Ja – da var vi der. The big 3-0. 30 uker that is. 30 uker gravid med tvillinger, og den berømte “ved uke 30 er du like stor som en fullgått enlinggravid”. Jeg tvilte forrige uke, men kjenner jo at jeg har blitt ganske stor. Det første folk sier når de ser meg nå er “ja, du er ganske fødeklar!” eller “DU har ikke lenge igjen!”. Ansiktsuttrykkene på folk når jeg forteller at det er inntil 2 måneder igjen er ganske priceless. Vel, slik ser jeg i hvert fall ut nå:
Bleh, eksem på magen. Ikke så lekkert, men bare vent til det blir eksem OG strekkmerker – DA snakker vi kunstverk!
Jeg jobber fortsatt 75% og stortrives med det. Håper på å kunne jobbe så lenge jeg kan frem til fødselen. Jeg skal selvsagt høre på kroppen min, men føler meg ikke like tung som jeg var med Oliver på slutten, så føler at jeg fint kan jobbe en stund til. Apropos fullgått enlinggravid – så stor var jeg samme dag som jeg fødte Oliver:
Hva tror vi? Like stor, eller fortsatt litt igjen å gå?
Fun fact: Var jo på ultralyd på mandag. Først kan jeg fortelle at begge to har det bra (også han “beskjedne” som legen ville overvåke litt ekstra), og de var nå ca 1500 gram og ca 1350 gram. Så han ene er faktisk ca like stor som en enling i uke 29/30! Snakk om å ta seg god plass 😉
Den siste uken har virkelig gått fort! Mange synes magen min har “sunket” litt, men jeg sammenliknet bildet med forrige ukes gravidbilde, og den strutter fortsatt like mye. Om noe ser den kanskje “høyere” ut, fordi den er bittelitt mer fylt opp på toppen:
Klør meg forøvrig halvt til blods av atopisk eksem, og leter febrilsk etter en krem som funker, eller et solarium som man kan stå i (vil nødig plage vena cava igjen).
Babyene både beveger seg og hikker, og aller best er det å turne om natten når mamma skal sove.
Ser jo at jeg ikke helt klarer å nå den “tvillinggravide i uke 30 er like store som fullgåtte enlinggravide”-myten innen neste uke. Da skal jeg i hvert fall vokse noe enormt på én uke. Har funnet frem bilde av magen min samme dag som jeg fødte Oliver til sammenlikning – så da får vi se. På mandag skal jeg på ekstra ultralyd fordi legen ville holde et ekstra øye med tvilling 1, som hun kaller “den beskjedne” av dem.
Roar som vanligvis er veldig avslappet i forhold til det hele har innsett at fødselen kan være nærmere enn vi tror, og friker litt ut av alt fra navnevalg til at vi ikke har kjøpt inn dyner enda (kom igjen da, Princess – gi meg nå salg på dundyner for svarte. Kid hadde det jo forrige uke. Jeg tviholder på gavekortet til dere har tilbud).
Les mer på blogg.no om: #gravid #tvillinger #mamma
Denne ukens magestatus som tvillinggravid (nå i uke 28):
Jeg har jo tidligere nevnt disse milepælene de gjerne jobber mot på sykehuset, og denne uken runder vi også en ny milepæl. Fra uke 28 regnes ikke lengre fostrene som “ekstremt premature”, men kun “premature”. Statistisk sett har de nå over 90% sjanse til å overleve skulle de bli født denne uken. Likevel er det beste at de holder seg inne så lenge så mulig opp mot uke 38.
Det har enda ikke kommet noen strekkmerker, men skal ikke se bort ifra at de er like rundt hjørnet. Da jeg gikk gravid med Oliver slapp jeg jo unna, men med tvillinger er det vel ikke snakk om “hvis”, men heller “når” strekkmerkene kommer. Jeg begynner å nærme meg størrelsen jeg var da jeg var fullgått med Oliver nå, men føler meg likevel ikke like tung. Lurer på om det er kroppens og sinnets forsvarsmekanisme? De skal jo helst være inne der i to måneder til, så det kunne jo blitt fryktelig tungt på slutten om jeg begynte å føle meg tung allerede?
