Jeg vil bare ta opp en ting som man sjeldent hører om når det kommer til tvillinggraviditet: NAV har ingen løsninger for tvillingsvangerskap og -fødsler. Man er faktisk garantert å gå måneder uten inntekt så fort permisjonen begynner.
Her er 2 store problemer med NAV-systemet, som gjør at nybakte tvillingforeldre må gå i måneder uten inntekt samtidig som de skal tilpasse seg et nytt liv med to nyfødte:
1. Man får ikke søke før i uke 28
Med 12 ukers behandlingstid går dette så vidt med enling-gravide. Søknaden er da behandlet i uke 40 av graviditeten, så fremt man ikke har vært sykemeldt eller andre ting som kan forsinke behandlingstiden. Gjennomsnittslengden på et tvillingsvangerskap er 35 uker. Det betyr at allerede her vil de fleste måtte gå 5 uker uten inntekt, gitt at man søker på dagen man er i uke 28.
2. Foreldrepengesøknaden blir ikke behandlet før sykemeldingen er behandlet og utbetalt
Som tvillinggravid blir man nesten automatisk sykemeldt i uke 20 eller 24, og det er ytterst få som ikke er sykemeldt når barna kommer. Dette fordi man allerede i uke 30 er ca like stor som en fullgått enlinggravid. Vi kan derfor ta utgangspunkt i at alle tvillinggravide blir sykemeldt. Jeg holdt igjen lenge, men jordmor og overlege klarte til slutt å få meg til å sykemelde meg 50% fra uke 31 – nesten ti uker etter “normalen”. Når sykemeldingen er et faktum får jeg beskjed fra NAV om at de ikke vil begynne å behandle foreldrepengesøknaden min før sykepengene er ferdig behandlet og utbetalt. Altså flere uker ETTER FØDSEL. Pluss 12 ukers behandlingstid må vite.
Så hvis du har funnet ut at du er gravid med tvillinger: Begynn å spare eller skaff lån allerede nå – for de tre-fire første månedene av livet med nye babyer kommer til å bli enda tyngre når du står der uten mat og boligen din blir tvangssolgt av banken… Om det er noen trøst blir jo pengene etterbetalt, så hvis du har overlevd noen måneder uten mat og husly får du i det minste en fin utbetaling. Sweet!
P.s. Fra et personlig ståsted hadde vi oppspart en buffer i tilfelle man skulle stå uten inntekt en periode, så mai gikk rundt. I juni er det feriepengeutbetaling, så juni går også rundt. Poenget mitt er at det er en svikt i systemet når man må lene seg på oppsparte midler og potensielle høyrente-lån for å overleve på grunn av for lange behandlingstider.
P.p.s. Jeg er veldig takknemlig for velferdssystemet i Norge – men man skulle jo tro at man betaler skatt for å unngå at man står i flere måneder uten inntekt i tilfelle noe skulle skje? Ikke at noe skjer og man like vel må klare seg i flere måneder uten inntekt på grunn av lange behandlingstider. Konseptet er bra, men utførelsen er dårlig. Et sikkerhetsnett funker ikke like bra når det blir satt opp tre måneder etter man har falt i bakken.
En ting jeg har lurt på siden jeg fant ut at jeg var gravid med tvillinger er om tvillinger sympatigråter. Om den ene tvillingen hører den andre gråte og begynner å gråte av at broren gråter, også har man det gående.
Jeg vet ikke når dette eventuelt skal starte, men nå er guttene tre uker gamle, og jeg ser ikke så mye til denne sympati-gråten enda. Den ene kan skvette litt og begynne å gråte hvis broren plutselig starter, men generelt er de ganske uaffektert av hverandre. Birk kan ligge og pille Konstantin i ansiktet, og Konstantin kan ligge og hylgrine i vognbaggen rett ved siden av, uten at det utløser en kjedereaksjon.
Når man får tvillinger er helsepersonell om mulig enda mer opptatt av amming enn når man får én. Én av sykepleierne på barsel blandet seg faktisk så mye at jeg følte at amming av tvillinger ble mer et slit og stress enn det ble kos, og jeg ville bare hjem til Roar. For meg var det viktigere å komme i gang med én og én av tvillingene, før jeg stresset med å dobbeltamme. Jeg ba derfor pleieren om å la meg få ta ting i mitt eget tempo.
