Så jeg beklager for de intetsigende blogginnleggene á “Om oss”, “Kontakt” osv. 😉
Godkjent?
Kontakt
Mitt kreative hjørne
Her er noen av mine prosjekter (trykk på bildet for å komme til hvert enkelt blogginnlegg):
Ammesmykke av duplokloss:
Hjemmelaget barnechampage-etikett:
Strikket puff for under hundrelappen:
Hjemmelaget Zalo kjøkken- og oppvaskspray:
Dørstopper på 15 sekunder
Puff i ny drakt
Strikkede lamper
Hjemmelaget hårbånd:
Andre prosjekter:
– Kildesorteringsstasjon med posedispenser
– Dunjakke som vognpose
– Gammel stol blir ny
– Pusse opp tripp trapp stol
– Lakk gir gammel benk nytt liv
– Gammel kalender blir veggpryd
– Én krakk – tre stiler
–
Om oss
Denne bloggen handler om meg og min lille familie, og er opprinnelig skrevet til våre slektninger rundt om i Norge som vi ikke ser så ofte. Sammen med mannen min Roar har vi Oliver (født i april 2010) og tvillingguttene Birk og Konstantin (mai 2017).
Jeg er født i 1989 og ble i 2009 gravid med lille Oliver. På den tiden var jeg akkurat ferdig med mitt andre år av min bachelorgrad i markedsføring på Markedshøyskolen og så smått begynt på mitt tredje år. Istedenfor å avslutte bacheloren fortsatte jeg, og jeg rakk én eksamen før fødsel og tok de to andre like etter Oliver ble født. Oliver var med på forelesning for første gang da han var 5 dager gammel og har blitt godt tatt imot av både klassen min og foreleserne. Han har fortsatt å være med i forelesning og jeg er ferdig med min bachelorgrad våren 2011.
Høsten 2010 var vi med på programmet Oppgrader på TV2 og tapte komfyren vår.
Foto: tv2.no
Jeg har også vært med på Bli ny: Mor og datter (som går på kanalen FEM) med mammaen min:
Foto: Kamille
Oliver og Roar har også vært i bladet Kamille i forbindelse med en artikkel om hvordan det er å bli far i 20-, 30-, 40- og 50-årene.
Basert på hverdagen vår skriver jeg om kreative løsninger vi finner på, produkterfaringer, mote for små og store og diverse permisjonsaktiviteter både med og uten barselgruppe.
Ofte stilte spørsmål finner du her.
P.S. Vi har kjøpt oss ny ovn etter vi mistet vår på programmet Opprader. 😉
8 måneder og går bortover møbler er ikke bare flott og fint
Siden Oliver begynte å reise seg opp og gå bortover møbler så tidlig har jeg tatt en prat med helsesøster. Det var nemlig som jeg forventet at “vettet” ikke har tatt igjen viljen enda. Han skjønner med andre ord ikke sammenhengen med å slippe seg og å falle på samme måte som en baby som er rundt et år.
Det ble en del knall og fall i begynnelsen. Spesielt rundt svinger/hinder, men nå går det bedre og han tusler rundt over alt der han kan støtte seg til ting.
På grunn av at Oliver er så tidlig ute må vi derfor passe litt ekstra på. Man kan jo ikke nekte poden å gå, men det er viktig at vi rydder unna spisse ting han kan falle på og følge litt med når han er på tur (ikke følge etter han, men være i rommet og følge med litt). Det er ikke farlig om han faller fra egen høyde, men han har allerede fått sitt første lille blåmerke. Jeg prøver nå å legge alle lekene midt i rommet slik at han ikke faller på de.
Olivers første blåmerke. Mammahjertet fikk en knekk der, ja.
Den beste leverposteien for baby og barn: Trodde du Min Første Leverpostei var best? Tro om igjen!
Leverposteiskiver er en populær første rett å servere til barn som skal lære å spise selv, men velger du riktig leverpostei til poden? Man skulle gjerne tro at Stabburets “Min første leverpostei” er den beste “første” leverposteien, men etter en gjennomgang av næringsinnholdene på de mest vanlige leverposteiene viser det seg at Stabburets gule favoritt ikke nødvendigvis er den beste.
Flere nettaviser har gjort tester av leverposteier, både smaksmessig og næringsmessig. I klikk.no sin test får “Min første leverpostei” trekk på grunn av høyt fettinnhold – uten at dette nødvendigvis er så farlig for de minste. Det som kan være greit å merke seg når man skal velge en leverpostei til små barn er spesielt salt- og jerninnhold. Små barn skal ikke ha for mye salt, mens leverpostei kan være en god jernkilde til de aller minste.
