italia … de skryter av hvor fabelaktig fint de har hatt det der. Og for resten av livet kommer du til å si: “ja det var dit jeg også hadde tenkt meg, det var det jeg hadde planlagt.” Smerten ved det vil aldri aldri helt bli borte, fordi tapet av en drøm er et veldig veldig tap.
MEN hvis du tilbringer livet med å sørger over at du ikke kom deg til Italia, vil du aldri føle deg fri til å nyte de helt spesielle og skjønne sidene … ved Nederland.
– – –
Hvis du hadde fått vite at du skulle til Nederland i uke 12, ville du fortsatt dratt på ferieturen? Statistikk viser at kun 10% hadde valgt å ikke “avbestille”.
Snøen gjør meg noen cm høyere, hehe.
For alle de som skal ha adventskalender i fremtiden kan jeg fortelle at bloggverdens yndlingskalender fra Kremmerhuset er på salg til halv pris nå.
Jeg tror jeg ønsker meg dette ullsettet til Oliver i julegave, men har ikke hørt noe om det.
Har noen erfaring med denne ullen? Eventuelt hørt om den er bra eller ikke?
Problemet med å ha adventskalender til Oliver er at han klarer ikke å holde fingrene unna.
Bøllefrøøø. Enda han vet at han ikke får lov. Så da gjorde mamma sånn:
…for en dustemamma.
Hadde bare kleskjedene brukt halvparten så mye tid på gutteklærne. *sukk*