– Varier gjerne: Man må ikke enten amme én og én eller begge samtidig. Å amme begge samtidig sparer tid, men noen ganger kan det være mer praktisk å amme separat.
– La far slippe til: Det er veldig vrient å legge dem til for å dobbeltamme uten hjelp. Man lærer seg noen teknikker etterhvert, men jeg ber fortsatt Roar om hjelp om han er tilgjengelig.
Nå varierer jeg mellom å amme én og én, samt å dobbeltamme. Om dagen når jeg har Roar som kan hjelpe dobbeltammer jeg gjerne, mens om natten når jeg ammer i sengen ammer jeg de separat.
Slik kan det se ut når jeg ammer i tvillingstilling:
Eller slik:
Hvis det er noen lesere som vurderer å amme/tvilling-amme vil jeg også nevne at jeg er veldig glad for at jeg ikke ga opp. Da jeg ammet Oliver og hadde såre brystvorter, sprengte bryst og en gryende brystbetennelse kjente jeg på ønsket om å kaste inn håndkleet. Denne følelsen ble forsterket med to stykker, med en ekstra følelse om at man ikke strekker til, og amming føltes i 2-3 dager håpløst ut. Nå som det har gått seg til er det kjempekos, og jeg er så glad jeg har muligheten til å gi guttene alle de fordeler amming og morsmelk kommer med.
Her er noen eksempler jeg har laget med bilde av guttene og gamle bilder av Oliver (trykk på bildene for å få de større):
De har også invitasjoner uten bilde-felt om man ikke ønsker dette, og man kan også bestille ferdige kort og få de tilsendt. Man kan også endre teksten til å passe navnedagsfest istedenfor disse veldig “kristne” formuleringene. Designene i seg selv passer jo gjerne både dåp- og navnedager.
Tenke seg til at i dag er termindatoen, og tvillingene er nå “fullgåtte”. Nå har de jo tilbragt de siste tre ukene utenfor magen, men jeg synes fortsatt det er en litt spesiell dato. Enkelte ting de skal kunne etterhvert regnes jo ofte fra termindato i tilfeller barn blir født før tiden – som å smile.
Vi var på kontroll i forgårs, og der fant vi ut at Konstantin har bikket tre kilo, og Birk nærmer seg tre. Til Birk er over tre kilo må vi inn til kontroll hver uke for å sjekke at han legger på seg som han skal – noe han har gjort så langt i hvert fall.
Bilde av storebror og guttene på trilletur tidligere i dag
Vi får en del spørsmål om guttene er eneggede eller toeggede, og når vi forteller at de er toeggede så spør folk gjerne om vi “vet at de er toeggede, liksom?”.
Medisinsk personell snakker ofte om separate morkaker og tydelig skillevegg mellom fostrene og konkluderer med at det er toeggede. Like vel fikk vi høre av en av overlegene underveis i svangerskapet at hvis egget til et enegget tvillingpar separerte seg veldig tidlig, så kan også eneggede ha hver sin morkake og tydelig skillevegg. Det virker like vel som om dette er mer unntaket som bekrefter regelen, siden de fleste konkluderer med at “2 morkaker = toeggede”.
For å være helt sikker på om tvillinger er eneggede eller toeggede kan man ta en DNA-test. Nå som guttene våre har kommet, er de like vel så ulike at vi ikke føler vi trenger en DNA-test for å sjekke det. Hvis vi ser bort fra ulikhetene som kommer av vektforskjellen, så har de ulikt nese- og øyeparti. Konstantin er faktisk mer lik Oliver enn Birk, selv nå som Birk har blitt mer “fyldig”. Så selv om tvillingene har blitt litt likere hverandre i takt med at de begge ser mer ut som babyer istedenfor nesten premature nyfødte, så er de fortsatt toeggede.
Jeg bare må dele denne oppskriften på saftige brownies jeg fant på Ida Grans blogg. Jeg vil faktisk gå så langt som å kalle det verdens beste brownies. Oppskriften er bittelitt modifisert fordi jeg synes hun kan bruke litt i overkant mye salt i kakene sine. Jeg glemte også å ha i bakekakao i den på bildet, men det funket det også.
