Hælledussen Oliver må ha bunad når han blir eldre.
Kom over denne bunaden/festdrakten på http://www.kidscompany.no/ og forelsket meg helt. Pluss at den koster bare 500 kr!
Hva synes dere om gutter/menn i bunad?
Jeg synes det er så tøft!
Lurer på om jeg skal kjøpe en i str 86 eller 92 allerede nå, selvom Oliver ikke har kommet enda, sånn at han har til neste år. (Om jeg planlegger litt lang tid i forveien? Neeeida. Hehe).
Du finner også et utvalg bunader/festdrakter til barn her.
Innlegget om abort og dobbeltliv ble litt tungt stoff å ha øverst på bloggsiden min.
Så når jeg kom over dette bildet i bildemappen min måtte jeg bare blogge det.
Det er ironisk nok fra turen min på Søstrene Grenes, da jeg kjøpte alt for mye. Hehe. Sånn kan det gå.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=593984
Vil bare at alle skal lese denne artikkelen. Jeg kjente det sank i brystet mitt og jeg ble lei meg på disse jentene sine vegne.
En norskpakistansk jobbvenninne av meg (hun er vel egentlig norsk med tanke på at hun er født og oppvokst i Norge, men foreldrene er pakistanske) har vært gjennom noe helt forferdelig på grunn av et slikt dobbeltliv.
Jeg vil bare begynne med å si at venninnen min er veldig heldig, fordi hun har funnet seg en norskpakistansk mann som har blitt godkjent av foreldrene hennes og de har forlovet seg. Det virket som om ting virkelig hadde ordnet seg for henne, og hun forteller om forloveden sin med stjerner i øynene. Om det store bryllupet de skal ha og alt. Den eneste demperen på det hele er at hun har fått beskjed av legen om at hun sansynligvis ikke kan få barn.
Her om dagen fikk jeg imidlertid vite noe veldig trist. Først trodde jeg det var en gladnyhet, men det viste seg å være et mareritt. Hun hadde blitt gravid! "Så flott!" tenkte jeg. Det var jo akkurat det de ville. Et mirakel. "…så nå er jeg så slapp om dagen fordi jeg har tatt abort" fortsatte hun. Jeg forstod ingen ting.
Det viste seg at hun var nødt til å ta abort på grunn av både hennes og forlovedens foreldre. Sex utenfor ekteskapet er visst helt uaktuelt, og den eneste grunnen til at de hadde turt å gjøre det, var fordi hun hadde fått beskjed om at hun ikke kunne bli gravid. Så å ta abort var eneste muligheten. Hun brukte samme formulering som en av jentene i VG-artikkelen og sa at hun visste ikke hva foreldrene hadde gjort om de fant det ut. Det var så vondt å se henne fortelle om det. Jeg kunne se at hun så inderlig ville ha denne mirakelungen, men at hun ikke så på det som en mulighet.
Jeg vet ikke om historien gikk ekstra mye inn på meg siden jeg er gravid selv, eller fordi jeg så i øynene hennes hvor knust hun var, på tross av at hun prøvde å late som om alt gikk bra.
Når jeg først fikk høre det tenkte jeg at jeg aldri hadde tatt abort. Jeg ser for meg at hvis det var meg hadde jeg beholdt ungen og så fikk foreldrene mine bare finne seg i det. Etter litt tenking har jeg imidlertid funnet ut at det ikke er bare bare. Det er jo snakk om familien. Vet ikke hvordan jeg skulle klart meg om familien min plutselig sluttet å snakke med meg. Vet ikke hvordan jeg skulle klart meg uten foreldrene mine, som jeg ringer for den minste lille ting, som hvilken saus man bruker til fiskekaker eller hvor lenge laksefiletene skal stå i ovnen. Men jeg ville på den andre side aldri ofret barnet mitt fordi slekten min hadde et annet syn på det enn meg. Verken mamma eller André var veldig happy for valget jeg gjorde med å beholde barnet på tross av at jeg var så ung, men det er heldigvis sånn i vår kultur at det er mitt eget valg, og de er veldig støttende nå som jeg har tatt det valget.
Jeg blir ikke klok på situasjonen. Det er bare for vanskelig å sette meg inn i det hele. Jeg tror virkelig ikke at foreldrene mine ville utstøtt meg på grunn av noe sånt, og jeg klarer ikke å tro at foreldrene til disse jentene ville gjort det. Det virker bare for grusomt til å være sant. Og at jentene sier at de ikke vet hva foreldrene hadde gjort, er jo fryktinngytende.
Nei, dette ble et langt og tungt innlegg langt fra det vanlige blogginnlegg fra meg, men måtte bare få det av hjertet. Det får bli min måte å markere kvinnedagen på istendenfor å gå i tog.
Hadde dere tatt abort om du mistet hele familien/vennekretsen din hvis du beholdt barnet?
Valget mitt og meg ♥
Jeg leste nettop i Fødselsboken fra Sandvik og der stod det at man kunne dra hjem allerede to timer etter fødsel. Dette vil jeg! Men det står i samme avsnitt at de fleste velger å være der noen dager og at folk til og med bor på barselhotell. Hvorfor det? Vi bor mindre enn 10 min unna Ullevål Univeritetssykehus, og etter fødsel vil jeg hjem til kjente omgivelser så fort som mulig. Jeg er da ingen pasient? Roar er jo der for meg hjemme, så det er jo ikke som om jeg blir alene uten hjelp.
