Her om dagen ga vi guttene sine første bad. Vi fikk beskjed om at de ikke vasket føderusket ut av håret deres på sykehuset fordi de var så små og de ikke ville at de skulle bli kalde, så vi stresset ikke med å vaske guttene når vi kom hjem. Det viste seg imidlertid at begge guttene synes at å bade var behagelig, så kanskje var det etterlengtede bad.
I helgen har vi planlagt litt rundt dåpen til guttene. Begge fetterne mine på mammas side har også fått barn denne våren, og de har allerede satt dato, så vi prøver å få til helgen før- eller etter slik at oldeforeldre slipper to turer.
Så kommer dilemmaet: Vi sokner til en “moderne” kirke, men bor fysisk nærmere en mer tradisjonell kirke. I Bærum er de ganske åpne for å døpe i en annen kirke enn den man sokner til, men enkelte av kirkene i Bærum, som Haslum og Tanum, har stor pågang og enkelte datoer er reservert de som tilhører menigheten. Både jeg og Roar foretrekker litt eldre kirker. Så da må vi velge om vi skal bytte kirke, eller døpe i kirken vi tilhører.
Det er mange som liker å kle tvillinger og søsken i matchende antrekk. Her hjemme kler vi guttene i ulike antrekk for at Oliver lettere skal kunne se forskjell, men jeg har også sett for meg at jeg skal kle dem i ulike farger og mønster også når de blir større.
Jeg har hørt at det var mer vanlig å kle søskenpar og tvillinger i matchende antrekk tidligere, og at det har blitt mindre og mindre vanlig, men de får ofte en del like antrekk i gave og folk snakker om at de må finne “likt” til guttene. Så det henger nok igjen en del kan jeg se for meg.
Som nevnt tidligere på bloggen sover guttene på vårt soverom. De har sin egen “krok”, men enn så lenge er den ikke så personlig. Slik ser den ut nå:
(Vi har også fått opp en kommode siden jeg tok bildet)
Det som mangler er å få opp uroen jeg laget, samt kanskje et gulvteppe. Noe som kan gjøre det litt lunere. Det eneste problemet er at det er mur på veggen og i taket, så å henge opp noe er vrient.
Da Oliver var baby tok jeg bilde av han ved siden av den samme bamsen hver måned. Resultatet er en artig bildeserie som henger i stua, og en påminnelse om hvor liten han en gang har vært. Lillebrødrene kan jo ikke få noen dårligere behandling, så her kommer de første bildene av guttene i serien “Måned for måned”, 2 uker gamle:
Birk:
Konstantin:
Jeg skulle gjerne hatt bilde enda tidligere, for de har begge blitt en del større på bare to uker, men sånn går det når hverdagen går i ett.
Da jeg fant ut at jeg var gravid med tvillinger var jeg ikke bekymret for om det ble mye jobb med to, at det skulle bli tungt, økonomi eller andre ting – men jeg kjente litt på hvordan kroppen min skulle bli etter graviditeten. Det er jo egentlig ikke “lov” å si, men som yoga- og barneinstruktør dreier mye av livet til familien seg om trening og kosthold, og en god bonus som følge av dette er at jeg følte meg ganske komfortabel i min egen kropp.
Som mange andre tvillinggravide (og vanlig gravide?) begynte jeg å google gravidmager, og ikke minst tvillingmager etter fødsel. Der var det mange “skrekkeksempler,” og jeg så for meg at jeg aldri kunne klare å trene meg tilbake til en kropp jeg kunne trives i. Jeg hadde nok lært meg å elske kroppen også med strekkmerker og litt løs hud, men hvis man er så dum å google slikt er det ikke de “vanlige” mammakroppene som kommer opp og som man legger merke til, men de virkelig uheldige tilfellene.
Etter 37 uker som gravid med tvillinger hadde jeg like vel ingen strekkmerker, og var ikke så fryktelig mye større enn en stor fullgått enlinggravid. Jeg endte opp med tre strekkmerker som kom samme dagen som fødsel. Etter fødselen har disse nesten blitt usynlige, og jeg har minimalt med løs hud. Så for å vise den andre siden av graviditet og tvillinggraviditet tenkte jeg å dele noen bilder også i tiden etter fødsel. Slik så jeg ut fem dager etter fødsel:
Her er et bilde av magen i uke 11 av graviditeten, før magen hadde begynt å bli synlig.
Jeg har fortsatt ganske mye ekstra mage nå, og jeg kommer nok ikke til å bli som før – men jeg vil bare vise at kropper er forskjellige. Akkurat nå føler jeg meg komfortabel i egen kropp, og veldig heldig.
Da har vi fått registrert guttenes navn på Altinn.no; eller “søkt om” er vel mer riktig. Fornavn 1 er i orden, men fornavn 2 som vi har valgt til guttene (eller mellomnavn som det gjerne kalles) har nemlig blitt stoppet for gjennomgang fordi det er for få i Norge som heter det.
Feilmeldingen vi fikk da vi prøvde å registrere navnene var at det var registrert for få med dette navnet i Norge, og at vi ble bedt om å dobbeltsjekke at vi hadde skrevet det riktig. Da vi bekreftet at de var stavet riktig ble vi bedt om å legge ved en begrunnelse på hvorfor vi skal få lov til å kalle barna de gitte navnene. Deretter må en saksbehandler vurdere navnene for å sørge for at navnevalget ikke kan være en “vesentlig ulempe” for guttene.
