Havreflarn oppskrift i desiliter

havreflarn på en tallerken med julepynt i bakgrunnen

Det er mange oppskrifter der man trenger å måle ingrediensene i gram istedenfor desiliter. Havreflarn er ikke en av dem. Her har jeg målt opp ingrediensene i dl istedenfor gram, slik at du (og meg selv i fremtiden) slipper å ta opp kjøkkenvekten:

Oppskrift Havreflarn, uten kjøkkenvekt

75 gr smør (dette er ikke rakettforskning, bare bruk strekene på smørpakken)

2,5 dl havregryn, små lettkokte

1 egg

1 dl sukker

1 ts bakepulver

 

Sett ovnen på 200 grader. Smelt smør og bland inn havregrynene. Pisk egg og sukker til eggedosis. Vend inn bakepulver og avkjølt havregrynsblanding.

Fordel på brett (ca 9 stk pr brett). Oppskriften gir rundt 18 havreflarn, litt avhengig av hvor store du lager dem. Stek til kantene er gyldne, ca 5-7 minutter (NB: havreflarn brenner seg fort, følg med underveis i stekingen).

 

havreflarn på en tallerken

Test: Pepperkakedeig fra IKEA, Rema, Baker Hansen, Meny og Baker Brun

pepperkakedeiger fra 5 ulike leverandører på et bord med ferdigstekte pepperkaker til blindtest i front

 

I år da vi skulle lage pepperkaker lette vi på nettet for å finne den beste ferdige pepperkakedeigen. Det viste seg å være vanskeligere sagt enn gjort, for det var ikke gjort så mange tester på dette nylig. Jeg har i mange år sverget til Baker Brun sin pepperkakedeig, så jeg tenkte; hvorfor ikke sjekke om disse faktisk er min favoritt. Vi kjøpte derfor inn 5 ulike ferdige deiger og tok til å bake!

Gjennomføring av pepperkake-testen

Pepperkakedeigene vi kjøpte inn kostet fra kr 19 til nesten hundre kroner, og utvalget ble: IKEA (kr 19), Rema/Mesterbakeren (kr 24,90), Meny/Bakehuset (kr 44,90), Baker Hansen (kr 85) og Baker Brun (kr 90). Vi laget 2 versjoner av alle deiger – en tynn og en litt tykkere. Her hjemme liker Roar pepperkakene sprø, mens jeg liker de litt “kakete”.

Testen ble gjort som blindtest, med hvilken kake vi smakte på merket under. Panelet bestod av Oliver (11 år), pappa Roar og meg selv (mamma, 32 år). Alle pepperkakedeigene ble bakt ut og stekt i henhold til anvisninger på pakken.

muffinsformer med pepperkaker i klar for blindtest

 

Du vil kanskje også like: Vi Tester – Link til alle våre tester på bloggen

 

Resultater test av pepperkakedeiger

Baker Brun: Midt på treet, men feil anvisninger

Baker Brun er vanligvis min favoritt, men denne var ikke så populær hos Oliver og Roar. Roar mente den var melete, og Oliver synes den smuldret litt. Jeg synes også den kjentes litt “tørr” i forhold til flere av de andre, men synes fortsatt smaken var god, til tross for at jeg ikke visste at det var Baker Brun jeg smakte på.

ferdigstekte baker brun pepperkaker

En ting som ikke går på smak, men som ødela mye av opplevelsen min på Baker Brun sine var at da jeg fulgte anvisningen på temperatur og antall minutter som anvist på pakning så ble de brent. Vi mistet dermed et helt brett av disse fordi vi ikke satt og fulgte med på ovnen, men bakte ut de andre pepperkakene. Veldig skuffende, og til den prisen så blir et helt brett med brente pepperkaker dyrere enn om anvisningene på den billige pakken hadde vært feil.

Baker Brun sin deig kom helt midt på treet.

 

Meny: Dårlig batch eller dårlig deig?

