Her er en liste over ting jeg gjerne skulle visst samme dagen jeg ble gravid:
Lege og kontroller: (Jeg gikk fra å gå til privatlege til offentlig fastlege, så hele opplegget med dårlig oppfølging der var et sjokk for meg). – Selvom du leser over alt at "nå kommer kontrollene oftere" eller "kontrollene er nå…" så betyr det egentlig "nå må du fikse selv sånn at kontrollene kommer oftere" – kontrollene er med andre ord ikke noe man blir innkalt til, og du får masse kjeft om du ikke vet når du skal bestille kontroll (noe ingen egentlig forteller deg, og du må finne ut selv) – lommelegen.no og diskusjonsforum fikser flere problemer enn legen din – Det at du har symptomer der legen har utelukket vanlige svangerskapsplager betyr fortsatt ikke at du får time hos spesialister noe tidligere enn alle de andre som venter i flere måneder i kø – -så fremt du ikke blør. Vil du ha time hos gynekologen med en gang – si at du blør. (Eller gå til privatlege.) – For offentlige leger er du hypokonder. Uansett. Selv som gravid. Spesielt som gravid for første gang, fordi alle førstegangsgravide er hysteriske og redde for alt – Er du "heldig" får du en lege som ikke tør og undersøke deg for noe som helst, og du blir henvist rundt om kring og må vente enda lenger på behandling – Du får en ultralyd. Mange går gravide et helt svangerskap med kun en ultralyd opp til de nærmer seg fødsel (dette er mitt første punkt som ikke er kritikk av norsk helsevesen. For selv om man gjerne vil se babyen sin på ultralyd så ofte som mulig – og mange får den sjansen flere ganger gjennom graviditeten – så trenger man det strengt talt ikke om det ikke er medisinske årsaker til det).
Det får bli flere lister enn dette (noen koselige også), for listen om leger og kontroller ble så lang. Har noen flere punkter å legge til under dette temaet?
I dag sovnet jeg i sofaen når jeg kom hjem fra jobb. Fatter ikke hvordan det er mulig å bli så sliten etter en vanlig åttetimers jobbdag. Har hatt kynnere og vært sliten i ryggen i hele dag. Heldigvis er dette siste dagen med lang vakt før permisjon. Alle vakter fremover er rundt 5 timer. De lengste dagene er 6,5 timer. Det hjelper så utrolig mye. Jeg tar også noen pauser utover dagen der jeg sjekker tallene bak på kontoret og sitter i et minutt eller to. Hvis ikke hadde jeg vært enda mer ødelagt i bena på slutten av dagen. Håper bare sjefene ikke blir sure om de kommer innom uanmeldt og ser meg sitte. (det er jo egentlig veldig fy fy, selv om det ikke er kunder i butikken).
Her er vi, den dynamiske duoen, på jobb. Litt slitne, men blide.
Vil først begynne med å si at det ikke er sjefen eller jobben sin skyld. Det er jeg som har vært naiv nok til å si ja til alle vaktene. Nå den siste tiden har jeg hatt flere dager der jeg er på skolen fra 0830, drar rett til jobb etter forelesning, og jobber til 2030.
Jeg er ute av huset før åtte om morgenen, og inne igjen først klokken ni om kvelden.
På kvelden er jeg noen ganger så sliten at jeg gråter. Ikke metaforisk, men med store salte tårer. Det gjør vondt i bena og ryggen og magen og hodet og nakken og øynene.
(Hvis du leser dette, mamma. Beklager. Jeg vet du ville gitt meg en ordentlig alvorsprat om å ta vare på seg selv og barnet. Jeg vet jeg ikke er noe flink til å passe på meg selv.)
Det eneste jeg lurer på er om det er farlig for Oliver. I dag er det på'n igjen med samme opplegget med tolvtimers arbeidsdag, pluss at jeg har vært "smart" nok til å si ja til en langvakt på lørdag, som var eneste frilørdagen min på lenge. Dette funket supert da jeg ikke var gravid, men jeg kjenner at det tærer veldig nå.
Om dette kan gå utover Oliver på noen annen måte enn å ha en utbrent mor, er jeg nødt til å ta en prat med sjefen min. Jeg har sagt ja til å jobbe fulltid når hun er på ferie i mars, ved siden av 100% studier.
Skal spørre legen min hva hun mener om saken på 32-ukerskontrollen, men kanskje noen andre har liknende erfaringer?
Jeg skjønner ikke hvorfor jeg trodde i begynnelsen av graviditeten at folk kom til å la meg sitte noe mer på t-banen når magen ble svær. Nå synes den godt under kåpen, men det ser ut til at de eneste tankene som farer rundt i hodene til folk på platformen er "yess, jeg står bak en gammel mann og en gravid dame. De klarer jeg lett å løpe forbi for å få meg sitteplass!". Jeg klarte forresten å tryne på vei til t-banen. Jeg har aldri før falt så mye på isen som jeg har gjort etter jeg ble gravid. Pluss at jeg er tyngre enn vanlig, så knærne mine (som så oftest tar smellen) er helt ødelagte om dagen. Jeg er én lønning unna å kjøpe meg brodder!
Jeg kjøpte vanlig hobbylakk hos Panduro for der kunne jeg velge mellom litt flere knæsje farger.
Her er resultatet. Det synes ikke på bildene, men den er mer knæsj rosa. Den ble litt lilla på bildene. Jeg synes den ble søt. Men lurer på om jeg skal kjøpe og male flere. Hva synes dere? Hadde jo vært litt kult med et gult bord, og stoler i limegrønn, turkis, orange og den rosa, eller har jeg mistet fatningen helt?
Jeg kunne gitt mye for en älvros lenestol. (Bare ikke så mye som de 6000 som de skal ha for den på Ikea). Jeg har så uendelig lyst på den. Hører over alt at jeg trenger et behagelig sted jeg kan sitte og amme, og denne hadde passet perfekt. Matcher sofaen vår og alt. Åh, Ikea gjør den billigere. Kanskje gi Ikea Family medlemmer halv pris. Plis plis plis?
Nå skal jeg på Ikea! Jeg så på bloggen http://www.madeinnorwaynow.no/ at Ola Windsor-stolene nå har kommet i alle regnbuens farger. Selvom jeg nettop har fått meg ny spisestue vil jeg ha sånne!
Se så fine! De hadde livet opp stuen! Alle møbler vi har nå er jo sorte eller hvite.
Jeg har ikke satt meg inn i hvor man får tak i de for de tiltales på Made in Norway Now som en "investering". Alt som blir kalt det er automatisk for dyrt for lille Julie. (Vi skal investere i en trygg bil før babyen kommer, og investere i en leilighet når Oliver skal ha eget rom, men til alt det er overstått blir det ingen investeringer i spisestuestoler).
Så derfor skal jeg på Ikea! Jeg vil kjøpe vanlige stoler på Ikea om male de selv. Jeg liker stolen på bildet under fordi det ser ut som noe man bare mekket sammen av diverse trestumper man har hatt i boden etter et annet prosjekt, og tror den hadde blitt sjarmerende i knæsj rosa. Jeg har også funnet ut hvilken maling som passer til maling av møbler (men hvis dere har andre foreslag som er bedre, let me know!).
Planen blir derfor:
= Rosa stoler til spisestuen min uten å blakke meg helt!
For første gang hikker Oliver 🙂 jeg har hittil kun lest om det. Det kan jo hende han har hikket når jeg sover, men da har jeg ikke visst om det. Så nå sitter jeg og bare kjenner han hikke. Hehe. Flinke gutten min!
