Gleder meg til babyen min kommer. Og dobbelthaken forsvinner. Hehe. Hvis jeg ser trøtt ut er det fordi jeg er det.
Her er en liten historie fra min lørdagsmorgen:
I dag før klokken syv fant naboene og vennene deres ut at de skulle begynne – stup dritings – å krangle og låse hverandre ute av leiligheten. Vi ble vekket at masse jentehyling og en gutt som ropte
"Ida! Ida, jeg har ikke jugd til deg! Jeg juger ikke! Ida!".
Etterfulgt av "Ida, jeg vil sove! Ida!".
Så roper Ida "så gå og legg deg i oppgangen!".
(så er det en del som er skurrete, fordi vi dro putene over hodet og prøvde å sove videre. Det gikk ikke.)
Ida og venninnen geleider den fulle gutten til oppgangen i håp om at han skal bli der, og går mot leiligheten sin. Plutselig hyler Ida eller venninnen som om hun er døden nær, og både jeg og Roar nærmest står i sengen.
Nå begynner jeg å bli litt bekymret og titter ut vinduet for å se om jeg klarer å se noe. Jeg har "flaks" for det viser seg at de står noen meter unna stuevinduet mitt.
(Vår leilighet er den på hjørnet som er den eneste som ikke har sol på uteplassen. Solen kommer ikke før i femtiden til oss. Ida bor i leiligheten som har vindu rett til høyre for vår leilighet. Det er en gang mellom, men det rister fortsatt i veggen vår når de slamrer med dørene sine).
Gutten har bært Ida bort på gresset når jeg titter ut av vinduet. RETT utenfor soveromsvinduet vårt. Der sitter han og holder hendene hennes (så hun ikke skal slå han?), og venninnen hennes prøver å dra han løs fra henne.
Ida er full og tydeligvis sur for ett eller annet og nekter å slippe inn gutten. Hun vil heller at han står og banker på døren og vinduet og roper og vekker hele nabolaget før klokken åtte på en lørdag.
Det ender med at gutten banker og styrer så mye på vinduet at hele greia faller inn. Det knuser ikke, men hele vinduet, med ramme og alt, ramler inn i leiligheten med gutten over.
Da kommer politiet, og siden klokken er kvart over ni, og vi har vært våkne i over to timer går Roar på butikken og kjøper frokost.
Så ikke nok med at jeg fikk førsteklasses såpeopera-underholdning rett utenfor stuevinduet mitt, men jeg fikk ferskt brød med jordbærsyltetøy til frokost. Jippi!
Roar som ikke har en sparkende baby i magen og faktisk får sove om natten synes ikke det hele var så moro, men vi visste ikke om det var for sent å ringe politiet når klokken hadde blitt åtte (vi håpet på at det skulle gi seg til da), så vi stod heller opp.
