Jeg lurer på en ting: Er det vanlig å selge brudekjolen sin etter bryllupet?
For jeg har veldig lyst til å bruke mammas gamle brudekjole og jeg er så glad hun ikke har solgt den. Jeg har forstått det slik at farmor har sin brudekjole enda og jeg synes det er helt magisk å se brudekjoler i levende live som man har sett på gamle brudebilder.
Siden jeg ikke har hatt et bryllup enda vet jeg jo ikke helt hvorfor man egentlig tar vare på brudekjolen. Hvis det er for minnenes skyld selger man den da om man skiller seg? Er det for å kunne arve den videre? For jeg kan godt tenke meg å arve bort min til en eventuell datter eller nieser om jeg får det. Har man først brukt så mye tid og penger på en kjole er det jo sikkert litt sårt å kvitte seg med den.
På den annen side er det så utrolig mange brukte kjoler på finn.no. Og man har jo minnene selv om man blir kvitt kjolen.
Ville du solgt brudekjolen din etter bryllupet? Er det noen som vet hva som er vanligst?
Riskasting er et av fruktbarhetsritualene som fra gammel tid har hørt med til et bryllup. Risen er frø som kan spire, og er derfor et symbol på kimen til nytt liv. Skikken antas å stamme fra det gamle Roma, der man i tillegg til ris eller korn også kastet dadler, nøtter og mynter etter de nygifte for å bane vei for lykke og gode krefter. Nå for tiden trer mange brudepar ut av kirkedøren i en skur av ris, men risen er ikke lenger uttrykk for et ønske om at de må få mange barn, men bare om en god fremtid. I Nord-Europa kom riskastingen først på moten på 1800-tallet. Risen er i likhet med bryllupskaken en rest av tidligere tiders rituelle handlinger ved brylluper: Både risen og kaken skulle sikre fruktbarhet og gi vern mot onde krefter som man mente drev sitt spill ved overgangen fra en status som ugift person til en status som gift. Mange andre skikker hadde samme formål: Ved å bære bruden over dørterskelen unngikk man at hun trådte ned i overgangen mellom sitt gamle og sitt nye liv, for det var i denne overgangsfasen at de onde kreftene ble antatt å være på ferde. I samme kategori finner vi skikken med å binde tomme hermetikkbokser etter brudeparets kjøretøy: Larmen skulle skremme vekk elendigheten.
Men er historien om at ris er farlig for fugler sann?
Dette fant jeg på et dansk disjusjonsforum som hadde lånt det av en dansk bryllupsside:
Myten om ris og fugle Ris svulmer ganske rigtigt op, når de bliver våde. Men det gør alle mulige andre frø også, og det tager frøspisende fugles fordøjelsessystem naturligvis ikke mindste skade af.
Det interessante ved en myte som denne er egentlig ikke, hvordan den er opstået. Den kan såmænd være fundet på af hvem som helst. Det interessante er, at den er helt umulig at udrydde, selv om den er åbenbart grundløs.
Årsagen er at denne myte rummer nogle kvaliteter, der gør den meget velegnet til at cirkulere mellem mennesker.
1. Myten rummer et dramatisk billede (den eksploderende fugl), som gør den nem at huske. 2. Den er hurtig og nem at fortælle videre. 3. Man bliver mindet om den med mellemrum, fordi den er forbundet med en bestemt tilbagevendende begivenhed: bryllup. 4. Man udsender et signal om at være et hensynsfuldt menneske, når man fortæller denne myte videre.
Når en oplysning rummer alle disse elementer af “god historie”, bør enhver skeptiker være på vagt. Oplysningen behøver ikke være usand, men den vil leve videre helt upåvirket af sandhedsværdien.
Det verste er at selv om jeg har lest på flere ulike steder nå, at det bare er en myte, så vil jeg uansett ikke bruke vanlig ris. Jeg har hørt noen som kaster havregryn – jeg håper ingen kaster havregryn på meg. Kaster du ris i bryllup?
Ja, da sitter jeg her og drømmer meg bort i bryllupsting igjen og jeg klarer ikke å bestemme meg. Når man går ut av kirken som nygifte er det jo tradisjon å kaste ris på brudeparet. Etter jeg så bryllupsbobler på Panduro har jeg imidlertid vært innstilt på bobler. Men nå fant jeg hjerteformet puffet ris som lukter kake ♥
Jeg sitter og drømmer meg bort på Ebay og ser på figurer til å ha oppå bryllupskaken. Jeg hadde egentlig tenkt meg paret “Promise” fra Willow tree, men jeg har funnet en del andre fine og morsomme.