50 gram smør 100 gram kokesjokolade 2 egg 150 gram sukker 2 ss hvetemel 1 ss bakekakao En klype salt 50 gram kokesjokolade, hakket
Sjokoladeganache
50 gram kokesjokolade 0,5 dl kremfløte En klype salt
Fremgangsmåte
Forvarm ovnen til 175 grader. Smelt smør og ha i kokesjokoladen. Rør sammen egg og sukker, og bland resterende ingredienser til en jevn røre. Hell i en smurt form. Stekes i ca 30 minutter.
Avkjøl kaken litt før du har på ganachen, men browniesen kan godt være litt lun når du har på ganachen og serverer. Da blir bitene av kokesjokolade inni fortsatt litt myk. Bildet av min versjon er to dager etter den ble bakt, så der har sjokoladen stivet litt.
Varm opp kremfløte til kokepunktet i en liten kasserolle. Rør inn kokesjokoladen til en jevn røre og tilsett en klype salt. Bre sjokoladeganachen over browniesen.
Ettersom det var en halvkilo forskjell mellom guttene da de ble født, kunne man se ganske tydelig forskjell mellom de to. Birk kunne nesten se litt prematur ut med sine 2355 gram, mot Konstantin på 2855. Siden fødselen har Birk lagt på seg, og det kan se ut til at de har blitt litt mer like siden fødselen.
Litt vanskelig å se med smokker, men hakket likere nå enn da de var mindre?
Birk har klart å bli litt snørrete og tett i nesen, som gjør at amming blir vanskelig. Nyfødte skal jo ikke ha vanlig nesespray, så det som ofte anbefales er morsmelk eller saltvannsløsning.
Morsmelk
Det sies at det “bare” er å dryppe litt morsmelk i nesen til den nyfødte babyen. Jeg tolket dette som å holde ungen til brystet og dryppe litt melk i nesen. Dét funker ikke med mine babyer i hvert fall, så det jeg gjør er å håndmelke i en liten kopp, og bruker en plastsprøyte til å dryppe litt morsmelk i nesen.
Saltvannsløsning oppskrift
Man kan kjøpe saltvannsløsning på apoteket, men det er mye rimeligere å bare lage det selv. Her er legens oppskrift på saltvannsløsning til bruk i nese:
På grunn av hjerte- og karsykdom i familien og leidenmutasjon selv var jeg tidlig inne til samtale på Bærum Sykehus. 10 uker inn i graviditeten var jeg derfor inne til samtale med lege om eventuell medisinering under- og etter svangerskapet. På slutten av timen spør hun om jeg vil se på babyen i magen.
“Se?” spør jeg.
“Ja, vi har tid til en ultralyd om du vil” smilte hun, “Man ser ikke så mye, men…”.
Siden Roar ikke var med kviet jeg meg litt for å si ja, men ettersom man ikke kunne se kjønn tenkte jeg at det ikke kunne skade å se den lille mageboeren. Jeg føler at en graviditet ikke føles helt “ekte” før man faktisk har sett barnet, så selv om det enda var i underkant av 2 uker til den gyldne “mindre sjanse for abort”-grensen bestemte jeg meg for å takke ja til tilbudet.
Jeg la meg på benken og legen fant fort barnet. Så ble hun stille i et sekund. Hun stoppet opp med ultralydproben og utbryter “Jeg tror jeg ser to, jeg!”,
“Tror??” rekker jeg såvidt å tenke før hun nærmest avbryter seg selv og sier “altså, det er to”. Standard prosedyre når det er to foster er at en til lege må bekrefte funnet, så overlegen kommer inn og nikker fort. “Ja, her er det to, ja! Da kommer vi til å se mye til deg fremover” blunket han.
Vi ventet like vel til ordinær ultralyd med å fortelle det til venner og bekjente, ettersom det så tidlig i svangerskapet fortsatt var ganske stor sjanse for at noe skulle skje. På kontrollen etter den første ultralyden fant de kun én hjertelyd, så vi var en periode usikre på om vi hadde mistet en. Det var derfor en stor lettelse da det var to friske gutter i magen på ordinær ultralyd.
