Jeg har jo skrevet om den nye fremkallings-appen til Elite Foto, men jeg tenkte jeg også kunne tipse om en annen måte jeg også tar vare på minnene fra Instagram: Nemlig Sticky9. Her taster man bare inn instagram-kontoen sin, plukker ut bilder, og bestiller magnetene. Enkelt og greit, og en veldig hyggelig gave. Vi har brukt slike magneter for å gjøre kort litt mer personlige, og velger bilder som vi synes passer mottakeren.
Da vi kom over en rabattkode på Facebook med 10 gratis bilder i den nye appen til Elite Foto, måtte vi bare teste den ut. Jeg er, som mange allerede vet, svak for gode kupp og gratis ting.
Det var enkelt å hente ut bilder. Alle bildene er fordelt inn i album etter når de er tatt, eller hvor de ligger på mobilen. Dette er veldig praktisk for å unngå at du må gjennom flere tusen bilder for å finne de bildene du skal bestille, men for meg som ikke visste helt hvilke bilder jeg ville ha var det litt tungvint å gå inn i én og én mappe for å velge bilder.
Jeg gikk rundt en stund og ventet på en bekreftelse på at bildene var klare, men fikk aldri noen varsel verken i appen eller på sms. Det viste seg imidlertid at bildene hadde ligget klare allerede to dager etter jeg hadde bestilt de, så da vi gikk innom et par uker etter lå de der og ventet på oss.
(Oliver mente kaninen måtte være med på bildet)
Elite Foto har vunnet flere tester på bildekvaliteten sin, så den var det ingenting å si på 🙂
Alt i alt er vi fornøyde. Vi valgte henting i butikk, så vi betalte ingenting i frakt.
Koden vi brukte var: ELITE, og jeg tror den gjelder ut september.
Forrige uke var det shoppingfrokost hos Juvelen Byporten med 25% på hele butikken. Arrangementet var i samarbeid med Costume og Calvin Klein, og jeg var med og tok bilder. Det ble servert frokost, og det var 25% rabatt på hele butikken.
Frokosten. Sykt gode croissanter fra BIT og makroner med Juvelen-logo.
Goodiebags
Stella- og Costume-redaksjonen hadde valgt ut sine favoritter fra Juvelen.
Masse fint fra Snö of Sweden.
Kjempefine klokker til bare kr 299,- (jeg ønsker meg den med hvit reim)
I det siste har jeg forelsket meg helt i merket APM Monaco. De har litt anderledes smykker, som ear cuffs i sølv, og håndringer som går rundt hånden istedenfor rundt fingrene eller håndleddet. Jeg tåler jo nesten ingenting som ikke er sølv eller gull, så her har jeg endelig funnet motesmykker jeg faktisk tåler.
Av alle tingene i premiepakken forelsket jeg meg i denne ringen fra Juvelen, og Cloé-mappen i bakgrunnen fra Fredrick & Louisa.
Veldig morsomt å være med på shoppingfrokost selv om jeg klarte å ikke kjøpe noe. Tror jeg kanskje må unne meg klokken i løpet av sommeren, men.
Vi har lett litt på Google og andre steder om fiskevann i Bærum. Mannen i huset har nemlig blitt bitt av fiskebasillen, og jeg er med som faglig kompetanse. Bakgrunnen min er å være halvt nordlending og en pappa som kan fiske, så jeg er praktisk talt ekspert. Jeg kan i det minste knyte kroker og sette mark på kroken, så bare til pynt er jeg ikke.
Etter litt research fant vi ut at det lå et fiskevann like borti veien for Gjettum stasjon, Bærumsmarka. Ikke helt som vannet jeg er vant til i nord, men veldig hyggelig i solen.
En liten gåtur inn i skogen kommer man til vannet. Vi valgte imidlertid å gå på andre siden av vannet for å stå i solen istedenfor i skyggen.
Mamma og Oliver er mark-ansvarlige og synes ikke det er det spor ekkelt med mark (nesten).
Sitteplass ved vannet
Konklusjon: Litt mye siv, men hyggelige plasser rundt vannet der man kunne sitte, og masse fisk som spratt. Vi brukte mark og dupp, men fikk dessverre ingen fisk. Det hadde nok mer med tålmodigheten og utstyret å gjøre enn utvalget fisk, så hit skal vi tilbake!