Da vi skulle bake ut Meny sin hadde vi høye forhåpninger. Som den dyreste butikkdeigen tenkte vi at den skulle være nesten som bakeri-versjonene, men da vi åpnet pakken var den svett og rar til tross for at den ikke hadde ligget varmt. Pakken var oppbevart i romtemperatur i butikken, så vi oppbevarte den i lav romtemperatur hjemme før baking, men den var klissete og rar ved åpning, og med sterkere fargevariasjon mellom “skorpen” og innsiden enn de andre deigene som også oppbevares i romtemperatur.

Jeg trodde ikke det skulle ha noe å si for smakstesten og hadde fortsatt høye håp, men da Roar bet i denne under blindtesten utbrøt han “ÆSJ!”. Den falt heller ikke i smak hos de andre i blindtesten, den smakte rett og slett rart og hadde en merkelig bismak. Vi vet ikke om det er fordi vi har høye forhåpninger til Meny sine varer, men vi lurer nesten på om vi fikk en dårlig batch? For hvis dette er den vanlige deigen så er den ganske kjip. Roar mente den var “uspiselig” og “ingenting å gjøre med pepperkake”.

ferdigstekt meny pepperkakedeig

Meny sin deig endte derfor på bunn. 

 

IKEA: Overraskende grei – value for money

Det var ikke så mye å si om IKEA sin, den var helt OK. Ikke for mye smak, men ikke kjedelig. Absolutt verdt sine 19 kroner for IKEA family-medlemmer.

ferdigstekte IKEA pepperkaker

IKEA sin kom midt på treet i blindtest, men får pluss for allright produkt i forhold til prisen. 

 

Baker Hansen: Blandede tilbakemeldinger

NAM! Utbryter undertegnede etter én bit av Baker Hansen sin pepperkake. – Her har de brukt ekte smør!

Roar på den andre siden var ikke like imponert. “Nei, denne smakte fake. Er det vanilje? Den smaker for søtt, jeg tror det er vanilje”. Verken Oliver eller pappa lar seg overbevise av denne som toppkandidat, selv om jeg selv synes at den hadde en kjempegod dybde.

baker-hansen ferdigstekte pepperkaker

Mors favoritt, som viste seg å være Baker Hansen sin, endte til slutt på “midt på treet pluss”.

 

Rema1000: Vinneren

Denne pepperkaken kan testpanelet enes om at har en fin knekk og gode kryddersmaker. Mor synes den var “helt fin”, mens denne scoret høyt både hos Roar og Oliver. De høye scorene fra guttene trakk til slutt samarbeidet mellom Mesterbakeren og Rema helt til topps. Den var litt vanskelig å bake som en “kakete” pepperkake da vi kjøpte deigen igjen etter blindtesten, men den er fortsatt godt likt her hjemme.

rema ferdigstekte pepperkaker

Rema1000 og Bakermesteren ender dermed opp som vinneren av vår blindtest. 

 

Hva er din favorittdeig av ferdige pepperkakedeiger?

 

Smartphoto erfaringer: Grusomme bildemagneter

Jeg har tidligere skrevet om bildemagnetene vi har kjøpt fra Sticky9 (nå Photobox), som vi har vært kjempefornøyde med. Siden den gang har momsgrensen endret seg, så jeg tenkte å sjekke en aktør med moms og toll inkludert, og skrive litt om erfaringen min her på bloggen. Valget falt på Smartphoto.no sine kjøleskapsmagneter. Magnetene var ørlite mindre enn de fra Sticky9, men det var 12 magneter pr brett istedenfor 9, som kommer godt med når man har mange bilder man gjerne vil ha med. Siden jeg har jobbet med brukeropplevelse på nett i mange år vil User Experience også spille inn i omtalen min, og jeg kan allerede røpe nå at Smartphoto får en svak toer.

 

Tungrodd bestillingsløsning

Bestillingsprosessen var et herk. Å koble til Instagram-kontoen glitchet, så jeg måtte ut og inn to ganger, før den til slutt gikk inn uten videre forklaring. Underveis i bestillingen innser jeg at det blir mer enn 12 bilder, så jeg tenker “ja, ja, kan jo like gjerne bestille to brett” og velger ut 24 bilder. Når jeg kommer til punktet for å legge bildene på brett, går det kun an å velge 12 av de 24 bildene jeg har hentet inn fra Instagram, istedenfor at det bare legger seg på 2 brett.

