Så sliten at jeg gråter

Vil først begynne med å si at det ikke er sjefen eller jobben sin skyld. Det er jeg som har vært naiv nok til å si ja til alle vaktene. Nå den siste tiden har jeg hatt flere dager der jeg er på skolen fra 0830, drar rett til jobb etter forelesning, og jobber til 2030.

Jeg er ute av huset før åtte om morgenen, og inne igjen først klokken ni om kvelden.

På kvelden er jeg noen ganger så sliten at jeg gråter. Ikke metaforisk, men med store salte tårer. Det gjør vondt i bena og ryggen og magen og hodet og nakken og øynene.

(Hvis du leser dette, mamma. Beklager. Jeg vet du ville gitt meg en ordentlig alvorsprat om å ta vare på seg selv og barnet. Jeg vet jeg ikke er noe flink til å passe på meg selv.)

Det eneste jeg lurer på er om det er farlig for Oliver. I dag er det på'n igjen med samme opplegget med tolvtimers arbeidsdag, pluss at jeg har vært "smart" nok til å si ja til en langvakt på lørdag, som var eneste frilørdagen min på lenge. Dette funket supert da jeg ikke var gravid, men jeg kjenner at det tærer veldig nå.

Om dette kan gå utover Oliver på noen annen måte enn å ha en utbrent mor, er jeg nødt til å ta en prat med sjefen min. Jeg har sagt ja til å jobbe fulltid når hun er på ferie i mars, ved siden av 100% studier.

Skal spørre legen min hva hun mener om saken på 32-ukerskontrollen, men kanskje noen andre har liknende erfaringer?


Dødssliten etter skole og jobb.

5 kommentarer
    1. Du bør roe ned noen hakk synes jeg. Selv om du er ung og sprek, skal du på ingen måte stresse når du er gravid. Bare det at du skriver et innlegg om hvor sliten du er, betyr at du er stresset og sliten. Jeg var selv mye på farten og jobbet frem til permisjon, men da hadde jeg aktiv sykemelding og kunne bestemme litt selv hvor mye jeg orket å jobbe. Skjønner at det ikke fungerer i ditt tilfelle. Jeg hadde i tillegg et stort behov for å rydde og fiske ting før babyen kom. Den siste uka fikk jeg høyt blodtrykk og beskjed om å ta det med ro, selv ikke da klarte jeg å roe meg ned. Da min lille sønn endelig kom, viste det seg at jeg hadde hatt et lite morkakeinfarkt, dvs at en liten del av morkaka var død. Jordmor sa at dette var helt normalt. I ettertid har jeg lest at det kan komme av stress, derfor tenker jeg mye på det – hvor idiotisk det var å holde på sånn. Jeg skjønner jo grunnen til at man gjør det, og det var ingenting logikk i hvorfor jeg stresset rundt – bare hormoner. Lykke til! synes du skal ta tak i dette nå, bare roe litt ned og tenk ikke på andre enn deg selv og babyen!!

    2. Kjenner meg igjen fra forrige svangerskap. Jobbet 100 % og tok to (!) videreutdanninger ved siden av. Var så sliten og hadde så vondt i kroppen at jeg bare gråt på slutten, og ble sykemeldt 100 % de siste to ukene før permisjonen. Denne gangen prøver jeg å ta mer hensyn til meg selv, både for min egen del og babyen. Har en sønn fra før å ta hensyn til også. Ingen grunn til å spille helt, det er ingen som takker deg etterpå.. Du skal jo ha overskudd til å ta deg av barnet når det kommer også! Og det er mye mer krevende enn det jeg hadde forstilt meg. Jeg sov ekstremt lite før fødselen pga. falske rier i 6 dager, og etter fødselen sov jeg lite fordi babyen gråt på nettene. Veldig slitsomt første tiden! Koste meg mer etterhvert når jeg hadde fått sovet og hentet meg inn igjen. Synes du skal lytte til kroppen, og ta hensyn til deg selv. Det er tross alt ikke mange månedene i løpet av livet som man er gravid (kommer selvfølgelig an på hvor mange barn man skal ha, hehe..)

    3. Huff, dette var ikke noe særlig.. Jeg var også utrolig sliten på slutten av svangerskapet, men ville gjerne jobbe fullt. Da jeg hadde en mnd igjen til permisjon følte jeg meg skikkelig dårlig og gikk til legen. Der fikk jeg kjeft for at jeg ikke hadde sykemeldt meg tidligere, så da ble vi enige om at jeg skulle sykemeldes 100% i en uke og 50% de siste tre ukene. Ah, det var så utrolig deilig!!!
      Nei, gå til legen og få deg en sykemelding. Det er ikke verdt det å slite seg helt ut!!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg