Barn før utdannelsen, i motsetning til de fleste andre

Endelig! Jeg sitter og leser på tv2.no og der er det en artikkel om Inger Lise Hansen (KrF) som mener at det også er likestilling å la kvinner velge å være hjemme.


“Karriere etter permisjon

Inger Lise Hansen er opptatt av at kvinner skal få være kvinner. Nestlederen mener at det er ulike krav til kvinner og menn om hvordan man skal opptre, være og hvilke valg man skal ta.

Nestlederen sier at mange tøffe damer velger å ta det ansvaret som følger med å være hjemme med barn, og at de dømmende holdningene er et problem for likestillingen.

– Hvorfor snakker vi ikke om at karrieren kan komme etter at du har hatt fødselspermisjon?, spør Inger Lise Hansen.

http://www.tv2.no/gmn/-kvinner-maa-faa-lov-aa-vaere-hjemme-med-barn-3325473.html


 

Jeg møtte så utrolig mange fordommer da jeg sa at jeg skulle få barn før jeg var ferdig med utdannelsen. Eldre kvinner så på meg som om jeg prøvde å rive ned alt kvinneforkjemperene hadde jobbet for. Mange jenter på min alder innrømmer at de gjerne skulle hatt barn, men de prioriterer utdannelse.

Hvorfor skal det hjelpe likestillingen at jeg nedprioriterer barn og familie hvis jeg vil ha det nå? Handler likestilling plutselig om å utsette familielivet til det passer alle andre?

Nei, jeg er storfornøyd med tidspunktet jeg valgte å få barn på. Jeg får ekstra støtte av Lånekassen og får penger fra NAV fordi jeg jobbet ved siden av studiene. Vi er også veldig heldige med tanke på støtte fra både mine og Roars foreldre.

(Siden NAV og Lånekassen har brukt så lang tid på å behandle søknadene våre har vi levd trangt i sommer, men dette har jo med NAV å gjøre, ikke tidspunktet vi fikk barn på.)

Vi betaler 12000 kr i husleie, men lån får vi ikke

Slike saker som dette gjør meg så sur: http://www.vg.no/dinepenger/artikkel.php?artid=10041375 

Bankene har strammet inn:

Vanskeligere for unge å få boliglån

Alle de større bankene oppgir at de følger de nye, strengere retningslinjenene for utlån. Unge er avhengige av foreldrehjelp eller oppsparte midler for å få kjøpt sin første bolig.


 

Det er akkurat som sertifikatet. Har du ikke foreldre som betaler skal det godt gjøres å komme noe sted. Hva med oss som jobber selv? Hva med oss som ikke har foreldre som betaler for sertifikatet? Som ikke er interesserte i å kausjonere med huset sitt?

Jeg og Roar betaler nesten 12000 kroner i husleie i måneden, men fortsatt mener bankene at vi ikke kan betjene et lån? Det er jo latterlig! Og maks tre ganger årslønnen? Går jeg ut med en fin begynnerlønn etter bacheloren får jeg én million i lån. Det blir ikke mye barnerom av det.

Jeg har ikke mye, men jeg har en BSU-konto som jeg setter inn på når jeg har penger til overs. Siden jeg flyttet hjemmefra har det vært få innskudd, og jeg er LANGT fra 10% av kjøpesummen på noen som helst bolig.

Nei, jeg får bare stålsette meg på å betale 12000 i måneden på noen andres boliglån en god del av livet mitt. Sukk.


“Bo på rom med mamma og pappa til jeg kommer i tenårene? Skeptisk”

Man kan ikke være sjenert som studentmamma

I hvert fall ikke hvis man vil få med seg noe. Jeg ammer i forelesning (ofte med en genser/sjal som dekker litt), men om Oliver vil ha mat er det ingenting annet som får han til å bli stille, så da må puppen ut foran alle og enhver.


I gangen på skolen

Dekker du deg til om du må amme offentlig?

Den yngste studenten

Oliver tar gjerne litt notater på datamaskinen og snakker høyt i timen. Det er så moro å se han ape etter hva voksne gjør. 

Hvorfor vi er blakke: Konspirasjon mellom NAV og Lånekassen

Nå er det snart en måned siden vi budsjetterte med å få stipendet mitt fra Lånekassen og jeg har enda ikke fått det. Grunnen til det er at jeg har Oliver. Virker sært? Ja, jeg er helt enig, men her er saken:

1) Lånekassen vil ikke gi meg noen penger (ikke en gang vanlig stipend) uten at vi har fått bekreftelse av NAV på at Roar ikke har permisjon samtidig som jeg studerer.

2) Vi sendte inn søknad til NAV om gradert fedrepermisjon for to måneder siden.

3) Så sender NAV brev om at vi må sende inn inntektsopplysningene til Roar, noe sjefen hans gjør samme dag.

3) Etter to uker har vi fortsatt ikke hørt noe fra NAV og jeg ringer og spør hva som foregår. Det viser seg at NAV har mistet inntektsopplysningene til Roar. Jeg spør dem om de kan bruke de som vi sendte inn i februar, men det gikk ikke an – vi måtte sende inn skjemaet på nytt (for tredje gang). Noe vi gjorde samme dag.

4) NAV presterer å sende meg en melding der de "viser til samtalen" og sier at hvis Roar skal ha gradert fedrepermisjon må vi sende inn skjema om dette (som var det første vi gjorde). Jeg får ringt og bekreftet at de har mottatt dette, og at det bare var inntektsopplysningene de trengte. 

5) To uker etter det hadde vi fortsatt ikke fått noe svar, så jeg ringte igjen og spurte hva som foregikk. Etter å ha blitt satt over og sittet i evig lang telefonkø får jeg vite at svaret ble sendt den 26. august.

