De siste dagene har det vært så strålende vær i Bærum at vi har brukt dagene på stranden. I Sandvika bygger de for tiden ut Kadettangen, samt flere strender, og nå som de har åpnet deler av området har jeg og Oliver tatt et par turer til “Syden” med bading og soling.
Birk og Konstantin har for det meste ligget i skyggen i vognen, men har fått kommet opp på piknikkteppet for mat, selv om de kanskje mest har synes det har vært fryktelig lyst, selv med teppe som skygge.
Det er pass-krise i Oslo og Bærum om dagen, med 4-6 ukers ventetid på time for pass, samt over to ukers ventetid på å motta nytt pass. Folk rømmer kommunen i håp om å få time utenfor Oslo og Bærum, familieferier henger i en tynn tråd, og passkøene på Gardermoen for nødpass er milelange. Vanligvis ville vi sett på dette sirkuset utenfra, smilt litt til hverandre fra hver sin side i sofaen med et “haha, for noen tullinger som venter til siste liten”-blikk, men i år er vi midt oppi det. Man kan jo ikke bestille pass-time til noen som ikke er født! Vi innså jo også fort at å bestille time til pass ikke akkurat er førstepri i ukene etter man har fått nyfødte tvillinger.
For halvannen uke siden bestilte vi endelig time, og har fått tid i midten av juli. Null stress. Vi planla jo ikke å reise utenlands før i midten av august uansett, så det passet jo fint! Vi skal jo bare ta en tur med “Barnas Båt” til Danmark, og kanskje en tur til København, og… Vent. Er Danmark i utlandet sier du? Plutselig var sommeren snudd på hodet.
Alle vant en gang hver, unntatt mamma. Jeg vant ikke en eneste gang, men kom sneglende etter. Ikke å forvente at Oliver heller ville kjøre med "onkel"-Snorre siste turen.
Åh, jeg skulle ønske jeg kunne lage carbonara som pappa og søsteren min. Oliver spiste carbonara nesten alle kveldene vi var på den italienske restauranten på Fuerteventura:
Han lærte til og med å bestille det selv innen vi dro hjem, selv om jeg lurer på om kelnerne egentlig skjønte det når han sa “spagetti carbonara – sånn som moffa lager!”.
Selv om jeg ikke har sett så mye til charterlivet som de viser på TV3 på min første chartertur som voksen, har jeg fått med meg at man spiller minigolf på chartertur; og vi har ikke vært noe dårligere.
Oliver ble den store minigolfmesteren som iført kun badebukse, solhatt og sandaler ropte "tre!" etter hvert hull. Det er vanskelig å slå…
Her på Playitas er det fem tennisbaner og Oliver holder på å bli proff. Proff ballhenter i hvert fall.
Han henter ballene og legger de på rekke og rad, i tillegg til at han er dommer. Hvis noen finner på å serve før han har sagt at det er klart blir det månelyst.
Jeg innser at overskriften får oss til å virke som sommerens strengeste foreldre, men syden-feriens første is gikk i hvert fall ned på høykant i går etter en lang flytur, busstur og sightseeing inn til den lille havnebyen like ved.
Turen har gått til Fuerteventura som hittil kan virke som det perfekte feriestedet for treningsfamilien. De voksne har allerede gjort unna tre treningsøkter til sammen og jeg er på vei til nummer fire nå.