Fornavnene til guttene er i hvert fall:
Birk & Konstantin
Mellomnavnene som har blitt midlertidig stoppet er blant annet navnet til en tippoldefar på min side, som også er et familienavn på fars side, samt et navn inspirert av Liv (oldemor på andre siden) og Oliver. Ettersom vi ikke er sikre på om mellomnavnene blir “godkjent” velger vi å vente med å skrive de her, men vi regner med de går gjennom. Vi måtte gjennom samme søknaden da vi valgte navnet “Gullik” som mellomnavn på storebror, og det gikk knirkefritt.
Siden vi fikk dra hjem etter bare to dager hadde vi besøk fra helsestasjonen ganske tidlig. Der påpekte hun at minstemann var litt gul i huden og øynene, og at vi skulle følge med på at det ikke ble verre. Siden jeg uansett skulle tilbake til barsel for å hente mobilladeren jeg glemte dagen etter, nevnte jeg det for en av jordmødrene på sykehuset. Hun fikk bestilt en blodprøve siden vi uansett var der, og det viste seg at minstemann var akkurat over grenseverdiene for gulsott. Vi ble derfor henvist til barnemottaket for lysbehandling.
Det gikk overraskende bra, og det så ikke ut til å plage han stort. Det var også mye mindre strengt enn jeg trodde. Jeg har bare sett bilder av babyer i lysbokser, og så for meg et slit med amming og stell. Jeg ammer begge, så lillebror måtte også være med på sykehuset – noe som kunne blitt ekstra slitsomt om det var vanskelig å ta den ene ut og inn av lysbehandlingen.
Lillebror som er størst
Behandlingen var ikke mer enn en lys-madrass i en vanlig nyfødt-seng, og jeg kunne ta han opp for å amme og skifte bleie. Jeg styrte mye selv, og pleierne var der for å avlaste om jeg trengte det. Så hvis man ser bort ifra at den lille babyen min måtte ligge med noen rare solbriller i en egen seng, istedenfor i armene mine, så var det ikke så galt som jeg hadde sett for meg.
Dagen etter var han mye bedre, og verdiene hadde sunket ytterligere da vi var tilbake på kontroll senere på dagen, så det var bare en natt i lysbehandling som trengtes.
Har du erfaring med gulsott? Er det slik behandling på alle sykehus nå?
Lagt til i etterkant: Innlegget og erfaringene under er ikke sponset, men ble gjort mens jeg og Shein.com diskuterte et potensielt samarbeid på bloggen. Jeg kan derfor ikke garantere at jeg ikke har fått særbehandling. En uke senere bestilte jeg på nytt, uten å nevne bloggen, og Shein.com har tre uker etter enda ikke sendt pakken fra lageret (!). Etter at jeg selv etterlyste pakken for å finne ut hva som skjer, kan de informere meg om at jeg må vente i ytterligere 9 dager på at de skal sende pakken, til tross for at jeg valgte plagg med prioritert shipping, og at jeg kun kan få igjen pengene for det ene plagget som holder igjen pakken om jeg ønsker å avlyse ordren.
Jeg prøvde å finne noen norske erfaringer med siden Shein.com. Jeg har hatt et litt dårlig inntrykk av siden fra den tiden den het “Sheinside.com”, og hadde egentlig stemplet den litt som en typisk Kina-nettbutikk med vekslende kvalitet. Da jeg kom over denne filmen på youtube ble jeg likevel fristet til å prøve:
Jeg bestilte derfor 2 kjoler fra Shein.com – en til 14 dollar, og en til 23 dollar. De så kliss like ut på produktbildene, men prisforskjellen mellom dem viste seg å ha en del å si.
Kvaliteten var fantastisk. Flott passform, og ikke for kort (som mange Kina-kjoler blir). “Zara-kvalitet” som vloggeren Rachspeed sier i videoen passer godt som beskrivelse av kjolen. Jeg gleder meg til å bruke den i en dåp eller et sommerbryllup. Kanskje jeg til og med drister meg til å bruke den til hverdags med en hverdagsjakke over.
Her var kvaliteten helt OK. Den var litt gjennomsiktig, og ikke foret som den litt dyrere kjolen. Like vel har kjolen god kvalitet på sømmene. Definitivt en kjole jeg kommer til å bruke.
Min erfaring så langt er at man kan lære mye av de reviews og erfaringer som står under produktene. Den grå kjolen hadde en masse gode reviews og bilder av kjolen i bruk, mens den marineblå hadde ingen da jeg kjøpte den. Like vel er det veldig mange gode reviews av siden på Youtube hvis man søker på “Shein.com haul” eller liknende, så det virker som kvaliteten generelt er god.
Har du handlet hos Shein.com før? Hva er evt. din erfaring?
Som de Oslo-Bærums-borgerne vi er (Bærum med t-bane) måtte vi jo nesten reise hjem fra sykehuset med offentlig transport. Vi kunne bli kjørt eller låne bil, men vi ville gjerne ta dem med hjem på “vår” måte. Jeg var litt smånervøs, ettersom man gjerne har nok med å bevege seg, samt sitte/stå etter en fødsel, og guttene bare var to dager gamle – men det gikk overraskende bra.
Her har far prøvd å ta på regntrekket. Det gikk så som så 😉
Venter på banen
Som de fleste babyer elsket de vuggingen på t-bane og buss, og sov hele veien.