Jeg prøver å doble brettene i handlekurven for å se om jeg da kan legge til flere bilder, men det blir bare to like av det første brettet.

Jeg prøver å gå inn på et nytt brett og velge resten av bildene, men på det nye brettet vises ikke bildene jeg har hentet inn fra Instagram tidligere, selv om de fleste bildeleverandører lagrer dette i “din fotosamling” eller liknende. Her nullstilles det for hvert produkt.

Jeg prøver å kopiere produktet, og endre kopien, men da kommer det ikke opp hvilke bilder som er brukt på det første brettet, så jeg må ta skjermbilde av det første brettet, og deretter manuelt plukke ut de bildene jeg vil ha på brett 2, som jeg ikke finner igjen på skjermbildet av brett 1, og bare håpe at jeg velger riktig.

Når man trykker seg vider på pilene nederst i bildeutvelgingen flytter den seg 3 og 3 bilder, så jeg må tilbake å fylle ut 2 av 3 bilder, fortsatt manuelt. Jeg kunne sikkert skrevet et helt kapittel om de lite strømlinjeformede UX-løsningene til Smartphoto, men jeg tror dere skjønner poenget. Her er noen pointers til UX-teamet til Smartphoto som jeg ville gjort noen A/B-tester på:

Illustrasjon av foreslåtte endringer inkludert: Flytt ikoner under hverandre på mobile enheter. Behold brukerens utvalg under Foto under hele sessionen i tilfelle de ønsker å bruke av utvalget sitt til flere produkter i samme bestilling. Vurder om det er plass til 2 piler, en for neste side, og en for neste produkt.

Kort leveringstid, men…

Det tok relativt kort tid før bildene kom. En ukes tid kanskje. Uten at det skulle bøte på skuffelsen da jeg åpnet pakningen.

 

Elendig bildekvalitet

Ved første øyekast ser magnet-flakene fine ut, men ser man nærmere på dem dukker det opp stadig flere problemer. Flakene er veldig tynne og vil mest sannsynlig ikke kan holde oppe et A5-ark en gang, selv om det kan oppfattes som at magnetene ikke kun er til dekor på produktbildene til Smartphoto.

Det største problemet er likevel bildekvaliteten:

Lav oppløsning

Det kan se ut som jeg har tatt bildene med et dårlig kamera, men om du ser til høyre på bildet, så kan du se den meget detaljerte kanten på det andre magnet-brettet. Printkvaliteten på bildene er rett og slett så dårlig, at man kan telle antall pixler (bildepunkter) i ansiktene til de på bildene.

Kornete bilder

Bildene er så kornete at det ser ut som de er strødd med hvite prikker. Printkvaliteten er bedre i aviser, og bildene har vilkårlige striper på seg (det synes ikke så godt på bildene ovenfor, men se til venstre i pannen til Birk på husken, der kan man se deler av stripen.

Foreløpig konklusjon: Styr unna

Som de fleste andre fotoleverandører har Smartphoto en fornøydgaranti. Jeg har derfor sendt en e-post til Smartphoto for å høre om det har skjedd en feil, eller om dette faktisk er bildekvaliteten de har på magnetene sine. Blogginnlegget oppdateres når jeg har hørt fra Smartphoto, med hva slags løsning vi kommer frem til. Kanskje printer de nye til meg med høyere oppløsning, men jeg har en anelse om at dette rett og slett er kvaliteten de har på magnetene sine, og jeg ville nok styrt unna hvis man er nødt til å ta kontakt med kundeservice for å få noen bedre, hvis de i det hele tatt kan levere det.

