Jeg var på meny i går og fant noen søte pakker med smoothie. Det mest geniale med de var imidlertid at de hadde en liten tut som de aller minste også klarer å drikke av. Oliver skjønte det i hvert fall med en gang, og jeg har satt sammen en liten bildeserie for å illustrere hvordan det gikk når Oliver drakk smoothie for første gang alene:
Bildene forklarer vel nesten seg selv. Det var en stor hit.
Smoothien er fra Ella’s Kitchen og er organisk. Vi kjøpte “the Yellow One” og “the Green One” fra 6 måneder, men det finnes visst for de fra 4 måneder også.
Da har Roar og søsteren hans dratt for en langhelg i England med fotballkamp. Det betyr at det er jeg og Oliver som styrer showet i helgen. Ingen annenhver bleie, ingen hjelp av pappa til å mate Oliver og ingen hjelp til å gå med søppelen. Kanskje jeg trenger denne helgen alene for å se hva Roar gjør når han er hjemme.
Denne ganger er det faktisk Oliver som har kommet med en kreativ løsning. Han tør jo enda ikke å slippe seg og gå (lenger enn fra sofaen til bordet ihvertfall) så han trenger jo noe å lene seg til for å komme seg tvers over rommet. Det har han funnet i mammas puff:
Puffen er ganske glatt under så han skyver den bare foran seg og kommer fram over alt hvor det ikke er teppe. Smart, hva? Hehe.
Denne bloggen handler om meg og min lille familie, og er opprinnelig skrevet til våre slektninger rundt om i Norge som vi ikke ser så ofte. Sammen med mannen min Roar har vi Oliver (født i april 2010) og tvillingguttene Birk og Konstantin (mai 2017).
Jeg er født i 1989 og ble i 2009 gravid med lille Oliver. På den tiden var jeg akkurat ferdig med mitt andre år av min bachelorgrad i markedsføring på Markedshøyskolen og så smått begynt på mitt tredje år. Istedenfor å avslutte bacheloren fortsatte jeg, og jeg rakk én eksamen før fødsel og tok de to andre like etter Oliver ble født. Oliver var med på forelesning for første gang da han var 5 dager gammel og har blitt godt tatt imot av både klassen min og foreleserne. Han har fortsatt å være med i forelesning og jeg er ferdig med min bachelorgrad våren 2011.
Høsten 2010 var vi med på programmet Oppgrader på TV2 og tapte komfyren vår.
Foto: tv2.no
Jeg har også vært med på Bli ny: Mor og datter (som går på kanalen FEM) med mammaen min:
Foto: Kamille
Oliver og Roar har også vært i bladet Kamille i forbindelse med en artikkel om hvordan det er å bli far i 20-, 30-, 40- og 50-årene.
Basert på hverdagen vår skriver jeg om kreative løsninger vi finner på, produkterfaringer, mote for små og store og diverse permisjonsaktiviteter både med og uten barselgruppe.
Siden Oliver begynte å reise seg opp og gå bortover møbler så tidlig har jeg tatt en prat med helsesøster. Det var nemlig som jeg forventet at “vettet” ikke har tatt igjen viljen enda. Han skjønner med andre ord ikke sammenhengen med å slippe seg og å falle på samme måte som en baby som er rundt et år.
Det ble en del knall og fall i begynnelsen. Spesielt rundt svinger/hinder, men nå går det bedre og han tusler rundt over alt der han kan støtte seg til ting.
På grunn av at Oliver er så tidlig ute må vi derfor passe litt ekstra på. Man kan jo ikke nekte poden å gå, men det er viktig at vi rydder unna spisse ting han kan falle på og følge litt med når han er på tur (ikke følge etter han, men være i rommet og følge med litt). Det er ikke farlig om han faller fra egen høyde, men han har allerede fått sitt første lille blåmerke. Jeg prøver nå å legge alle lekene midt i rommet slik at han ikke faller på de.
Olivers første blåmerke. Mammahjertet fikk en knekk der, ja.
Leverposteiskiver er en populær første rett å servere til barn som skal lære å spise selv, men velger du riktig leverpostei til poden? Man skulle gjerne tro at Stabburets “Min første leverpostei” er den beste “første” leverposteien, men etter en gjennomgang av næringsinnholdene på de mest vanlige leverposteiene viser det seg at Stabburets gule favoritt ikke nødvendigvis er den beste.
Flere nettaviser har gjort tester av leverposteier, både smaksmessig og næringsmessig. I klikk.no sin test får “Min første leverpostei” trekk på grunn av høyt fettinnhold – uten at dette nødvendigvis er så farlig for de minste. Det som kan være greit å merke seg når man skal velge en leverpostei til små barn er spesielt salt- og jerninnhold. Små barn skal ikke ha for mye salt, mens leverpostei kan være en god jernkilde til de aller minste.
Her er noen bedre alternativer til leverpostei for baby og barn basert på høyt jerninnhold og lavt saltinnhold:
Kommentar: Meget bra jerninnhold (6,5 mg som er en av de høyeste av alle leverposteiene som ble gått gjennom), høyt proteininnhold og lavere saltinnhold enn Stabburets “Min første” leverpostei.
2. Gilde Go’ og Mager leverpostei
Kommentar: Mindre saltinnhold enn både Go’ og Mager ovnsbakt postei og Stabburets “Min første” leverpostei. Mer jern og proteiner enn i Stabburet sin.
Leverposteiene ovenfor har også mindre fett, slik at de fungerer også som bedre alternativer for de voksne.
Andre alternativer
Om du ikke vil gi en fettredusert leverpostei til minsten (siden de strengt talt ikke trenger det) er Gildes Ekte Ovnsbakt postei den med nest høyest jerninnhold. Denne har imidlertid 0,1 g mer salt enn Stabburets “Min første” leverpostei.
Jeg har gitt Stabburet sin til Oliver til nå, fordi jeg ikke var klar over næringsinnholdet på andre leverposteier og tenkte at “min første leverpostei” måtte være den beste første leverposteien. Der tok jeg feil.
Hvilken leverpostei gir du til minsten?
Næringsinnholdet i leverposteiene, samt Klikk.no sin egen test av leverposteier finner du her:
I dag gikk vi lang tur før Oliver sovnet med selen og Oliver sutret ikke et sekund (!). Jeg skjønner ikke hva som skjedde, jeg. Kanskje han har vent seg til å bruke sele i bilen sånn at han ikke brydde seg om selen i vognen?
