Jesper Juul, den “internationalt anerkjente forfatteren, foredragsholderen, familietarapeuten og trener/supervisoren som er aktiv i mere end 15 land rundt om i verden”, mener i hvert fall at det ikke finnes noe som heter trassalder. Det er bare foreldre som ikke vet hvordan de skal takle at barnet får egen vilje.
Det er nok ikke bare meg som er skeptisk til at denne trassalderen som. Jeg kan imidlertid si meg enig i at det er veldig lettvint å gjøre som Jesper Juul sier å bare la ungen “klare selv” om de lager oppstyr. Så da fikk Oliver lov til å sette inn i oppvaskmaskinen. Og ta det ut igjen. Og spise på det skitne bestikket – vent hva? Hvem sa at dette var en god ide igjen?
Oliver synes i hvert fall at det var veldig stas…
18 kommentarer
Er det ikke heller at man skal si ‘nei’, og la de rase fra seg når de ikke får lov.. Ikke at de skal få lov til alt..
Synes artikkelen ikke gav noe svar egnetlig.. men jeg tror jeg har lest et annet sted at han godeste Juul mente det..
Iallfall mener jeg det! 🙂
myruin: Åja, for ut ifra artikkelen virket det som om han mente at de skulle få lov til å klare selv når de ville klare selv. At man ikke skulle motarbeide det.
Men noen ganger synes jeg nå likevel at barna må få et nei! Jeg kan liksom ikke la junior få leke med microovnen bare fordi han synes det er moro! Eller sette ham fra meg på baderomsvasken slik at han kan plaske uhemmet med vannet fra krana…
Mulig jeg bare er kjip, men….
Lene: Det er jeg helt enig i. Jeg synes det bare høres ut som “the easy way out”, jeg. Greit nok at de skal klare noe selv, men det får være måte på.
det er litt morsomt, for de 2 eksemplene hun over her nevner, leke med vann og leke med microen, tenker jeg,- det kan han da få lov til?! Storm synes det er morsomt å trykke på microen, men går jeg går han også..
Jeg tenker mere på at de ikke kan velge selv om de vil ha votter på når det er kaldt,- eller on de vil ha lue eller ikke..
Men jeg ønsker ikke ‘fri-oppdragelse’ heller. Jeg tror barn har godt av å få nei, og det vokser de på. For man må faktsik tiløpasse seg, alle kan ikke bare tneke på seg selv hele tiden..
myruin: Ja, det må jo være litt opp til den enkelte. Selv så mener jeg at skuffene er “nei”, mens andre synes det er helt greit å la dem rote i skuffene. Problemet med skuffene er at han drar alt utover gulvet og drar ut bakepapir og plastfolie av pakkene sine.
Jeg tror jo på ganske streng oppdragelse der nei er nei, og det hjelper ikke å gråte seg til det. Selv om vil jeg jo at han skal få prøve ting selv, og om han vil ta på skoene sine selv (og vi har tid til det) så får han lov til det.
hvis trass ikke finnes har ikke han møtt Nora 😉
Neida, men uansett, det høres ut som den lettvindte måten å bare la ungen få lov til alt. Og er det ikke da de blir ekstra sinte, hvis de aldri er vandt til å få nei?
Det er vel slik at for 1 nei skal de få 10 ja. Jeg har en datter på alder med skjønningen din og jeg må virkelig velge mine kamper. Nei til de viktige tingene hvor hun må lære seg at nei er nei og ja til alt som kan prøves ut og utforskes. Men det er viktig å være konsekvent, er man ikke det har har man tapt kampen. Men jeg er for at barn skal være barn, de kan prøve ut ting så lenge det ikke er farlig. Samme om det blir rotete eller de blir skitne osv, så lenge det ikke er farlig!
depend0o: Hehe, akkurat det samme tenkte jeg da jeg gikk tur med Oliver i stad. Hehe. Han satt seg ned på gulvet og hylgrein fordi han ikke fikk karripasta (av alle ting. Han bare plukket noe ned fra hyllene) og jeg stod og tenkte “Jesper Juul du liksom”.