Alternative magnetbilde-løsninger

Om man bestiller fra nettsiden jeg har bestilt fra tidligere blir prisen fort veldig dyr. Hvert magnetflak med 9 bilder koster rundt 160 kroner, pluss frakt og toll/moms. Har man en printer hjemme ville jeg heller vurdert å kjøpe magnet-ark eller magnetisk fotopapir fra sin lokale hobbyforretning og printe selv. I skrivende stund finner jeg en pakke med 15 ark til 70 kroner på Clas Ohlson, og man kan velge oppløsning og kvalitet selv på printerinnstillinger.

 

Har du tips til nettbutikker med gode bildemagneter? 

 

Svar fra Smartphoto:

Smartphoto svarte meg på bare noen timer, og dette var det de hadde å si om kvaliteten:

“Så trist at du ikke er fornøyd med dine bestilte magneter på grunn av overflatebehandlingen. Magnetene våre er med vilje litt “glitrende”, noe som også betyr at bildet kan oppfattes som litt uklart.”

De skal ha kudos for kjapt svar, men dette er regelrett løgn. Oppløsningen har ikke noe med overflatebehandlingen å gjøre, men hvor mange PPI (pixels pr inch) og kvalitet man velger når man printer/eksporterer, hilsen tidligere grafisk designer av butikkmateriell og hovedkontakt mot trykkeri i gamlejobben.

De ga meg 3 løsninger:

  • Beholde de jeg har fått uten rabatt for dårlig kvalitet.
  • Klippe i stykker de jeg har fått for å få gavekort på summen til å bruke på noe annet.
  • “Avbryte dem” ved å ødelegge produktene og sende bilde

De sier ingenting om jeg får full refund for å ødelegge produktene, så det tredje punktet virker litt risky. Skal jeg være ærlig føler jeg det hadde vært en bedre business-løsning for dem å bare rabattere deler av produktet. På den måten beholder de noe av revenue for produktene de har produsert og sendt, samtidig som at kunden kan velge om de vil beholde produktet selv om det er elendig kvalitet.

Pizzabunn uten gjær (med bakepulver)

Pizzasulten, men tom for gjær? Det var vi på hytta i sommerferien! Eller, det skulle vise seg at vi hadde gjær innerst i et skap i ettertid, men da bakingen startet var vi sikre på at vi var gjær-lens, med kun bakepulver for hånden. Etter litt googling fant vi ulike versjoner, men med relativt dårlige bilder og forklaringer, så her kommer vår fremgangsmåte i håp om at den kan komme andre til nytte.

pizzabunn uten gjær ferdig

Ingredienser pizzabunn uten gjær (2 små eller én stor)

5 dl mel

1,5 ts bakepulver

1,5-2 dl vann

Flytende margarin

0,5 ts salt

 

Fremgangsmåte

Forvarm ovnen på 200 grader. Her skal ikke deigen heve, så man kan sette på ovnen før man starter å blande deigen. Ha melet i en bolle sammen med saltet og bakepulveret. Bland vann og en god sprut flytende margarin (ca 3 spiseskjeer), og rør blandingen inn litt og litt i det tørre til det blir en deig som minner om pizzadeig. Kna deigen litt (jeg knadde et minutt eller to bare) for å få deigen smidig og la glutenet binde seg litt. Kjevle ut til en tynn bunn på melet bord og forstek i ovn 5-6 minutter. Legg til slutt på ønsket fyll og stek i ytterligere 8-10 minutter, eller til kanten har fått litt farge.

 

pizzabunn uten gjær under baking

Vi valgte å kjevle pizzabunnen ganske tynn, ikke mer en halvannen centimeter tykkelse.

pizzabunn uten gjær mellomstekt

Pizzadeigen hevet like vel litt under forstekingen og man kan se at den har boblet opp flere steder.

pizzabunn uten gjær med tomatsaus

Deretter hadde vi på ønsket fyll på den forstekte pizzabunnen og stekte på nytt.

pizzabunn uten gjær ferdig

Bunnen smakte godt, litt som en blanding av scones og pizzabunn, men det er ikke sikkert jeg hadde lagt merke til at det var noe merkelig med deigen om jeg ikke laget den selv og visste at den var uten gjær.

