Litt for stor barnevongspynt

I går fikk jeg Mortimer the Moose i posten, og da så jeg hvor stor han egentlig var. Veldig kul, men også veldig stor. Så jeg tror vi må revurdere hans plass som pynt til vognen.

Jentekvelden i går var forresten kjempekoselig. Deilig å ikke få en melding samme dagen om at "noe har kommet opp" som så ofte skjer etter man blir gravid. Siden begge er gravide kunne vi også sitte og snakke om gravid-ting heele kvelden. Ikke så mange andre venninner som tenker på strekkmerker og råmelk. Vi trenger flere unge mødre i Oslo. Hvorfor er det en trend å vente til man er nærmere 30?

Magebilde uke 32 og gravidkveld

Såå stor er magen nå.:)

I kveld kommer en venninne av meg som også er gravid og vi skal spille wii og spise snop. Blir kjempekos!

Digger det nye Super Mario spillet på wii.

Ukens babyantrekk

32 uker på vei! 8 igjen 🙂 så de siste åtte ukene vil jeg komme med ukens babyantrekk. Som sagt kjøpte jeg og Roar første antrekket sammen, og etter det har jeg ikke sluttet. Det er så mye fine barneklær!♥

Pysj med grønne elefanter!

Den ser så deilig ut. Gleder meg til å få Onepiece jeg og, så kan jeg og Oliver tusle rundt i hver vår heldrakt. Hehe.

To måneder igjen og hjemreiseantrekk

Nå til noe litt hyggeligere enn å være utbrent (fikk forresten gå tidligere fra forelesning i dag, så ble en time med avslapning før jeg skal på jobb igjen. Det var godt). 

Det er i dag akkurat to måneder igjen til termin 19.april. Gleder meg så sinnsykt til å se babyen min utenfor magen og ikke bare på ultralyd. Det første vi kjøpte til babyen kjøpte jeg og Roar sammen, og var dette antrekket:

Jeg tror faktisk det er det eneste antrekket vi har i str. 50 (nyfødt), fordi alle, inkludert meg selv, kjøper klær i 1-4 mnd. sånn at den har noe å vokse i. Så antar at dette blir hjemreiseantrekket til babyen. Med et pledd eller en tykkere genser, for om alt går etter planen så kommer den jo som sagt om to måneder, og da er det jo ikke akkurat sommer.
 
Men nå skal jeg på jobb, så jeg må løpe!

Så sliten at jeg gråter

Vil først begynne med å si at det ikke er sjefen eller jobben sin skyld. Det er jeg som har vært naiv nok til å si ja til alle vaktene. Nå den siste tiden har jeg hatt flere dager der jeg er på skolen fra 0830, drar rett til jobb etter forelesning, og jobber til 2030.

Jeg er ute av huset før åtte om morgenen, og inne igjen først klokken ni om kvelden.

På kvelden er jeg noen ganger så sliten at jeg gråter. Ikke metaforisk, men med store salte tårer. Det gjør vondt i bena og ryggen og magen og hodet og nakken og øynene.

(Hvis du leser dette, mamma. Beklager. Jeg vet du ville gitt meg en ordentlig alvorsprat om å ta vare på seg selv og barnet. Jeg vet jeg ikke er noe flink til å passe på meg selv.)

Det eneste jeg lurer på er om det er farlig for Oliver. I dag er det på'n igjen med samme opplegget med tolvtimers arbeidsdag, pluss at jeg har vært "smart" nok til å si ja til en langvakt på lørdag, som var eneste frilørdagen min på lenge. Dette funket supert da jeg ikke var gravid, men jeg kjenner at det tærer veldig nå.

Om dette kan gå utover Oliver på noen annen måte enn å ha en utbrent mor, er jeg nødt til å ta en prat med sjefen min. Jeg har sagt ja til å jobbe fulltid når hun er på ferie i mars, ved siden av 100% studier.

Skal spørre legen min hva hun mener om saken på 32-ukerskontrollen, men kanskje noen andre har liknende erfaringer?


Dødssliten etter skole og jobb.

Nye sko til premierefesten

Jeg og mamma har vært med på tv-serien Bli ny: mor og datter. Der fikk vi gi hverandre en makeover der jeg bestemte hvordan mamma skulle se ut og omvendt.

På onsdag skal vi på premierefesten og jeg har i den anledning kjøpt meg nye sko 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal ha på ellers. Det ble plutselig så vanskelig å pynte seg når man fikk stor mage.

Her er et alternativ til antrekk premierekveld:

Vil ha noe som fremhever magen, men som fortsatt ikke er mammaklær. Og så må det ikke være så kaldt, siden det tross alt er februar.

Blir dette for lite pyntet? Noen andre forslag?
 
Chicago NOK 299, Nelly Shoes - NELLY.COM

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg trodde i begynnelsen av graviditeten at folk kom til å la meg sitte no

598574-1-1266390522754.jpg
Jeg skjønner ikke hvorfor jeg trodde i begynnelsen av graviditeten at folk kom til å la meg sitte noe mer på t-banen når magen ble svær. Nå synes den godt under kåpen, men det ser ut til at de eneste tankene som farer rundt i hodene til folk på platformen er "yess, jeg står bak en gammel mann og en gravid dame. De klarer jeg lett å løpe forbi for å få meg sitteplass!". Jeg klarte forresten å tryne på vei til t-banen. Jeg har aldri før falt så mye på isen som jeg har gjort etter jeg ble gravid. Pluss at jeg er tyngre enn vanlig, så knærne mine (som så oftest tar smellen) er helt ødelagte om dagen. Jeg er én lønning unna å kjøpe meg brodder!