Her er noen bedre alternativer til leverpostei for baby og barn basert på høyt jerninnhold og lavt saltinnhold:
1. Gilde Go’ og Mager ovnsbakt postei
Kommentar: Meget bra jerninnhold (6,5 mg som er en av de høyeste av alle leverposteiene som ble gått gjennom),
høyt proteininnhold og lavere saltinnhold enn Stabburets “Min første” leverpostei.
2. Gilde Go’ og Mager leverpostei
Kommentar: Mindre saltinnhold enn både Go’ og Mager ovnsbakt postei og Stabburets “Min første” leverpostei.
Mer jern og proteiner enn i Stabburet sin.
Leverposteiene ovenfor har også mindre fett, slik at de fungerer også som bedre alternativer for de voksne.
Andre alternativer
Om du ikke vil gi en fettredusert leverpostei til minsten (siden de strengt talt ikke trenger det) er Gildes Ekte Ovnsbakt postei den med nest høyest jerninnhold. Denne har imidlertid 0,1 g mer salt enn Stabburets “Min første” leverpostei.
Jeg har gitt Stabburet sin til Oliver til nå, fordi jeg ikke var klar over næringsinnholdet på andre leverposteier og tenkte at “min første leverpostei” måtte være den beste første leverposteien. Der tok jeg feil.
Hvilken leverpostei gir du til minsten?
Næringsinnholdet i leverposteiene, samt Klikk.no sin egen test av leverposteier finner du her:
Alle http://www.klikk.no/helse/dinkost/tester/article619285.ece
Stabburet Min første leverpostei: http://www.klikk.no/helse/dinkost/tester/article619092.ece
Gilde Go’ og Mager Ovnsbakt leverpostei: http://www.gilde.no/produktkatalog/palegg/gilde-go-og-mager-postei-med-omega-3/
Gilde Go’ og Mager Leverpostei: http://www.gilde.no/produktkatalog/palegg/gilde-go-og-mager-leverpostei/
Gilde Ekte Ovnsbakt Leverpostei: http://www.klikk.no/helse/dinkost/tester/article619107.ece
Vent seg til vognselen?
I dag gikk vi lang tur før Oliver sovnet med selen og Oliver sutret ikke et sekund (!). Jeg skjønner ikke hva som skjedde, jeg. Kanskje han har vent seg til å bruke sele i bilen sånn at han ikke brydde seg om selen i vognen?
Altså, jeg klager ikke.
Oliver har hatt jentebesøk
I dag har Camilla og datteren Julie vært på besøk. Det er så morsomt å se de små sammen. Oliver er jo mest med voksne, så å se han med andre babyer er så fascinerende.
Julie har begynt i barnehagen, så hun er litt mer vant med andre barn.
Bøllefrøet piller på mammas nye strikkede pute
Jeg fant en kjempefin strikket pute på Kremmerhuset som selvsagt måtte bli med hjem.
(Kort historie om puten: Jeg kom inn i butikken og så denne gjemt under en krakk. Det stod priset 339 kr med en slitt 100 kr prislapp oppå. “Her har noen vært og jukset med en prislapp fra en annen vare” tenkte jeg, men spurte damen i disken om dette var tilfellet. Joda, jeg kunne få den for 100 kr sa hun og slo den inn. På kassen lyste tallet 50.00 opp. “Eeh, puten blir slått inn for 50 kroner” sier damen til sjefen sin. “Hmm” sier sjefen. “Tja, hvis den blir slått inn på 50 kroner, så får hun få den for 50 kroner, da” sa sjefen og blunket til meg. “Jippi” sa Julie (jeg sa faktisk det) og betalte med et glis).
Det viser seg at Oliver også liker denne puten godt, men jeg har ikke lagt merke til hva han driver med når han står og koser med puten. Før i går:
Bøllefrøet drar nemlig store ulldotter fra garnet i puten. Så noe sier meg at puten kommer til å være tynn i skjegget fort nok.
Hjelp, jeg får han ikke til å sove
I det siste har Oliver vært helt umulig å få til å sovne. Mye på grunn av at han har lært seg å stå, så han står oppreist i sengen og roper etter jeg har lagt han. Det er mildt sagt slitsomt. Før kunne vi bare ta en trilletur for å få han til og sovne, men nå “reiser han seg opp” i vognen om jeg glemmer selene, og har jeg selene på skal han absolutt ikke sove, bare syte over at han sitter fast, uansett hvor trøtt han er.
Dette holder også på om natten og det eneste som har vært til hjelp den siste tiden er å amme han i søvn. Selvom jeg føler jeg gjør meg selv en bjørnetjeneste så ammer jeg han i søvn nå hver natt. For akkurat nå er siste option ferber-metoden (la han grine seg i søvn) og den har jeg egentlig ingen tro på. Den hadde nok ikke funket om dagen heller, for man sovner ikke når man står og gråter av full hals.
*kremt* “feil vei, mister!”
Har noen opplevd det samme? Har noen en mirakelkur/gode tips?