Guttene har tidligere hatt denne dunposen samt en vognpose jeg hadde etter Oliver, men har nå vokst ut av disse slik at vi var nødt til å tenke nytt. Det endelige resultatet ble vognposene på bildet over.
Etter to mislykkede Finn.no-prosjekt der vognposene viste seg å være enten for brede eller for lange for tvillingvognen vår, Mountain Buggy Duet, tok jeg med meg både babyer, vogn og gavekortet jeg fikk til jul av pappa på Barnas Hus. Jeg fant ut at denne gangen skulle jeg måle og teste først. På Barnas Hus fikk jeg god hjelp, og det viste seg at de vognposene jeg hadde sett meg ut rundt juletider, Reflex LUN dunpose, faktisk var på salg.
Dunposene har godt med vokserom enda, og bruker ikke for mye plass i vognen verken i lengden eller bredden:
LUN vognposene kommer også med forlengningsdel, og selv med denne passet de godt i vognen.
Sooo fluffy ♥
Med Refex Lun Vognpose viser Barnas Hus at de har årevis med erfaring når det kommer til vogn. Det er flere ulike forsterkede hull til seler, som kan tilpasses hvor vognen har selene sine, noe jeg ikke en gang visste at jeg savnet på de andre vognposene. I ryggen på vognposen er det isolert med en ulldyne inni, slik at man slipper at det blir kalde punkter om dunen har flyttet seg bort, samt anti-skli slik at posen ikke sklir like lett nedover.
Alt i alt er jeg super-fornøyd. De kjennes velfylte og “fluffy”, også ser de så herlige ut rundt hodet:
Her om dagen fikk guttene prøvekjørt vinterdressene jeg egentlig har kjøpt til dem til neste vinter. Til tross for alt for store dresser kledde vi på dem, slik at de fikk være med ut når storebror var ute og lekte etter skolen:
Ikke helt mobile, men det så ut som det var litt spennende. Vi får se om vi prøver igjen bare med ulldresser som de kan bevege seg litt mer fritt i. Birk var også litt småpjusk, så han endte til slutt opp slik:
Jeg vet ikke om slike innlegg fortsatt er spennende for de som leser bloggen, men fikk for en tid tilbake et spørsmål av en leser om å dele slike “slik bor vi”-innlegg, og siden vi har flyttet siden den gang tenker jeg at det kan være moro å legge ut noen bilder herfra også. Det er litt for min egen del også, fordi det er så moro å gå tilbake i arkivet og se hvordan man bodde.
Slik er vårt (litt beskjedne) kjøkken:
Det er et Sigdal-kjøkken med ganske standard hvite fliser. Leiligheten vår har åpen løsning, så parketten i stuen fortsetter inn på kjøkkenet.
Kaffemaskinen vi investerte i da vi bodde i gamleleiligheten er selvsagt med og flittig brukt. Siden vi flyttet inn har vi også satt inn oppvaskmaskin (halleluja). Det som var litt rart var at det var gjort klart uttak og avløp til oppvaskmaskin, men det var ingen steder å sette den. En snekker-kompis kom derfor innom og hjalp å fjerne det ene underskapet nærmest vasken og uttaket.
Slik så kjøkkenet ut uten oppvaskmaskin (og rot, hehe):
Det ser kanskje ikke ut som stort, men sannheten er at det er det største kjøkkenet jeg har hatt på mange år med små-leiligheter i Oslo og Bærum, så jeg er egentlig ganske fornøyd med plassen. Her har jeg plass til å bake og lage mat uten problem. Det eneste jeg gjerne skulle endret er benkeplaten. Denne er i laminat, og jeg er for tiden litt forelsket i denne i heltre:
De som følger meg på Instagram, eller leser bloggen min på datamaskin istedenfor mobiltelefon (og dermed får med Instagram-bildene mine i feltet til venstre) har nok fått med seg filmen jeg la ut her om dagen der jeg arrangerte baby-race:
Flere påpekte nemlig at Birk hadde blitt så flink til å krabbe. Det har han vel egentlig gjort i en uke eller to allerede, jeg har bare glemt å skrive det på bloggen. Tidligere har han kun ålt seg, og gjerne baklengs. Så nå har storebror og foreldre nok å gjøre, som må løpe rundt etter to racere.