Det tenker jeg og. Pluss at Oliver er vandt til å få både ja og nei, og han blir ikke fornøyd om han allerede er litt trøtt og får nei. Uansett hva det er et nei til.
Tiril: Det virket som en god regel. Jeg er bare litt usikker på hvor konsekvent jeg skal være også. For jeg lar han gjerne leke med vann, men jeg vil fortsatt at han skal skjønne at det er slutt når jeg sier nei. Selv om det ikke alltid er “nei” å leke med vann. Burde man da ha det som hovedregel at å leke med vann er “nei”, liksom?
Vann er kjempespennende! Her hjemme ser vi det litt an. Hun får lov til å hoppe i vanndammer hvis hun har støvler på og vi pleier å ta fram balje og leke med vann på badet, men hun får ikke lov til å gå rundt. Da faller hun bare. Jeg sier nei når det passer å si nei, men hun styrer mye selv og utforsker. Jeg mener at man godt kan si nei til det pleier å si ja til, hvis du skjønner?. Det er ikke alltid man har tid til å gjøre ting, at ting passer. Når jeg er konsekvent sier jeg ikke ja når jeg først har sagt nei, da skjønner hun bare at hun får viljen sin ved å mase. Dette ble kanskje litt dårlig forklart, men…
Akkurat som å se Isabella..Oppvaskmaskinen er spennende;) Her hjemme prøve vi og si nei, når hun gjør noe som ikke er lov. For deretter å vise hun hva som er lov (og selvsagt forklare hvorfor det ikke er lov). Da glemmer hun som oftest det som var nei, og retter fokus mot det lovlige. Men for all del…Hun prøver seg. Lille bøllefrøet mitt;)
Tiril: Åjaa. Konsekvent i samme “konflikt”. Jeg tror jeg skjønte det 🙂
Cecilie: Ja, han bruker å stå og gi meg de rene tallerknene når jeg tar ut av maskinen 😀 hehe. Ja, de må bare prøve.
Jeg tror at teorien hans om å la barna få sin vilje og vi ikke skal holde tilbake på noe de vil gjøre selv vil føre til drittunger (unnskyld uttrykket). Barn som rett og slett ikke eier grenser for hva som er rett og galt, trygt og farlig, høflig og ikke høflig.
Barn skal få høre et nei og ikke bestandig få viljen sin. Men de har rett til å vite hvorfor. Er det farlig så må barnet vite det, kan barnet ødelegge noe så må barne få lov å vite det, eller hvis det er så enkelt som at nå må vi bli ferdige med å pusse tenner fordi det har lekt med vannet veldig lenge nå så må barnet få lov å vite det. Men barnet skal få lov til å kunne utfolde seg og utforske. Det er sånn de lærer, men de kan ikke gjøre alt når de vil.
Et eksempel var jo at snuppa begynte å kaste mat på gulvet da vi spiste ute idag – fordi vi lar hun spise selv. Sier vi ikke nei vil hun jo aldri slutte med det. Heldigvis tok hun det veldig greit fordi vi har vært konsekvent lenge på det med mat på gulvet så hun visste allerede at det var fyfy og ristet skamfylt på hodet da hun la mat tilbake på tallerkenen sin. Var ikke alltid sånn 🙂
Interessant tema iallefall. Barneoppdragelse vil vel aldri få en fasit 🙂
Ja, det var det jeg mente. Også hos oss når det gjelder spising (ser noen andra har skrevet om det) så spiser hun alt selv. Suppe med skje også, selv om det blir gris. Hun kan grise så mye hun vil så lenge hun griser når hun skal spise, men med en gang hun begynner å kaste mat på gulvet så sier vi nei.
Inger Lise: Jeg er enig. Selv om Oliver ikke gir uttykk for at han skjønner alt så prøver jeg å forklare han hvorfor han ikke får lov til å gå ut i veien for eksempel. Han får lov til å gå rundt selv og utforske så lenge det er trygt. Og vi har tid.