For en stund tilbake fortalte jeg om noen gjenbrukbare smoothie-poser jeg hadde funnet fra en norsk leverandør. Nå har jeg jo lenge syntes at disse gjenbrukbare versjonene er en genial idé – like smart innpakning, bare mindre forsøpling – men TÅLER de egentlig å være med i barnehagen? Jeg har sett sekker fly veggimellom i garderoben, samt sekker brukt som sitteputer på tur – oppgaver selv en hard matboks sliter med å klare. Spørsmålet var om en smootie-pose som kan åpnes og lukkes faktisk holder ut lenge nok til at den kan drikkes, og ikke ender opp på innsiden av sekken?
Etter å ha tatt en prat med Vegard – en av gründerne bak merket har jeg vært så heldig å få teste ut smoothie-posene deres, samt å gi et par til noen heldige lesere. Det Lene og Vegard imidlertid ikke visste, var at når jeg og Oliver tester produkter, så tester vi produkter.
Se testen her (smoothie-posen er forøvrig lagt inni en brødpose i tilfelle smoothie-eksplosjon, men den er knytt slik at den ikke skal gi beskyttelse til smoothie-posen):
Så svaret er: Ja. Den tåler å være med i barnehagen. Men, ja – det er fortsatt lov å ha den i en brødpose eller i matboksen bare sånn for å være helt sikker 😉
Vi er så heldige å ha muligheten til å hente juletre i skogen ved hytta, så tradisjon når vi feirer jul hos pappa (nå morfar) har vært å hugge, eller kanskje helst sage eget juletre.
Etter at jeg og Oliver gjorde avtalen om skjerm-nekt har pappa Roar også slengt seg på, og det er herved ikke lov med telefon eller tab når man kommer hjem, verken for små eller store.
Man får jo litt tid til overs når man ikke dreper den med skjerm-apati, så hver dag i advent prøver vi å gjøre noen morsomme aktiviteter som ikke innebærer skjermer. Her om dagen fant vi frem stemplene våre og øvet på å skrive ord.
Vi utfordrer også alle der hjemme til skjerm-fri advent og innfører derfor hashtaggen: #skjermnekt i tilfelle det er noen flere med blogg som vil slenge seg på. 🙂
Dere har kanskje mange sett denne tankevekkende videoen som figurerer på nett om dagen. Har du ikke sett den anbefaler jeg å ta en titt, for det fikk meg til å åpne øynene og bli mer bevisst på hvordan jeg aktiviserer, eller kanskje heller passiviserer Oliver – og har nå fått meg et nyttårsforsett for første gang på mange år.
Før jeg ble mamma hadde jeg store ideer om at Oliver ikke skulle bli noen TV- eller teknologislave. At barn i “gamledager” da jeg var ung var ute og lekte, og ikke satt inne foran en skjerm hele dagen. Det var nesten så jeg var klar til å starte en slags “ta uteleken tilbake” revolusjon der jeg som en pioner innenfor min generasjon jaget barna ut på sletta igjen for slåball og skrubbsår.
Så fikk vi oss, som så mange andre husstander, en tablet. Disse hendige små interaktive TV-skjermene, med lys og lyder og spill i utallige varianter. Oliver hadde jo av og til fått låne mammas mobiltelefon tidligere, så det var fascinerende å se hvor lett det falt de små fingrene å navigere på nettbrettet. Like vel har jeg et anstrengt forhold til denne “tabben” som den kalles. Jeg kvier meg for å legge den i sekken når bestemor spør om han kan ha den med på overnatting, eller når jeg bare vil ha én time til med søvn om morgenen – men det er så lettvint. Noen minutter med stillhet.
Det er klart – vi er flinke å leke ute, og vi er med Oliver på fotballbanen en gang i uken. Jeg har til og med kommet over frykten over å la han være alene ute (klapp på skulderen til meg), så han er ofte ute og leker med nabobarna. Men jeg vet også at vi kan bli så mye flinkere til å legge fra oss tableten og skru av TV-en. Oppfordre til andre ting, som å tegne, leke, spille brettspill eller bygge pute-fort.
Så mitt nyttårsforsett i år (som forøvrig begynner allerede i dag) er: Skru av skjermene, og finn på andre aktiviteter.
Jeg håper flere blir med på adventsforsettet og prøver å tenke mer bevisst på skjermbruken til barna, for selv om det er helt i orden å se på TV og spille litt på en skjerm i blant er det som så mye annet – Alt med måte.