Oliver har lenge ønsket seg Mayka Block Tape, eller “lego-teip” som kidsa gjerne kaller det. Jeg har egentlig ikke stusset så mye på prisen som ligger på ca 150 kroner i norske butikker, men så kom jeg tilfeldigvis over denne på Ebay til bare kr 16 (!) pr. Er det for godt til å være sant? Etter 3-4 uker dukket brikke-tapen opp i posten:
Nå har jeg ikke testet de originale brikke-tapene fra Mayka, men jeg ser for meg at det er tre ting som er viktige:
Funker de faktisk med LEGO?
Lager de stygge merker der man fester den?
Kan den brukes om igjen?
På reklamen sier de også at tapen kan brukes “igjen og igjen”, og de lover også dette i Ebay-annonsen:
Nå har vi testet den i noen dager, og selv om limet er ganske sterkt kommer det greit av leke-esken vi har testet på i hvert fall, uten å legge igjen lim. Dette kan dog være på grunn av at det er plast vi fester lego-tapen på, samt at det ikke har vært store temperaturforandringer siden vi satt den på.
Så, til de tre hovedpunktene:
Ja, de funker faktisk med LEGO – litt avhengig av hvor “vridd” tapen er (noe man også kan forvente av den originale, ettersom “knottene” vil variere i lengde mellom hverandre basert på buen til tapen).
De har ikke laget merker på møbler så langt i hvert fall.
Og ja – de kan brukes igjen så fremt klisteret ikke har fått støv eller skitt på seg.
Har du testet disse lego-teipene før? Enten Mayka sin originale eller en liknende fra Ebay/Wish?
Konstantin har vært en veldig fysisk type, så vi har egentlig bare ventet på at han skulle begynne å gå langs møblene så fort han begynte å åle seg og sette seg opp på rumpa. Oliver begynte å gå langs møblene da han var 7 måneder, og vi ser mye av Oliver i Konstantin. Han har i det siste begynt å dra seg opp langs møblene, så nå er det vel bare snakk om tid før han finner ut at man kan flytte seg sidelengs også:
For noen uker siden dukket Birks første tann opp, men jeg har ikke klart å få bilde av den. Det var først da jeg så gjennom bildene vi tok etter 8-månedersbildet at jeg så den hadde kommet med “på film” så vidt det er.
Den er litt mer synlig i virkelige livet, og jeg tror det er en tann på vei opp ved siden av også. Babyer med to små tenner nederst er jo bare kjempesøtt ♥
Kan du tro at disse deilige mørke brownie cookies’ene er naturlig glutenfrie og laktosefrie? Oppskriften bruker nemlig ingen mel eller melk, og de er laget uten smør (!) – men tro meg: De smaker himmelsk!
Brownie-kjeksene har kun 6 ingredienser – og lages uten elvisp eller kjøkkenmaskin. Tror du meg fortsatt ikke? Lag de selv, og legg igjen en kommentar i kommentarfeltet.
Bland sammen det tørre før du rører inn eggehvitene. Deigen blir ganske seig og tykk. Rør deretter inn sjokoladebitene. Fordel på brett til ca 12 emner.
(Nei jeg kødder ikke – det er så enkelt!)
Stek i ca 10-15 minutter (det varierer litt fra ovn til ovn. Hos meg blir de perfekt på 12 minutter).
Jeg vet ikke hvilken del av disse som er best: at de er fulle av deilig sjokolade, at jeg kan servere de til folk med både cøliaki og laktoseintoleranse, at de er så sykt enkle å lage, at de er så seige og gode, men fortsatt sprø og fine i kanten, at jeg kan lage de selv om jeg ikke har verken melk eller smør i kjøleskapet eller at de bare er så fantastisk gode. Jeg er frelst!
