Noen dager føles det ut som det hele er en drøm. At jeg våkner opp når som helst og ser at hele graviditeten har vært en drøm. Det er et lite menneske inni meg. I magen min. Som beveger seg. Et lite menneske jeg og Roar har laget. Kan det være virkelig?

Jeg er så fryktelig glad i babyen min. Vet ikke hva jeg hadde gjort om noe skjedde med den. Med han. Min lille gutt. Åh, som jeg elsker min lille gutt! Vår Oliver.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Om bare to måneder kan jeg være mamma. Til sommeren er vi foreldre. Er det virkelig mulig? Kan vi være så heldige? Kan noen være så snill å klype meg hardt i armen?

Jeg er så uendelig lykkelig om dagen.