Jeg klarer jo så klart ikke vente med å vise litt av kjolene til jeg har bestemt meg. Her er litt av den jeg har i hus nå:
Det ble et ganske stort utsnitt, men føler uansett ikke jeg røper for mye på grunn av vinkelen og at det skarpe lyset “stjeler” litt av kjolen. Er det noen som vet hvordan man får ut rynkene den har fått? Tør ikke stryke det skjøre stoffet.
Jeg har allerede en brudekjole her hjemme jeg kan bruke, og så skal jeg prøve mamma sin brudekjole og nå har farmor sagt at jeg kan få prøve hennes. Jeg er mildt sagt i ekstase!
Roar har selvsagt ikke fått se noen av kjolene – verken bilder eller “in real life”.
Julie: Roar, er du ikke litt nysgjerrig på brudekjolene en gang?
Roar: Jo, sånn som du griner i telefonen til Christina, så.
Hehe. Jeg grein ikke, men Roar hadde ikke noen bedre ord for det. “Sånn som gærne damer gjør i amerikanske filmer”.
Uansett.
Roar leser ikke bloggen, men jeg vil jo ikke røpe kjolen til de gjestene som leser bloggen i tilfelle det blir den jeg velger til bryllupet. Jeg har sett litt rundt på brudeblogger, og mange viser en liten “prewiew”. Så jeg lurer på om jeg kan gjøre det. Men jeg vet ikke hvor stort det kan være. Vil ikke bare vise litt av stoffet, fordi… Det er vanlig hvitt brudestoff, og da kunne jeg likesågodt latt være. Kanskje jeg kan vise broderiene øverst. Eller litt fra siden av kjolen. Jeg vil ikke vise skjørtet, for da ser man på en måte hele.
Er det i det hele tatt noen som vil se en prewiew på en av kjolene? Jeg skjønner jo at ikke alle kan være så gira som meg, hehe.
Jeg har jo vært nervøs for brudeskoene mine, ettersom jeg er kresen når det kommer til sko og det er så utrolig mange stygge sko i brudesalongene.
“Heksesko” som jeg kalte de da jeg var yngre. Nittitallet ringte og ville ha brudeskoene sine tilbake.
Men det er jo bare tull at det ikke finnes pene brudesko. – Ikke er de så alt for dyre heller. Det er bare jeg som ikke har lett på de riktige stedene. Nettbutikker som er rene skobutikker har nemlig ofte en egen “brudesko”-avdeling der de har oppdatert vareutvalget siden 1992.
Her er noen av mine favoritter i tre forskjellige kategorier: Ballerinasko, Klassiske og Sandaler/åpne
Ballerina
Klassiske
Åpne/sandaler
Og til slutt et par som er kule, men litt utenom det vanlige:
Og et du bør spare til første natt som rette ektefolk?
Hvilet par er din favoritt?
P.s. Alle skoene er fra Brandos.no, men det er (uheldigvis?) ikke et sponset innlegg.
Jeg vet jeg tidligere har skrevet om skoene, og siden jeg vurderte å bruke de som bryllupssko har jeg gjemt de unna i esken sin. I dag kom jeg til å tenke på dem igjen.
Jeg er veldig kresen på sko og jeg synes at mange av skoene de selger i brudesalonger er regelrett stygge, men problemet er jo at det er ikke sikkert at disse skoene passer til kjolen min. Disse skoene kostet jo under 500 kroner, og det er jo litt dumt å kjøpe en kjole for noen tusen bare for å passe disse? Men jeg er mer redd for å ikke finne et par sko jeg liker enn en kjole. Arg, luksusproblem…
Det beste med å være forlovet er å planlegge ting til bryllupet. Jeg vurderer å kjøpe brudekjolen på nettet fra USA. Mye å spare på det, og det er jo så mange nydelige å finne.
Jeg har forelsket meg litt i den nede til venstre.
I går hadde Roar fått Olivers bestemor til å være barnevakt og planlagt “noe vi skulle”. Han ville ikke røpe hva eller hvor. Til min overraskelse kjørte han ned til Røa-banen. Der skulle han “sjekke badeforholdene” i kulpen, men tok meg heller med til stedet der vi hadde en av våre første dater. Det er en felt stamme nær en liten foss der solen skinner gjennom trærne. Etter en romantisk tur i skogen med gode minner tok han meg med på restaurant, men først tok han mot til seg og ga meg en liten boks sammen med et stort spørsmål.
Så når Oliver våknet i dag kunne jeg hviske til han