Her er pizzabunnen slik den så ut da den var kuttet:

pizzabunn uten gjær tverrsnitt

 

Har du prøvd å lage pizzadeig uten gjær før? 

Vi tester: OneTab rengjøringstabletter, erfaringer med “waterless” rengjøring

For en som er litt over gjennomsnittet interessert i innovasjoner ble jeg veldig gira da jeg fant disse på Clas Ohlson: OneTab rengjøringstabletter. Rengjøringsspray i tablettform som man løser opp selv med vann fra springen. 

Det fraktes generelt veldig mye vann i produkter, noe som ikke er spesielt miljøvennlig eller praktisk å bære med seg fra butikken. Jeg kjøpte derfor en av hver variant av disse rengjøringstablettene i variantene glass, kjøkken og bad.

 

Slik gikk det å løse opp og bruke tablettene for glass:

onetab rengjøringstablett pakke på bord med tom sprayflaske ved siden av

 

Hver pakke kommer med 2 tabletter i hver, der hver rengjøringstablett holder til én sprayflaske. Pluss for papirforpakning utenom den delen rundt tabletten som skal holde tabletten tørr.

 

Delvis åpnet OneTab rengjøringstablett

 

Tabletten var litt vrien å få ut av pakningen, men når man først fikk hull på pappen kom den ut, og den smuldret ikke. Det at den er litt vrien å åpne kan kanskje være positivt, for tablettene kan fort se ut som godteri for barn. Etiketten over tabletten kan også tas av og festes på flasken man har løst opp rengjøringstabletten i, så har man giftinformasjon og innholdsfortegnelse lett tilgjengelig.

 

Bruksanvisning for OneTab som lyder: Putt tabletten i en 750 ml flaske og fyll på med varmt vann. Rist deretter 3–4 på flasken. Vent i ca. 10 minutter og rist litt til.

 

Bruksanvisningen sa at man skulle legge tabletten i en sprayflaske og tilsette 500-750 ml varmt vann. Jeg hadde en flaske på 500 ml fra en tidligere rengjøringsspray, og brukte varmt vann fra springen.

 

rengjøringstablett i tom sprayflaske

 

Det virker som sprayflasken min ikke egentlig rommet 5 dl vann, for den fløt over da jeg helte i vannet. Her ser man tabletten løse seg opp, dette tok i underkant av ti minutter slik det stod på pakken:

rengjøringstablett som løses opp i vann

 

 

Det bruset en del, så jeg fikk ikke på korken med en gang, men det kan jeg se for meg var fordi jeg brukte mer vann enn det egentlig var plass til i flasken.

 

Ferdig oppløst rengjøringstablett som blå væske i sprayflaske

 

Førsteinntrykk

Det første vi la merke til da jeg sprayet for å vaske bordet var at den virket veldig sterk. Alle i nærheten av sprayen begynte å hoste, og vi fant ut at vi måtte helle ut litt for å fylle med mer vann. Jeg ser for meg at en flaske på 750 ml kanskje er bedre enn en på 500 ml som vi brukte. Det er ganske interessant, ettersom jeg ikke kunne skjønne hvordan en så liten tablett skulle ha nok effekt når man fylte med så mye vann.

 

Etter lengre bruk

Nå har vi vasket med den i flere uker, og den er like vel ikke for sterk til å bruke på lakkert bord, selv om den gir advarsler på ulike overflater på baksiden om marmor og naturstein. Den vasker rent på en effektiv måte, og etterlater ikke striper på speil. Her hjemme har sprayen fra rengjøringstabletten blitt brukt som en all-round-spray fordi den ikke etterlater produkt etter vasking. Vi skal like vel bytte til en av sprayflaskene vi har fra Klar neste gang, for spray-mist’en fra Clas Ohlson er så findråpet at vi fortsatt hoster og harker om noen av oss puster inn noe av spray-skyen. Det er bevist at noen sprayflasker sprer vaskemiddelet på en alt for fin måte som kan føre til kols og andre lungeproblemer, noe jeg tror denne Clas Ohlson flasken er skyldig i. Jif sine flasker skal være trygge, og Klar er eid av samme selskap, så regner med de er trygge å bruke.

