Yess! Vi kjenner alle til dem. Damene som vandrer rundt alene på senteret og overhører samtaler, som med glede kommenterer og blir med i praten. Jeg har blitt en av dem. Nesten i hvert fall. Jeg sier høyt at den ordinære terminen min har vært om jeg møter bekjente og blir overlykkelig om andre folk finner det interessant og roser meg for å ikke sperre meg selv inne når terminen nærmer seg.
Jeg drar på forelesning kun for å prate med folk, og alle de stakkars vennene mine som jobber på CC-vest (alle to) må pent belage seg på lange besøk fra Julie med tomt snakk om alt mellom himmel og jord. Heldigvis har jeg en mage med en baby i som man alltids kan fortelle litt om og vennene kan kommentere høflig tilbake.
Her om dagen dro jeg på jobb og jobbet gratis bare for å kunne spørre folk om de trengte hjelp til å finne buksestørrelse, eller diskutere hvor deilige jeanstightsene fra Pieces er. Så fikk jeg is av sjefen og alt.
Har jeg ingen å være med går jeg lange turer og smiler bredt tilbake til alle som ser på magen min og smiler. Det er mange av dem her i nabolaget. Gamle damer som smiler og nikker, og barn som sier høyt til mammaen eller pappaen sin "se der! Hun damen har baby i magen, hun!".
Jeg tror man blir litt gal av de siste ukene.
Været er en fin ting man kan diskutere med fremmede. Her er den ene skyen som var på himmelen i går, sånn at man ikke kunne si at det var "skyfri himmel" uten å juge.
Nå skal jeg snart dra for å "henge" på Oslo City (neida, jeg skal ta en kaffe med en kompis. Kanskje kjøpe meg – og Oliver som vanlig – noe fint for pengene jeg fikk av pappa i går ♥).
Jeg ombestemte meg og dro hjem fra forelesning (det var bare repetisjon uansett). Det er jo sol, og dagen for mensterminen min. Kan da ikke sitte inne da! Så jeg tok banen hjem, spiste litt og gikk ut og satt meg i solen. Så dro jeg ned på senteret og kjøpte meg en rosa øyenskygge:
Jeg jobbet også en times tid gratis på jobben. Bare fordi jeg kan. Der fant jeg en genser jeg lurer på om jeg skal kjøpe meg til jeg begynner å amme:
– ryddet og vasket hele leiligheten – pakket hårføner og litt penere (men fortsatt behagelig) bukse i sykehusbaggen – vasket og hengt opp vaskekluter til babyen – trent på steppemaskinen – hentet fiberwig-mascaraen jeg bestilte og tatt den på – gitt meg selv en mini-pedikyr – lest gjennom emnebeskrivelsene for årets fag – bakt muffins – tatt en laaang dusj (fordi jeg fortjener det)
Jeg får ikke sove igjen etter at Roar har dratt på jobb, så dagene mine blir fryktelig lange. Derfor har jeg begynt å klippe ut fine bilder og teipe på veggen.
Disse bildene var i en gratis kalender fra i fjor.
Disse bildene fikk jeg med når jeg kjøpte en Collectors Edition box med Disneyfilmer. Synes de passet fint i barnekroken.
Dette er bilder fra den samme kalenderen som de øverste bildene er fra.
Så måtte jeg bare ta bilde av disse "diamantene" jeg kjøpte på Åhlens.
Jeg sitter enda og klipper ut og setter sammen. Vil prøve å lage en vegg med fine bilder inne på soverommet. Jeg liker reklamene og bildene i magasinet "Tigerstaden", så har revet ut mye derfra.
Visste dere forresten at Oslo først ble kalt Tigerstaden på grunn av at dens råskap og ubarmhjertighet, og at kallenavnet lenge har blitt unngått av Oslofolk på grunn av de negative assosiasjonene navnet gir byen? Bjørnson regnes som den første som brukte kallenavnet litterært.
Da er det bare to uker igjen til termin. Helt sykt. Bare en uke til menstermin.
