Under graviditeten gråt jeg av glede hver gang jeg så noe rørende på TV eller film. Jeg er ikke typen som liker å vise så mye følelser utover glede, og gråter absolutt ikke når jeg ser på film, så jeg tenkte at det bare var gravidhormonene og at det kom til å gi seg.
Så sluttet det ikke når jeg hadde født og jeg skyldte på amme-hormonene.
Men nå, over et og et halvt år etter graviditeten er over gråter jeg fortsatt av glede når damene på TV-programmet “Fødestuen” får barnet på magen, eller når familiene får se det nye huset sitt på “Extreme make over home edition”.
Så nå lurer jeg på om jeg kommer til å være for evig “blaut”. Hehe.
6 kommentarer
Åh, you and me both!
Så på lillesøster på 4 år synge i kor for noen uker siden, og da blei jeg rørt til tårer! Ville aldri blitt det før :p
Akkurat samme her.. Jeg begynte å grine når jeg så på norske talenter.. Det sier vel sitt! Men godt å vise at vi eier følelser!
Så gøy, datteren min er 3 uker og jeg er ennå sånn! :p
oh yes! ei på 11 og ei på 4 her, still crying
Er sånn selv også.. Snålt, var ikke sånn før..
Etter at jeg ble gravid og mamma, så har jeg blitt det grinetrollet. Kan grine en skvett av det meste. Til tider veldig pinlig;-)