 

Pluss og minus

+ Bedre for miljøet enn å frakte ferdig blandede rengjøringsmidler

+ Mindre å bære med seg fra butikken

+ Rengjør godt, oppfattes som like effektiv som “ferdig blandede” rengjøringssprayer

+ Tar mindre plass i skapet enn refills med vann i

– Virker litt sterke, med forbehold om at dette kan være sprayflasken vår

– Kan se ut som godteri for barn, så må oppbevares utilgjengelig for barn som all annen rengjøring

 

Har du prøvd noen water-less eller “vannløse” produkter? Hva er din erfaring? 

 

EZOgreen erfaringer; abonnement på vaskemiddel… og mer?

I det siste har jeg fått mye reklame for EZOgreen på sosiale medier, og tenkte at dette var et smart konsept. Vaskemiddel som funker på både vanlig vask og ull, levert rett på døren? Det høres jo ganske smart ut! Eller? 

Nesten utelukkende betalte/unøytrale erfaringer og omtaler

Et lite rødt flagg var at da jeg skulle sjekke erfaringer med tjenesten var nesten all info jeg fant enten betalt omtale fra EZOgreen, som annonsørinnhold, eller med EZOgreen selv som avsender. Jeg liker jo like vel å teste nye ting, så jeg gikk inn og bestilte nærmest ukritisk, gira på å sjekke og fortelle om mine egne erfaringer.

 

bilde av utsjekk hos Ezogreen huket av for "ja, jeg godtar vilkårene", men ikke "ja til kommunikasjon"

 

Automatisk med i separat tilbudsklubb

Når jeg leser litt mer nøye gjennom vilkårene for tjenesten, ser jeg at selv om man ikke godtar å motta kommunikasjon i foregående steg, så blir man automatisk meldt inn i noe de kaller Biovita Fordel+. Der godtar man å bli kontaktet på både brev (!), sosiale medier, mail, sms og telefon for å “motta medlemsfordeler”, til tross for at man valgte å ikke motta kommunikasjon i bestillingsvinduet.

 

Når du bestiller hos oss, får du automatisk gratis medlemskap i Biovita Fordel+. Du vil også motta eksklusive kundefordeler, rabatter og VIP – medlems tilbud. Du kan bli kontaktet via brev, telefon, SMS, e-post og gjennom sosiale medier for å bli informert om våre tilbud og medlemsfordeler fra Biovita Fordel+ (Biovita AS).

Dette er et typisk skalkeskjul for å godta at Biovita kan få ringe deg og selge inn andre produkter, og sende deg reklame både på post og elektronisk. Biovita selger typisk kosttilskudd og andre pseudoscience-produkter med liten eller ingen dokumentert effekt. Liknende aktører frekventerer gjerne TV2 Hjelper Deg for innsalgsmetoder og abonnementer i gråsonen.

 

Ingen angrerett

Det er også flere ting i vilkårene som skurrer. Man har kun angrerett for den første bestillingen, som betyr at hvis man glemmer å avbestille, så kan man ikke returnere leveringen, og har ingen returrett på pakken.

Jeg hev meg derfor på telefonen og sa at jeg angret bestillingen, og ba dem fjerne all info om meg, både i EZOgreen sine registere, samt alt som har med Biovita. Jeg har like vel en uggen følelse om at jeg nå har tabbet meg grundig ut, og er mildt sagt spent på hva som skjer med personopplysningene mine fremover. I henhold til de nye GDPR personvern-reglene kan man be om en utredning av hva slags personopplysninger et selskap har på deg, samt å få dette slettet, og jeg ser for meg at selv om jeg ba om å bli slettet så har de bare “deaktivert” brukeren min og beholdt infoen, som mange bedrifter gjør når man melder seg ut av ting.

