Fikk inspirasjon til å skrive litt om hvordan jeg fortalte det til foreldrene mine etter å ha lest andre blogger der folk forteller hvordan de gjorde det.
Å si at man er gravid midt i en bachelor som 20-åring sammen med ungdomskjæresten som man for bare noen måneder siden ble sammen igjen med, var ganske skummelt.
Jeg tror kanskje mamma og stefar André hadde blitt litt mistenksomme allerede før jeg var sikker selv, ettersom vi dro til Spania og jeg kun drakk én øl under hele oppholdet. Det er jo så godt med en kald øl til maten når man er i varme strøk. Jeg visste ikke om jeg faktisk var gravid i Spania, fordi jeg var kun noen dager ‘forsinket’ som kunne skyldes varmen, men jeg var forsiktig uansett.
Når jeg og Roar fant det ut bestemte vi oss egentlig for å vente i 12 uker før vi sa det til noen, men mamma hjalp oss med flyttingen noen uker før, og jeg klarte ikke å la være å si noe. Mamma var noe vanskelig å tyde da jeg sa det. Hun hoppet ikke akkurat i taket av glede med det første. Noe av det første hun sa var “er du sikker på dette, nå?”. Jeg fikk ikke sett reaksjonen til André fordi det ble mamma som sa det til han. Så første gang jeg snakket med han om det var det bare en bekreftelse fra min side at det stemte. Først etter de hadde fått vite om det, kom jeg med en redegjørelse av planene våre fremover.
Jeg fant ut at rekkefølgen burde vært omvendt, så når jeg fortalte det til pappa forklarte jeg at vi hadde en plan bak det, samtidig som jeg fortalte at jeg var gravid. Jeg planla egentlig å si det når jeg møtte han, men det var i konfirmasjonen til Amanda, så jeg klarte ikke å si det i tilfelle oppmerksomheten ble rettet mot meg istedenfor. Amanda er datteren til pappas bestekompis. Så selv om det kanskje var litt feig måte å si det på, sendte jeg han en SMS senere på kvelden. Pappa ble heldigvis glad og jeg tror han gleder seg veldig.
Selv om mamma og André virket veldig bekymret i begynnelsen tror jeg nå at de heller ser fram til å bli besteforeldre, og de har til og med sagt seg villige til å kjøpe det vi trenger av barneutstyr – noe vi er veldig takknemlige for.
Vet ikke hvordan det er vanlig å si det til foreldrene sine, jeg? Noen som har gode forslag eller historier? Jeg tror jeg må spørre litt rundt i familien om hvordan de sa det til foreldrene sine. Hadde vært morsomt å vite. Det er sikkert noen gode historier på lager.
En måte å si det på?:
“Verdens beste”-krus fra http://www.babydesign.no/
Når eg skal fortelle mine foreldre, og andre familiemedlemmar, at eg er gravid ein gong i framtida, trur eg at eg vil bruke koppar! 😀 Trur det blir ganske morsomt 😀