Men jeg trenger noe å gjøre. Dagene går så ulidelig sakte. Jeg er vant til å dra på skolen om morgenen, komme hjem fra jobb om kvelden, for så og sove til jeg skal på skolen igjen. Nå står jeg opp og har plutselig ingen mål og mening med dagen. Jeg pusler litt i leiligheten. Tar meg en liten tur ut. De dagene butikken er åpen kjøper jeg en pakke melk eller to. Så spiser jeg litt kjedelig mat før jeg gjør ingenting til Roar kommer hjem. Jeg holder på å gå på veggen!
Det jeg burde gjøre er å jobbe med deleksamen. Problemet er bare at jeg har skrevet fem sider og har skrivesperre. Alt blir liksom så umotivert. Teksten blir kjedelig og ikke veldig inspirerende.
Pluss at jeg har fått litt småstikking i brystene. Er livredd for å få brystbetennelse så på onsdag kjøper jeg meg ammeinnlegg i ull.
Hva i alle dager kan man gjøre når man har permisjon? Jeg hadde aldri klart å være arbeidsledig. Da ville jeg heller jobbet som frivillig. Kanskje det er det jeg skal gjøre til babyen kommer?
Her er jeg litt solbrent etter at kjedsomhet fikk meg og Christina til å dra på uspesifisert sydentur og vi endte opp på et luksus golf resort og spa. Det kan jeg ikke gjøre nå.
Så finner jeg jo selvfølgelig ut at NAV ikke har klart å sette over penger før påsken (fyttirakkern, jeg blir så sur!), så jeg manglet 50 kroner for å fikse neglene mine. Jeg var virkelig helt sikker på at NAV skulle klare det innen fem i dag, ettersom folk gjerne vil ha noe å leve på i påsken. Men NEIDA, pengene har ikke kommet over, så de kommer ikke før neste uke igjen. Hva slags system er det?? Tror NAV at vi slutter å spise med en gang man går i permisjon? Jeg har et brev fra NAV på stuebordet som sier at pengene kommer i dag. Da regner jeg jo med at pengene skal komme i dag! Det er ihvertfall siste gang jeg stoler på at NAV klarer å gjøre jobben sin.
Uansett. Jeg fikk lov til å sette over de resterende 50 kronene når de kom (tuusen takk Kate), så det ble ihvertfall negler på meg:
(Se bort ifra at jeg har vann i kroppen og derfor pølsefingre de luxe).
Må bare legge til at datteren til Kate (Lilly) er så nydelig at jeg satt med tårer i øynene når hun kom tassende ut etter luren sin ♥ (en liten dose gravid-hormoner som gjør meg litt emosjonell om dagen, ja).
Jeg bakte kake tidligere i dag, så det blir sjokoladekake til kvelds! Jippi!
Bildeopplasteren klikket, så dere får bare se for dere en kvikklunsjkake. Den er med sjokoladekrem – ikke glasur der man smelter smøret. Her er oppskriften om noen vil bake den for å se hvordan den ser ut: http://www.skaare.net/kvikklunsjkake.htm
Jo! Pluss at Roar hentet bilsetet i dag, men han bar det ikke inn, så jeg får legge ut bilde i morgen. Det er så fiiint!
Jeg skrev en gang et essay om hvor mye jeg mislikte påskepynt. Jeg fikk ikke en sekser, men en femmer og læreren leste det høyt i klassen. Det var helt ok.
Nå har redebyggerinstinktet imidlertid overmannet meg, og instinktet mitt sier at jeg trenger påskepynt (på tross av at jeg er livredd for fugler – også pyntefugler).
Forsåvidt under kynnerene også. Hehe. Nå er det i hvert fall én dag til eksamen og jeg tror det skal gå helt fint. Er bare litt redd jeg skal gjøre en feil i en mellomregning eller misforstå hvilken metode jeg skal bruke.
Jeg smelter her jeg sitter og bretter babytøy. Har ikke ord på hvor mye jeg gleder meg til han kommer ut.
Her er yndlingsbodyen:
Hehe.
Oliver har nesten bare klær i størrelse 62 (2-4 mnd), for nesten alle gaver han har fått er i de størrelsene. Virker som om babyen min skal være 2-4 måneder i flere år, for folk kjøper jo ikke annet. Hehe. Men det er kanskje bedre enn å ha flere kurver med klær i størrelse 50.