 

Vær obs på hva du melder deg på

Så bare en liten disclaimer om du vurderer EZOgreen: Vit hva du signer opp for. Ikke gjør som meg og finlese vilkårene etter du har gått videre. Dette er ikke en direkte scam, men med mye “gjemt” info og vilkår som gir det hele en uggen bismak.

 

P.s. Det kan godt tenkes at du er fornøyd med abonnementet og vaskemiddelet, men for min del så foretrekker jeg bedrifter som ikke prøver å lure meg inn i salgslister som ikke har noe med produktet jeg faktisk bestiller. Det er også i gråsonen av hva som faktisk er lov i henhold til forbrukerkjøpsloven, ettersom man har et eget felt der man velger å ikke godta kommunikasjon, men man automatisk må godta å bli kontaktet ved å godta vilkårene. Det at man havner på en liste som i kundens øyne vil oppleves som en tredjepart er også litt ugreit når dette ikke er tydelig i bestillingsvinduet.

 

Den første pepperkakebakingen

På Instagram er den første pepperkakebakingen rosenrød. Med flotte bilder av barn som sitter pent på rad og lager perfekte pepperkaker. Her var det noe helt annet. Av en kilo pepperkakedeig ble kanskje halvparten til faktiske pepperkaker, mens resten havnet i munnen. Alle barn ble til slutt dekket i mel, og minst ett av 4 brett pepperkaker ble brent.

Bildene portretterer ikke det kaoset som regjerte, men de er hyggelige å se tilbake på:

ustekte pepperkaker

gutt spiser pepperkakedeig

Gjør det lettere for folk å kjøpe brukt til deg

I Dagens Næringslivs magasin D2 har de en kjempesmart guide til å kjøpe brukte gaver, og jeg er spesielt enig i første punkt: Fortell folk at du ønsker deg brukte gaver.

Det kan jo like vel være vanskelig å proklamere dette uten å ta kontakt med én og én. Ved å ta kontakt med noen for å si at man ønsker seg brukt skaper man kanskje også en forventning om at man skal få en gave, og det hyggeligste er jo å gi en gave når det ikke er forventet? Facebook er jo sånn sett en fin “oppslagsvegg” for slike ting, og som også kan hjelpe andre med å huske på å ønske seg brukt. En facebook-status i kun tekst får gjerne mindre oppmerksomhet ettersom den tar mindre plass i feeden (den man scroller gjennom når man åpner Facebook), så jeg har derfor laget et lite “badge” som man kan dele om man ønsker.

Kunne du gitt bort brukte ting i gave? 

 

 

Her også i noen ulike versjoner, litt avhengig av hvilke interesser/julegaveønsker/stil du har:

 

 

Alle bildene er fra Pexels.com og grafisk utforming er meg selv (det er valgfritt å dele bildet og kutte bort krediteringen nede i venstre hjørnet om man føler det blir bloggreklame, tanken er at man skal spre det gode gjenbruksbudskap, så vannmerket mitt er ikke det viktigste, men hyggelig om man vil dele kilden også). 

Gavetips til tvillingmamma

Er det noe jeg har savnet siden tvillingene kom til verden er det tid. Siden det er vanskelig å kjøpe tid for penger har jeg spurt damene i tvillingmamma-gruppene jeg er medlem i på Facebook hva de ønsker seg til jul. Her er noen av flerling-mamma ønskene (som sikkert også gjelder for de fleste mødre), og som jeg selv også hadde blitt overlykkelig for å få.

Ønskeliste:

 

1. Barnevakt

Dette punktet ble mer eller mindre spøkefullt nevnt av flere, men når man er mamma til tvillinger/flerlinger kan terskelen for å be om barnevakt være større, fordi man vet at det blir ekstra jobb med to små (og kanskje et søsken eller to oppå der igjen). Et tips kan være å lage en liten “kupong” av noe slag med barnevakt, kanskje kombinert med en av gavetipsene under som man trenger barnevakt til.

2. Gavekort på opplevelse

Blant tingene som ble nevnt oftest var spa, massasje og velvære som frisør, hudpleie eller liknende. Her kan man jo like vel tilpasse gavekortet til mottakeren; et kinogavekort til paret/mammaen som liker film, gavekort på lazer tag for den lekne, det finnes en rekke muligheter.

