Både jeg og Oliver har blitt syke med feber, men selv om det er Oliver som har høyest feber speiler det ikke formen vår. Når mamma helst vil ligge på sofaen og bli frisk løper Oliver rundt som en propell. En kokvarm propell med røde feberkinn.
Man skulle jo nesten tro at voksne med sitt utviklede imunforsvar skulle takle feber bedre?
Jeg har aldri opplevd så unge barn som blir flau av mammaen sin, men når jeg tuller og gjør meg til for å få Oliver til å smile himler han med øynene som en ordentlig fjortiss.
Jeg digger denne laptopen fra Donkeyproducts:
En tavle-laptop.
Lurer på om jeg skulle kjøpt den til Oliver, eller om den kanskje blir lit “lowtech” når han er vant til touchtelefon og leke-PC.
Fin å se på er den i hvert fall.
P.s. Jeg fant den her, men jeg vet ikke om de shipper til Norge eller om de har flere på lager.
I dag fikk Oliver bære sekken sin selv.
Store lille gutten min.
Hvor i verden er jeg nå? Den som klarer å gjette hvilken by jeg er i skal få eine kleine premie.
Jeg elsker denne måten å vise fram barneklær på! Ønsker meg herved en stor koffert som jeg kan gjøre om til Olivers klesskap.
Roar er jo ihuga Vålerenga-supporter, så da jeg fant denne kaketopperen tenkte jeg automatisk på oss:
(Med VIF-drakt da så klart)
Selv om Roar kanskje heller vil ha denne:
Den som unektelig passer best er jo denne:
Men spørs om det da blir en diskuteringssak. Kanskje vi ender opp med en slik på den store dagen:
…så da spørs det. Det var jo ikke helt slik jeg så for meg at bryllupskakefiguren vår skulle se ut.
Oliver gjør så mye rart. I dag satt han og lekte for seg selv når jeg og Roar laget middag, og plutselig satt han pappesken han lekte med på hodet.
Jeg er så lei av å komme på butikken og bare finne ting som ikke er tilsatt sukker. Istedenfor å la Oliver smake brus i helgene liker jeg å gi han et glass tynn saft, men 99% av all saften i safthyllen er jo proppet full med kunstige søtningsstoffer. Og forpakningene triumferer: IKKE TILSATT SUKKER.
Jeg er ikke imponert!