Hvorfor blir folk så lenge på sykehuset?
Er det noe jeg har gått glipp av som vil hjem til egen seng, eget bad og stue med kose- og ammekrok til meg og babyen? Jeg er ikke bekymret for amming eller skifting av bleier, og hvis det skulle være noe er legen min rett over veien og Ullevål en kort kjøretur unna.
Bodyene fra Ugly Childrens Clothing
http://uglycc.com/webshop/1/
Hver gang han er innom Brandstad finner han en ny favoritt. Jeg synes det er litt kos at Roar liker å se på babyklær også, og ikke bare meg. Men disse er litt for dyre til å kjøpe mange av, så jeg har sagt at vi heller får bestemme oss for en eller to.
(Ja, jeg er klar over at La Redoute er en del av Ellos som jeg har skrevet et kvasst innlegg om før her, men jeg hadde ikke trodd at de skulle være like trege (tregere?) enn Ellos med å levere!)
Her er historien:
På tross av en ekstremt plagsom reklame, leste jeg en som anbefalte La Redoute som nettbutikk for gravidklær, så jeg bestilte meg en bukse og noen sko derfra tidlig forrige.
Jeg som er vant til å bestille fra www.nelly.com og få varene 2-3 dager etterpå gledet meg jo hele forrige uke til at varene skulle komme frem til Ica (der alle H&M, Ellos og La Redoute-forsendelser må hentes).
I dag, nesten en uke senere, synes jeg det var litt rart at de ikke hadde kommet. Tar det over en uke å sende en bukse og noen sko, som faktisk er på lager?? Jeg fikk ingen info om leveringstid når jeg bestilte, så antok at det tok maks en uke. Selv sendinger fra utlandet tar vanligvis ikke mer enn en uke.
Så nå gikk jeg inn på "Mitt La Redoute" for å sjekke ordrestatusen, og den er ikke mer enn mottatt! Hvordan er det mulig? Og ikke nok med det! Men DETTE er det som står om leveringstid:
UNNSKYLD?? KAN DET TA DERE OVER TO UKER Å SENDE MEG NOE DERE HAR PÅ LAGER?? OG NELLY BRUKER TO DAGER??
(Grunnen til at det er billig er forresten fordi jeg fikk en rabattkode med 25% og fri ekspedisjonsavgift. IKKE verdt det!)
Jeg synes uansett det er helt sinnsvakt at de kan bruke så lang tid, og jeg boikotter fra nå av også La Redoute.
Så nå blir det spennende å se hvor mange uker jeg får brukt mammabuksen før babyen kommer.
Jeg kjøpte en slik i bursdagsgave til søsteren min, Silje. (Jeg kjøpte mer til henne og da, så jeg er ikke så gjerrig). Jeg synes bare pakken var så utrolig liten og søt. Så jeg kjøpte en til meg og. Det viste seg også at bilene inni var små og søte! (men jeg glemte å ta bilde av en bil før alle var spist opp. Kanskje neste gang).
Selv om jeg har blitt litt mettet av alle stripene på Polarn o Pyret, synes jeg denne genseren var så fin, at det fikk gå for denne gang.
Roar har en liknende i ensfarget. Guttene mine kommer til å matche konstant ♥
Da var det 6 uker igjen! Åh, som jeg gleder meg. Nå begynner jeg å få kommentarer som "Oi, nå er det ikke lenge igjen?" på jobb. Og da smiler jeg fra øre til øre og svarer "bare seks uker igjen nå, hvis alt går etter planen". Akkurat den siste uken har jeg imidlertid fått kommentarer som "ikke mer? Men da er du jo liten". Jeg kan ikke si at jeg føler meg så veldig liten, men.
På babyverden står det at nå er det 98 prosent sjanse for at babyen klarer seg om den skulle bestemme seg for å komme nå med en gang. Det er godt å vite 🙂 jeg hadde mareritt om "missed abortion" i natt. Bare at i drømmen var jeg ikke så langt på vei som nå, da. Roar hadde kommentert at jeg lå og klynket i søvne når han la seg i natt, og det kan nok stemme ganske bra. Huff.
Nå nærmer det seg permisjon og da kommer jeg nok til å bo i onepiecen min til det er på tide og komme seg på sykehuset. Der jeg også skal ha på meg onepiecen. Hehe.
Oliver har begynt å være rolig om natten og aktiv om morgenen/kvelden, så jeg krysser bare fingrene for at han fortsetter sånn også når han kommer ut. Jeg har ikke noe imot en baby som sover om natten (selvom jeg vet jeg må vekke den og gi den mat i begynnelsen, hvis den ikke våkner av seg selv).
Meg og den "lille" magen min på jobb i dag.
Jippi, onepiece på only cc! Jeg tar to! Hadde det ikke vært for at jeg er blakk :/ kan noen låne meg 500 kr? Anyone?
Edit: Fikk låne av pappa. Takk pappa ♥