 

3. Vaskehjelp

Dette er et punkt som kanskje kan kjennes som en høyterskel ting å gi, men et gavekort på Freska.no eller annen vasketjeneste er noe mange fortalte at de hadde satt pris på, og ikke noe de ville blitt fornærmet av. Man kan jo formulere kortet som “så slipper du bruke all tiden på å vaske, men heller ta en dag med ungene” eller liknende, om du gir til noen som kan ta det som et hint til at man ikke vasker nok.

4. Gavekort på Fretex

Gjenbruk er bra for miljøet, lommeboken, og ikke minst alt det gode arbeidet Fretex og Frelsesarmeen gjør. Et gavekort på Fretex eller annen gjenbruksbutikk om man ikke bor i nærheten av en Fretex er en flott måte å bidra til klesbudsjettet som ofte blir stort med to eller flere små.

 

5. Gavekort på kos

Det er kanskje kjedelig å gi gavekort på alt mulig, men gavekort har en fleksibilitet som kan være godt når man har tvillinger, flerlinger eller mange små. Gavekort på tvillingmammaens favoritt kaffested, en restaurant hun liker, eller kanskje på den lokale delikatesse-butikken er hyggelige alternativer.

6. Ullklær til barna

Jada, jada, jeg vet det skulle være en liste over ting til mor, men ullklær er dyrt, og barn vokser fort. Så noen supermyke ullplagg til de små, eller votter (gudene vet hvor mange votter man går gjennom med små barn) er som oftest en trygg gave. Jeg er selv ekstra glad i hjemmestrikk til guttene.

Noen av de andre gaveønskene var som følger (med kommentarer fra meg i parentes);

Termokopp som ikke lekker (her i gården bruker vi testvinneren fra Clas Ohlson, det er et godt kupp),

håndholdt steamer til klær (en slik har jeg, og skal innrømme at det er det nærmeste jeg kommer å stryke noe om dagen),

søvn (lol, kanskje en barnefri tur med danskebåten kunne vært et alternativ: “her, sov i 24-36 timer, jeg tar ungene i mellomtiden”),

Harry Potter Lego-slottet (etter at hun prøvde å få ungene til å ønske seg det selv, men de ikke bet på. Elsker denne),

forlovelsesring (hint hint gutter),

en sekk,

middagsinvitasjon,

vin og en ponni,

symaskin,

hjemmelaget stuebord,

strikkebøker,

parfyme,

gavekort på møbelforretning som IKEA,

felleski,

mopp med integrert sprayflaske (jeg har denne selv, og den er ge-ni-al),

uteklær til seg selv (enig med ressonementet her; man kler jo gjerne ungene godt, også drar man på seg den gamle lurven av en utebukse selv),

støpejernsgryte,

ting å gjøre med barna (stort puslespill e.l.),

ny seng,

sydentur,

skotørker,

turtøy.

 

Har du noen gavetips til flerlingmødre? Hva ønsker du deg til jul? 

Ansiktsskrubb uten mikroplast: Mild, medium og grov

Reklame | Ambassadørsamarbeid med Nivea

Her om dagen mottok jeg noen ansiktsskrubber fra Nivea som er uten mikroplast. Istedenfor plastpartikler som skrubbe-korn har de ris! Er det ikke smart?

 

De kommer i tre intensiteter; en med veldig mild eksfoliering (rosa), en med medium mengde skrubbekorn (blå), og en med mest (grønn).

 

 

For meg som er vant til Clinique sin “7 day scrub” likte jeg best den med aloe vera og intensitet 3, men jeg eksfolierer kun ansiktet én gang i uken, så om man ønsker å bruke disse som en ansiktsrens ville jeg kanskje valgt den med bringebær eller blåbær, som har veldig behagelige dufter.

Les mer om skrubbene på Nivea sine nettsider.

 

Har du prøvd noen eksfolierende skrubber uten mikroplast? Hvilken liker du best?