Jeg klarte jo selvsagt ikke å dy meg på julegaveshopping og det ble to små ting til meg på rundt femtilappen, og to ting til Oliver i tillegg. Jeg synes jeg var flink, jeg. Den ene av tingene til meg var en hals. Så da slenger jeg ut et bilde av Oliver med ullhalsen sin fra Cubus og et av mamma Julie i sin nye hals fra H&M:
For en sunn og fornuftig liten gjeng om jeg må si det selv. Ingen kald vind skal komme å kile oss i halsen, nei.
Julegaveshopping er skumle greier. Jeg har så lyst på ALLE disse små boksene fra Blafre. Nå gjelder det å holde kortet i kortholderen og kun kjøpe gaver. Eller kanskje eeen boks.
Roar er så enkel og grei på slike merkedager. Han fikk sove til klokken elleve og fikk nystekte rundstykker til frokost. Til middag blir det grandiosa og Roar respons var “så flott med farsdag. Kan det ikke være farsdag hver dag? I hvert fall så høytidelig som du tar det”. Hehe. Jeg som ikke har kjøpt gave eller noe som helst.
Dagens “fancy” middag
Jeg har jo tidligere nevnt hvor mye mer spennende pappas “leker” er enn Olivers egne. Jeg vet ikke helt hva den store svarte klumpen i stuen min er til, men det er små spaker, så jeg ser for meg at det er et slags miksebord (Roar får sove lenge siden det er farsdag, så kan ikke spørre han). Oliver mikser og styrer i hvert fall noe veldig på denne innretningen:
Jeg synes han ser ut som en liten baby-DJ der han ligger.:)
Rar overskrift? Vel, så tett er Oliver i nesen om dagen:
Og siden han også er tett i halsen at han brekker seg endte kveldsmaten her:
Åh, det lukrative og fasjonable livet som småbarnsmor.
Besøk hos mormor og stemorfar er alltid moro. Oliver har fått en karusell-leke av mormors syklubb “nålens hvile” og storkoser seg.
Nå som Oliver har begynt med et middagsmåltid om dagen er sviskedrikken en god venn. Den får han, som så mye annet, drikke selv. Da kan man ikke unngå litt “dekorering” av bodyen.
Noe får han jo i seg, for i det jeg sier “Roar, hvor lang tid tar sånn sviskedrikk tror du?” og Roar svarer “Nei, jeg vet ikke jeg. Bare jeg lukter på kebab må jeg på ramma så på voksne går det vel relativt fort. Vet ikke helt på barn” (Roar insisterte på at jeg ikke skulle sensurere han) så kommer det lyder i bleien, og Roar som er bæsjebleiesjefen når han har fri må til pers.
Oliver digger klementin, og liker det best når han får spise den selv.
Denne flotte ulldressen kjøpte vi i går på Name it:
(Jeg har funnet ut at jeg heller skal senke skuldrene litt og se det an på Oliver hva han kan og ikke. Så her får han sitte i et halvt minutt mens mamma tar bilde av ulldressen hans)
Jeg var først litt skeptisk, fordi jeg var redd det skulle være for “ubestemmelig” farge (vi fikk en “åh, så søt, hva heter hun?” her om dagen) men fant ut at det bare var å ta på en blå lue eller noe om det ikke gikk. Jeg synes han ser ut som en gutt i hvert fall, så satser på at han ikke trenger gutte-accessories.
Da har Oliver vært på kontroll hos både lege og helsesøster og han er som legen sa “mer enn godkjent”.
Slik er målene per dags dato:
Lengde: 69
Vekt: 8550
Vi har også lært at han IKKE får sitte slik:
Fy på mamma.
Jeg trodde de kunne sitte når de klarte å sitte “på egen hånd” og han klarer jo forsåvidt det, men han kommer seg ikke dit selv enda, så da kunne han BARE sitte på mammas fang, slik at jeg kjenner om han blir sliten. Turte ikke spørre om å la han stå en gang, for sitting var visst fy-fy. Så da får vi bare vente til han kommer seg opp selv, akkurat som de fleste blogglesere sa (jada, jada, dere har alltid rett). MEN jeg slutter ikke helt med ståingen, for det er så enkelt å få på han strømpebuksen når han står i noen sekunder. Helt obsternasig kan man vel ikke bli heller.
