Åh, som jeg gleder meg til Roar kommer hjem. Prøver jeg å gå på toalettet, vaske klær, lage mat, dusje eller bare spise har Oliver gjort en ny rampestrek innen jeg er ferdig. Papir er jo spesielt godt, men her i går skulle jeg ta bilde av han før jeg tok fra han after eight-papiret når jeg ser at det er SJOKOLADE inni papiret han spiser på (!). Han fikk nok ikke i seg så mye, men noe sier meg at han fikk smaken av det, for det var en kamp å ta fra han papiret.
Som dere ser så har papiret til venstre for han også sjokolade i seg, som var mitt første hint til at det var noe muffens på gang.
Nå beklager jeg om dere kommer inn og leter etter et smart kjerringråd for å ikke brenne fast risen i bunnen av kasserollen, for dette er en hyllest til teflon-kasserollen min fra Ikea:
(Ja, det er feil lokk, men det lokket som hørte til ble borte i flyttingen)
Jeg fikk denne av stefaren min (og mamma, men hun var ikke med på Ikea) når jeg flyttet hjemmefra, og jeg vet ikke om det er av erfaring med min matlaging at han valgte denne med teflon istedenfor en billigere versjon, men den er en drøm å lage mat med. Perfekt for grøt, gryteretter, ris og andre ting som vanligvis kan brenne seg i bunnen.
Ja, du leste riktig, jeg har kjøpt meg enda en vogn. Denne gangen for resten av julegavepengene (jeg er uhelbredelig). Dette blir den ÅTTENDE vognen Oliver har hatt og han har ikke blitt 9 måneder en gang. Jeg lurer imidlertid på om dette blir den siste.
Vel, uansett. Jeg savnet Mountain Buggy’en vår så mye (vi solgte den for å få litt ekstra penger til ovn) at jeg kjøpte en Babytrend joggevogn. Babytrend er en av USAs største produsenter av barnevogner og du finner vognene billig på Ebay (Barnevogner er tollfritt, husk bare å påberegne mva på 25%).
– svingbart forhjul – kopp-/flaskeholder til både barn og voksne (pluss et hemmelig rom til de voksne) Hemmelig rom
– mulighet for å åpne kalesjen slik at man har oversikt over barnet når man triller Mamma ser deg!
– og siden den er amerikansk er den selsagt tapetsert med advarsler for å unngå søksmål (ikke slå sammen vognen med barnet i? Hmm. Det hadde jeg aldri gjettet)
– den har egentlig det meste en Mountain Buggy Urban Jungle har (utenom ekstra solskjerm inni kalesjen, det hadde vært fint å ha)
Ooog, har jeg nevnt at den koster en åttendedel av det en Urban Jungle koster? Oh yes!
På bildet står jeg og tørker opp etter et stort glass juice som han veltet da jeg plutselig hører latter. Jeg snur meg og ser at han har revet ut alt i de to nederste hyllene av skapet.
Det er godt jeg er så heldig at jeg har en svigermor som kom innom og passet Oliver mens jeg fikk ryddet litt, ellers hadde det sett sånn ut enda.
Så jeg vil benytte anledningen til å hylle alle dere alenemødre.
Nå er jeg så lei av at Oliver klyper og klorer meg i ansiktet og på puppen når jeg ammer at jeg har laget mitt eget ammesmykke. Jeg vurderte å bare bestille et, men alle de jeg har sett på har perler som kan sette seg i halsen om smykket ryker. Det risikerer vi ikke med mitt smykke. Og sist men ikke minst: mitt nye ammesmykke var billig.
Vel, for å lage mitt “babysikre” ammesmykke trenger man bare en duplo-kloss, en kniv med skarp spiss og et smykke å henge den på.
Så “borret” jeg bare to små hull med tuppen av kniven og hang det på et sølvsmykke som ikke ryker så lett:
Sandvika storsenter er så stort at når folk spør etter veien til toalettet sier folk “ja, det er én kilometer i den retningen. God tur”.
Neida. Men det er stort. Så stort at en tur dit som regel blir en dagstur. Derfor dro vi til Sandvika i går og gikk en dagstur på storsenteret. Deilig å ha masse plass å gå tur på uten å tenke på snø.
På Sandvika fant vi noen kule bamser som også kan brukes til pynt:
Den til høyre ble med oss hjem
Jeg fant et klesstativ som jeg øøønsker meg:
Men for 1300 kroner var det litt i overkant dyrt. Selv for en dagstur.
Så ble vi sultne og mens mamma spiste Tikka Masala fikk Oliver smoothie:
Vi har også konkludert med at det hjelper ikke hvor selvstendig du er, for du kommer deg ikke på togene uten hjelp uansett hvor mye du vil:
Heldigvis var det to hyggelige konduktører på toget tilbake som hjalp oss å løfte vognen ned trappene. Sist gang var det en konduktør som bare stod der og så forvirret ut og bare “øøh, skal jeg hende handicap-rampen?” til en annen dame med barnevogn hjalp oss opp og jeg hjalp henne opp. Men jeg kan ikke love at han lærte hvordan det gjøres til neste gang for han så ganske forvirret ut.
(mobilblogget in the heat of the moment på bussen hjem)
Legg merke til at det er én person på hver side av vognen på bussen. Skjønner ikke folk at det gjør det umulig for alle andre å gå forbi barnevognen bakover i bussen? Eller at jeg blokkerer døren for de som skal inn? At hvis bare én av de hadde flyttet seg kunne jeg stått slik at folk kom seg forbi?
Jeg var på meny i går og fant noen søte pakker med smoothie. Det mest geniale med de var imidlertid at de hadde en liten tut som de aller minste også klarer å drikke av. Oliver skjønte det i hvert fall med en gang, og jeg har satt sammen en liten bildeserie for å illustrere hvordan det gikk når Oliver drakk smoothie for første gang alene:
Bildene forklarer vel nesten seg selv. Det var en stor hit.
Smoothien er fra Ella’s Kitchen og er organisk. Vi kjøpte “the Yellow One” og “the Green One” fra 6 måneder, men det finnes visst for de fra 4 måneder også.
Da har Roar og søsteren hans dratt for en langhelg i England med fotballkamp. Det betyr at det er jeg og Oliver som styrer showet i helgen. Ingen annenhver bleie, ingen hjelp av pappa til å mate Oliver og ingen hjelp til å gå med søppelen. Kanskje jeg trenger denne helgen alene for å se hva Roar gjør når han er hjemme.
Denne ganger er det faktisk Oliver som har kommet med en kreativ løsning. Han tør jo enda ikke å slippe seg og gå (lenger enn fra sofaen til bordet ihvertfall) så han trenger jo noe å lene seg til for å komme seg tvers over rommet. Det har han funnet i mammas puff:
Puffen er ganske glatt under så han skyver den bare foran seg og kommer fram over alt hvor det ikke er teppe. Smart, hva? Hehe.
