Da guttene ble født sa jeg jo at de var heldige som ble født med en bestevenn, men det er jo faktisk ikke før nå i det siste de har begynt å få litt utbytte av hverandre. De ser hverandre og smiler når de ser hverandre. Latteren sitter også løsere hos den ene om den andre allerede ler. Rent “språk”-messig så pludrer de gjerne samtidig, men jeg vet ikke om jeg skimter noe dialog i pludringen enda.
En annen morsom ting er at de stadig vekk ligger og holder hender. Ikke med vilje nødvendigvis. De ligger jo ofte i armlengdes avstand til hverandre, og ettersom de gjerne griper tak i ting de når, er det ofte tvillingbrorens hånd. ♥
…OK, et par bilder til. Jeg mener: Seee på dem da:
Etter et litt lunkent forsøk på grøt for første gang fant vi ut at vi heller kunne prøve med velling. Vi brukte “fra 4 mnd”-grøten og laget den så tynn at den kunne drikkes ut av en flaske som jeg laget større hull i tuten på.
Birk har begynt å tippe fra magen til ryggen om dagen, og Konstantin er stadig på rømmen via ryggsvømming på gulvet. Dette resulterer i at jeg ikke kan gå ut av rommet uten å vite helt hvor guttene er når jeg kommer tilbake. Et vanlig scenario er dette, der jeg legger de slik:
Setter meg ned, besvarer noen jobbmail, og innen jeg ser tilbake har Konstantin “svømt” oppover og er på vei bort fra krabbeteppet:
I helgen fikk guttene prøvesmake grøt for første gang. Jeg snakket med helsestasjonen, og en smak er bare litt på fingeren i deres øyne, så de fikk ca en skje hver. Helsesøster sa imidlertid at man kunne gi gradvis mer ettersom de har fylt fire måneder, så det kan nok hende vi prøver å gi litt mer neste gang.
Konstantin:
Birk:
Jeg vet ikke hvor mye av grøten som faktisk havnet i magen, og de virket ikke kjempeinteresserte enda, men det var jo litt moro. Neste test blir nok heller velling tenker jeg.
Guttene stjal kollega webmaster sin plass ettersom han var i Göteborg
Denne uken har jeg begynt på jobb igjen 20%. Det er kjempemoro å være tilbake og “få lov” til å jobbe litt igjen. Jeg har fulgt med på jobbmailen min fra sidelinjen siden jeg gikk i permisjon, samt kommet på en masse ting på studieturen min med barnevogn. Man kan jo ikke jobbe mens man er i permisjon så jeg føler at jeg endelig kan tillate meg å jobbe igjen nå.
Må jo ha en facebook-F på pulten når man jobber med sosiale medier, si!
Planen var opprinnelig å ta halv dag på mandager og fordele resten av timene på de andre dagene, men etter å ha pådratt meg brystbetennelse og feber etter én dag uten å amme på noen timer må jeg vurdere om jeg heller fordeler det jevnt over alle dager. I dag har jeg hjemmekontor, men i går fikk guttene være med på kontoret. Det tror jeg de synes var stas, for de fikk nok av oppmerksomhet.
Det tar nok noen dager å komme inn i ting igjen, men jeg har hatt flaks med tanke på at det har vært fellesferie mens jeg har vært borte, noe som ofte gjør at de aller største prosjektene og avgjørelsene blir satt litt på vent til alle er tilbake etter sommeren.
Roar er hjemme en dag i uken slik at jeg får dratt på møter og sånn, men han holder guttene i sjakk så jeg får jobbet de andre dagene om jeg ikke har fått jobbet noe på dagen.
I dag ble Birk og Konstantin døpt. Konstantin hadde sovet hele morgenen og var i kjempehumør, men Birk var så trøtt at han gråt seg gjennom hele gudstjenesten. Etter de hadde blitt døpt sovnet de begge i armene våre:
I går fikk Birk og Konstantin kombinasjonsvaksinen for barn på tre måneder, så dagen føltes litt lengre enn normalt. Jeg hadde egentlig ikke planlagt å ta bilder under vaksinen, men ettersom vi måtte sette vognen utenfor tok med kameraet inn fordi det ikke skulle bli stjålet tok jeg noen raske bilder.
Mammahjertet får litt vondt av å se bildene, men også konehjertet. Stakkars Roar ble plutselig den som måtte holde fast begge guttene fordi jeg trøstet Birk etter at han hadde fått sine.
Etter vaksinene. Birk (til h.) har kommet seg litt, men Konstantin er enda litt skeptisk.
Begge guttene fikk lett feber, men Birk ble hakket mer surkete og slapp. Det har derfor blitt en dag med mye bæring og trøsting. De har heldigvis spist som normalt til tross for at nedsatt matlyst kan være en bivirkning på vaksinene. De har sovet ekstra godt når de først sov, som sikkert er bra for å komme seg litt etter feber og gråting.
Det var med sommerfugler i magen vi ankom Gardermoen med to spedbarn på under tre måneder. Nesten fire timer skulle vi tilbringe på et fly, og alle tipsene jeg hadde notert meg fra Olivers første tur til “Syden” var plutselig litt vanskeligere å gjennomføre. Amme under take-off og landing høres jo ut som en god idé – men man får bare lov til å ha ett barn på fanget hver. Kjøpe reisetrille i Spania? Tvillingtriller koster fra kr 1500 og oppover, selv på rimelige hipermercados.
Heldigvis var guttene eksemplariske! Som nevnt tidligere var det rimelige hoppe-på-billetter, så flyet var ikke fullt. Dette førte til at vi fikk egne seter til guttene, og de kunne ligge i setet ved siden av. Konstantin sov i bilsetet da vi kom inn på flyet, og siden vi hadde egne seter kunne han få ligge der til han våknet for mat.
Tvillingene sov dermed gjennom take-off. Birk i armene mine, og Konstantin i setet sitt.
Ettersom jeg ikke fikk ammet dem da flyet tok av var jeg veldig nervøs for om de kom til å ha dotter i ørene, men det virket som det gikk bra. Både Birk og Konstantin var noen blidfiser når de var våkne.
Storebror hjelper til med underholdningen
Det virket ikke som de ble påvirket av at jeg ikke ammet dem på vei ned igjen heller. De var litt vriene å få til å sove, samt litt smågrinete, men det tror jeg bare er fordi vi ikke har med vogn eller vugge. Jeg vil helt ikke at de sover i bilsetene, så de må bare ligge i en vanlig voksenseng når de skal sove, noe som sikkert er uvant når man er skjemt bort med minst 2-3 trilleturer hver dag.
Tilbaketuren blir imidlertid veldig spennende. Der blir nok flighten full (siste feriedagen før skolestart), så ekstra-seter kan vi se lenge etter og guttene må sitte på fangene våre hele turen. Det kan bli spennende.
Vi trodde vi var flinke med babytreningen som prøvde å la guttene ligge litt på magen hver dag. Helsesøster slo fort hull på den boblen da hun fortalte at vi godt kunne la babyene trene ryggen og nakken sin 4-5 ganger om dagen. Om dagen!
Så da blir det vel mer trening fremover antar jeg. Helsesøster sa like vel at det er bra trening å ligge på brystet til mor og far når de ligger på ryggen, samt å bli bært på magen, så helt hysteriske trenger vi kanskje ikke å bli.
