Jeg satt og spiste brødskiven min da Oliver plutselig ble så interessert. Selv om han ikke likte brødskive sist lot jeg han prøve og det var kjempepopulært! Han spiste nesten en halv brødskive, og han spiste den slik som de voksne gjør ved å tygge av en og en bit.
Nei, det har jeg sannelig glemt.
Oliver har nemlig begynt å reise seg opp av seg selv. Det begynte så smått da vi var i Narvik når han reiste seg opp etter mammaen sin, men nå som han er hjemme reiser han seg flere og flere steder. Så plutselig er skorpen til pappas lunsj borte fra tallerkenen, og putene ikke lenger i sofaen, og vil han ikke sove så kan dere banne på at han står i sengen og roper. Han har også sluttet å si “mammamammama” og “pappapapapa” til fordel for “daddadadaadadda”.
“Se pappa, jeg står!”
Og selv om det er et slit å legge han om dagen, så blir jeg så umåtelig stolt. Han går jo med hjelp av voksne, så hvem vet – kanskje tusler han bortover sofaen innen nyttår.
Oliver er en skikkelig tantedalt. Med en gang tante Silje kom inn døren dagen etter jeg og Oliver kom til Narvik skulle han kose og nusse på henne. De fleste andre som han ikke ser så ofte er han skeptisk til i begynnelsen og så varmer han opp etterhvert. Det kunne vært fordi tante likner på mamma, men jeg og Silje er i grunn ikke så like.
Bilde av den dynamiske duoen
Nei, han heter Oliver. Hehe.
“La meg spille deg noe av Clapton”
Det er enda godt han ikke rekker opp til pensumbøkene mine enda. Det kunne blitt noen dyre minutter.
Oliver gjør ting på sin egen måte.
Problemet med Olivers krabbing er at han får ikke med seg armene. Så han “går” liksom nærmere og nærmere armene sine med benene til han må legge seg ned og begynne på nytt.
Hvem trenger vel TV med småbarn i hus? Hehe.
Glem for all del ikke min advents-giveaway som trekkes på lørdag:
http://juliecv.blogg.no/1292152112_adventsgiveaway_numme.html
Oliver har fått et puslespill av mammaen og pappaen sin. Det er ikke verdens mest avanserte puslespill, men det har fire deler som er vanskelig nok å finne plassen til.
Roar har allerede tråkket på en av brikkene og bannet høyt. Så konkluderte han med at nå er han ordentlig pappa som sverter over å tråkke på leker. Hehe.
Puslespillet er kjøpt på lekmer.no, men det ser ut som de er tomme for jeg finner ikke linken. Det er av merket Kärnan Technade saker, jeg synes det var kjempesøtt.
Oliver er over alt om dagen. Jeg har eksamen på tirsdag og prøver å få lest litt til eksamen, men det er ikke så lett. Nå har jeg sikret leiligheten sånn at han kan krype litt rundt på egen hånd, men plutselig hørte jeg noen klynke-lyder. Det viste seg at han hadde krabbet inn mellom noen stolben i spisestuen og kom seg ikke ut.
“Ikke bare stå der og ta bilde – hjelp meg ut av denne labyrinten!”
Oliver har fått det for seg at han ikke kan ligge i vognen. Han tar tak i siden og draaar seg opp. Ikke tale om at han skal ligge i vognen når det er så mye spennende å se på i verden. Jeg tar dette som et tegn på at det er greit å la han sitte oppreist når vi er ute og går tur. Han kommer seg jo opp uansett.
I det siste har Oliver reist seg opp på knærne i babygrinden sin mens han roper. Han bruker også smokken sin til å slå bortover stengene på både lekegrinden og sengen sin, akkurat som fanger i filmer gjør med koppene sine. Hehe.
“Ut?”