6) Nå, nesten en uke etter, har brevet fra NAV enda ikke kommet.

Såå jeg holder mildt sagt på å gå på veggen av både NAV og statens lånekasse for utdanning. Hadde det ikke vært for at vi har verdens snilleste foreldre som hjelper oss med dåpen, hadde vi ikke hatt råd. Roar har ikke en gang dress til dåpen og vi har ihvertfall ikke råd til å kjøpe det. Alle våre reserver er brukt opp (unntatt den i boken) og de gangene vi har gulost er når Anita (svigermor) har kjøpt den til oss. (Når pengene er borte er Norvegia luksus).  

Snart flyr Julie i flint og jeg skjønner ikke hva NAV, eller eventuelt posten driver med? Et brev kommer vel fram neste dag?

Student med barnevogn når heisen står stille

I går stod heisene på Markedshøyskolen. I det jeg skulle til å gi opp å komme meg på forelesning i tredje etasje, spurte en klassekamerat, Tom André, om han skulle hjelpe meg og bære vognen opp til forelesningssalen. Jeg følte det var for mye å be om, og gikk for å se om heisen i andre siden av bygget funket. På veien tilbød jentene i klassen seg å hjelpe. Med minutter til forelesningen begynte, måtte jeg tørre å si ja til hjelp. Jeanett (en av klassevenninnene) gikk bak og bar vognen opp tre (!) etasjer, og jeg fikk være med på introduksjon til salgsledelse like vel.

Er det rart jeg liker klassen min?

Første skoledag med baby på armen

Første dag i forelesning gikk overraskende bra. Jeg kom litt forsinket på grunn av bussen, men vel framme var alr fryd og gammen. Foreleseren var såå hyggelig og avslappet til at Oliver var der, og når Oliver ble litt utålmodig tok foreleseren opp og fortsatte mens han bar Oliver.

Kult?

Blakk studentmamma med babyreserve

Nå har jeg i flere innlegg sagt at jeg er blakk. Noe som er sant. I dag har vi 17 kr å bruke på mat. Jeg vil bare berolige folk ved å si at selv om jeg er blakk er ikke Oliver det. Jeg har til en hver tid penger i reserve til bleier eller andre babyting.

De ligger i en bok hjemme og ikke i lommeboken, sånn at jeg ikke skal bli fristet til å bruke de:


Hundrelappen ble lagt til i dag, det er derfor den er litt krøllete i forhold til de andre.

Pluss at jeg holder de skjult for Roar sånn at han ikke skal bli fristet til å "låne" de en gang han ikke har penger uten å legge de tilbake. (Roar leser ikke bloggen min).

Jeg bruker å si at "må nok låne litt av Olivers reserve for å kjøpe den", men jeg gjør det aldri, for jeg hadde bare blitt irritert på meg selv i ettertid.

Så når jeg får penger av mamma, svigermor eller at andre gir penger til Oliver, så legger jeg de her. Grunnen til at de ligger gjemt i en bok av alle ting er så enkelt som at første gang jeg laget en slik reserve var når Oliver fikk 1000 kroner av oldeforeldrene sine fra Narvik. Han fikk også denne boken, så jeg la pengene inni den. De holdt lenge på den måten, og ble på en måte "øremerket" til bruk på Oliver siden jeg måtte hjem og ta de ut av en bok for å bruke de.

Olivers reserve går til bleier, stelleprodukter, klær og andre ting han trenger underveis (babyparacet, vognleke, solhatt og liknende).

Jeg har også summer på sparekontoer, men de skal man, som kontonavnet tilsier, spare.

Har du en økonomisk reserve? Gjemmer du den i en bok? Hehe.

En uke ekstra ferie – på Jessheim?

Jeg har bestemt meg for å dra på ferie til Jessheim. Et litt uortodoks feriested sier du? Ja, det kan jeg innrømme. Men jeg og Oliver skal til pappa en uke, og tenkte at jeg kanskje kunne være så frekk å be meg selv til mamma en uke også. Mamma sa ja (eller "ja, seff!" for å sitere tekstmeldingen), så på torsdag drar vi på ferie til Jessheim. For meg er det jo ferie, for jeg slipper å tenke på og vaske hus og klær, og hvis jeg lager mat der, er det fordi jeg ber om å få hjelpe. Pluss at Oliver får se 1/3 av besteforeldrene sine. Som forøvrig har bestått besteforeldretesten som jeg ikke visste at man måtte gjennom en gang (de passet han et par timer og trillet tur uten at jeg var med og spurte om de hadde bestått besteforeldretesten, og siden jeg ikke har hørt om en sånn test så antok jeg at de bestod).

Det skader jo ikke å slippe og bekymre meg over matbudsjett eller å ha muligheten til og være på nettet (nettet vi bruker er avstengt, fordi naboene våre som vi får låne av har ikke betalt regningen). Økonomien er tight for de fleste studentene i juni og juli. Skjønner ikke hvorfor lånekassen ikke bare kunne gitt oss tusen kroner mindre i måneden resten av året, sånn at vi kan få utbetalt lån/stipend i sommermånedene også? Jeg tror jeg legger innlegget under Student med baby, siden jeg ville vært i syden nå om jeg ikke var så fattig.

Så slik sitter jeg nå og blogger:


Så beklager jeg virkelig til de som har et trådløst nett i Røakrysset som ikke er kryptert.
(Håper det er caféen sitt, sånn at jeg ikke tar noen privatpersoner sin båndbredde)

Kaller du det ferie hvis du drar på besøk til foreldrene dine?