Strekkmerker eller ei – så blir det spennende å se i uke 30: Da sies det nemlig at man skal være ca like stor som en fullgått enlinggravid. Da må det jo være på sin plass med et lite sammenlikningsbilde fra graviditet 1 til denne?
Les mer på blogg.no om: #gravid #mamma #tvillinger
Den siste uken føler jeg har gått kjempefort, og synes ikke egentlig magen har blitt noe større. Jeg jobber fortsatt 75%, noe som går kjempefint enn så lenge. Har likevel måttet takke nei til to jobbturer i mars/april, som er litt kjipt, men bedre å være hjemme i Oslo og ta møtene over telefon istedenfor å risikere at noe skjer når jeg er på tur. Man vet jo aldri med tvillinggraviditet.
Har enda ikke fått noen gravidplager utover at hvis jeg står og går veldig mye en dag kan jeg bli litt sliten i ryggen. Kjenner godt med bevegelse fra begge “sider” av magen. Kontroll i morgen med ultralyd for å sjekke at de vokser som de skal.
Det blir spennende fremover – det sies at man i uke 30 med tvillinger skal være like stor som en fullgravid med én. Time will show 😉
Er det noen tvillinggravide/tvillingmammaer som leser bloggen og som også deler bilder underveis? Legg igjen en kommentar – jeg vil gjerne se din tvillingmage (eller enling-gravidmage for den saks skyld).
Les mer på blogg.no om: #gravid #tvillinger #mamma
Denne uken føles ikke magen like sprengt ut igjen, så nå har sikkert huden fått litt tid på å strekke seg. Siden jeg ikke har noen andre svangerskapsplager annet enn litt halsbrann kan jeg ofte se meg i speilet og bli litt overrasket over at jeg faktisk er gravid. Så stor er gravidmagen min i uke 26:
Fra uke 24 til uke 25 skal babyen(e) øke vekten sin fra ca 650 gram til ca 800 gram (noe mindre for tvillinger), men GUD det føles så mye mer. Har gått fra å ikke føle meg spesielt gravid, til å føle meg stappa.
Det synes ikke så godt på bildet, men huden er så stram, og det kløør (jo, kanskje man ser det litt, for er litt rød på midten av magen der jeg ikke har klart å dy meg fra å klø litt).
Dette skal bli såå spennende når magen bare blir større og større. Bare fem uker til jeg i teorien skal være like stor som en fullgått enlinggravid. Helt hinsides spør du meg!
Jeg har den siste tiden sagt at jeg “føler meg som meg selv, bare med en graviddrakt på”. Med få eller ingen plager, selv om magen har vokst fort, har jeg ikke helt kjent graviditeten på kroppen enda. Har til og med kunnet trene yoga med noen modifikasjoner på øvelsene for å unngå å kræsje i magen. Men i dag måtte jeg bite i meg de ordene. For første gang føler jeg meg gravid og ganske sprengt. Så da var vel graviditeten i gang antar jeg, hehe.
“Vi jobber gjerne med milepæler” sa jordmor til meg på forrige kontroll. Uke 24: Uken der de små regnes som babyer, ikke bare fostere, og legene vil gjøre det de kan for å redde barnet/barna. Det er likevel bare 56% sjanse for at barnet overlever om det blir født i uke 24, og da er det fortsatt stor risiko for komplikasjoner og senskader, så vi kniper igjen enda noen måneder til tenker jeg. For å lese mer om overlevelsesrate i hver uke, kan du lese denne artikkelen på Babyverden.
Nå har magen blitt så synlig at det vanlige spørsmålet når folk møter meg igjen er “hvordan er formen?”. Jeg føler meg like vel ikke så stor, og hverdagen går som normalt, utenom at jeg passer på å ikke bære så tungt. Jeg leser over alt at det er vanlig med sykemelding fra uke 24 ved en tvillinggraviditet, men jeg kan ikke fatte hvorfor hvis man jobber på et kontor? Yoga-jobben er like vel satt på vent, slik at jeg ikke må risikere å avbryte en time i tilfelle noe kjennes galt.
Under en uke siden dette ble tatt, og de to siste ukene har det vært helt sirkus inni der. Føles som de stuper kråke og har fest hver dag, og både Oliver og Roar kjenner nå sparkene tydelig. Tenk at det er to der inne! Sinnssykt!
