Først: beklager til fedre/bestefedre som sikkert finner dette like interessant vårens skonyheter.
Herrefred. Før jeg ble gravid var jeg en liten 70C. Under graviditeten gikk jeg opp til en 75C, for jeg ble bare bredere rundt, uten å få så fryktelig mye større pupper. Når vi var ute og trillet var vi på utkikk etter noen nye BHer. Når vi kom til Lindex fant vi ut at jeg nå er en 75DD (!). Det kan jo ikke være mulig å gå rundt med så store pupper hele perioden jeg ammer (planlegger å amme minst et år om jeg får til) uten å få de hengepuppene når jeg slutter?
På tide å begynne og spare penger til brystløft allerede nå?
I går var vi på den første trilleturen. Oliver var kjempesnill og rolig hele tiden. Jeg tror han liker å bli trillet.
Oliver var også med på skolen i dag, og begynte å surke først på slutten av forelesningen. Så fikk han pupp og alt var OK igjen.:) jeg er så stolt av gutten min ♥
Fikk spørsmål av Marthe om hvordan det gikk med ammingen, og da føler jeg at det passer fint å skrive om det i dette innlegget om smokk.
Jeg er da så heldig at jeg kan amme. Det tok rundt seks timer før Oliver godtok puppen, fordi han hadde vondt i hodet etter å ha blitt tatt med vakum (memo til meg selv: skriv fødselshistorie), men nå går ammingen bra. Det er faktisk så regelmessig mattid at jeg nesten kan si "nå begynner han å smatte for å få pupp snart" og så smatter og sutrer han litt noen minutter etterpå.
Det var fryktelig sårt i begynnelsen og jeg fikk sår på brystknoppen, men jeg lot puppene lufttørke med litt melk på seg, og nå går det bedre. Jeg tror han er flink til å få riktig grep når han dier for nå er det bare litt ømt, ikke vondt.
Men noen ganger når han er ferdig skiftet og ammet, og vi legger han i sengen, så sutrer han. Vi prøver å ta han opp for å få han til å rape, men det virker ikke som det er det heller. Jeg føler meg litt hjelpesløs når han ligger der og gråter. I håp om at han skulle slutte og gråte ga jeg han smokk. Og nå sover han godt. Det eneste problemet er om jeg lurer på om det er for tidlig med smokk?
Jeg mener å ha hørt at man helst skal vente med smokk, men så er det noen som sier at man kan begynne når ammerutinen er inne. Er ammerutinen inne når jeg har ammet i fire dager?
Før Oliver kom var jeg fast bestemt på at han skulle sove i egen seng. I natt sovnet jeg imidlertid i det vi var ferdig å amme og vi lå og dullet (ta det med ro, jeg har dyne bak han og satt sengen hans slik at han ikke faller ut om jeg sovner).
Under de tre timene vi lå der har han tydeligvis blitt sulten igjen og bare plugget seg på puppen når jeg sov, for så å sovne igjen selv. Grunnen til at jeg tror det er fordi han som regel er sulten igjen maks tre timer etter siste amming, men han var ikke sulten da jeg våknet.
Det var imidlertid litt skummelt, for jeg tenkte på hva som hadde skjedd om jeg snudde meg når han lå der. Men det er da mange som sover med babyen i sengen?
Jeg fikk et tips av Casandra om å legge ut det siste bildet før fødselen og så det etter til sammenlikning, noe jeg synes var en god idé. Legger også ved to bilder tatt i dag.
Like før vi dro på sykehuset Noen timer etter I dag, fire dager etter.
Det skal bli deilig å begynne og trene igjen. Jeg går med slike fine bleier, så det ble bilde med singlett i første omgang. Blir spennende å se hvor lang tid det tar før den trekker seg tilbake. Den har allerede blitt mindre enn på bildet.
Jeg slapp forresten unna strekkmerker. Jippi! Jeg smurte meg ikke i det hele tatt, men tok omega 3 kapsler i den perioden da magen vokste mest, vet ikke om det kan ha hatt noe å si?
Det ble en ganske dramatisk fødsel, for jeg hadde ikke pause mellom riene og fosterlyden forsvant. De trodde kanskje morkaken hadde løsnet utifra smertene mine, men det var heldigvis ikke tilfellet. Han hadde imidlertid navlestrengen rundt halsen, så de måtte rushe han ut og gi han oksygen. Jeg var så borte av alle smertene at jeg innså ikke hvor dramatisk det var før jordmor kom inn og virket overlykkelig over at Oliver gråt mens hun holdt opp døren sånn at vi kunne høre han. Det står i rapporten av legen at han gråt etter ca 2 min.
Først og fremst: Tusen hjertelig takk for alle gratulasjoner! Jeg har først nå rukket å gå gjennom alle meldinger på mobilen og holder på med facebook og bloggen. Jeg er så ufattelig lykkelig!
Et slitent par
Jeg har ikke ord på hvor stolt jeg er! Han er så liten og perfekt. Det første døgnet var han kjempesliten og småspist, men nå er han oppe og spiser ca annenhver time. Flinke gutten. Det blir litt vanskelig med søvn for mor, men det ordner seg 🙂
Jeg har blitt mamma til verdens skjønneste gutt. Legger inn et litt mindre anonymt bilde når jeg får vannmerket det på dataen. Fødselen gikk fort og smertefullt. Hehe.
Jordmoren likte ikke helt å sende meg hjem siden jeg hadde så mye rier og vannet har gått, men det er fullt på fødestuen. Siden jeg ikke hadde så mye åpning, så ble vi enige om at jeg skulle prøve å dra hjem og komme tilbake innen klokken ni om riene ikke ble kjempevonde eller det skulle skje noe annet.
Det var en helt syk følelse når vannet gikk. Ikke nok med den fysiske følelsen av at vannet gikk, men den enorme lettelsen. Jeg lå og gråt i natt fordi jeg har en intens angst for å gå over termin. Jeg føler at jeg ikke har noen jordmor eller lege som bryr seg og når jeg leste at man skal til kontroll en til to ganger i uken etter termin, klarte jeg ikke å tenke på annet. Det hjelper ikke at sjansen for fosterdød øker signifikant etter uke 41 heller (jeg er jo 41 uker på vei i følge menstermin). Så når vannet gikk fikk jeg gledestårer i øynene.
Det er så deilig å vite at nå blir jeg mamma innen to dager, ettersom hvis jeg ikke får pressrier innen tirsdag morgen så setter de igang fødselen, siden vannet har gått.
Nå skal jeg ta meg en lang varm dusj og prøve og jobbe meg gjennom riene som kommer vondt og regelmessig. Håper jeg kan oppdatere dere med at jeg er mamma om ikke så alt for mange timene.
Man kan vel nesten ikke klage på å få sitte her og jobbe seg gjennom riene istedenfor på et sterilt sykehus. Lurer på om jeg skal ta ut sakkosekken og sette meg i den.
