Jeg trodde aldri jeg skulle klare å komme så langt med en tvilling som er mindre enn den andre. De beveger seg like vel godt hver dag begge to (så vidt jeg klarer å skille – det begynner å bli lovlig trangt der inne), og formen er overraskende god med tanke på at jeg ikke har bekkenløsning, ryggproblemer eller strekkmerker (!) enda.
Det høres fælt ut, men jeg er like vel så utrolig lei. Jeg vet at jeg ville hatt fire uker igjen som enlinggravid, men det er så trangt der inne nå. Jeg har halsbrann hele tiden, og er konstant sår i halsen. Ingen sittestillinger er behagelige fordi magen bygger så mye opp og ut til siden i forhold til med én. Jeg får nesten ikke sove, for det føles ut som tyngden av babyene presser ribbeina mine ut fra kroppen uansett hvordan jeg ligger. – For ikke å snakke om at jeg må opp 4-5 ganger om natten for å enten gå på toalettet, eller fylle på med halsbrann-tabletter. Så det blir ikke mye sammenhengende søvn. Jeg begynner å skjønne hvorfor de setter igang tvillinggravide ved uke 37/38, for dette tar på mammakroppen – og jeg har ikke en gang en så stor mage til å være tvillinggravid!
Bildet juger litt føler jeg, som kun viser magen i én vinkel. Jeg skal se om jeg kan ta et bilde skrått forfra, eller med klær på – for det begynner å se ganske sprøtt ut nå. At en kropp kan bygge så mye ut og fremover, for ikke å snakke om ut til sidene. Den føles nesten litt firkantet ut til tider.
Det er kontroll igjen til uken, så får vi se hva som skjer 🙂
Jeg fant denne kjempefine uroen fra Fatherrabbit.com (som forøvrig har sååå mye fint til barn og baby) via Pinterest:
Det eneste problemet var at jeg ikke finner den igjen på nettsiden, og den i følge Pinterest koster opptil 215 (!) dollar. Alt jeg klarte å tenke var at den skulle jeg vel klare å lage selv for en rimeligere penge. Så jeg gikk litt i skuffene (og rommet til Oliver) her hjemme, og fant faktisk alt av materialer liggende:
Jeg fant denne pinnen som Oliver hadde tatt med seg hjem (livet som guttemamma, am I right?) som jeg tror blir kjempekul. For at begge babyene skal få glede av den har jeg valgt en lengre pinne som jeg henger på langs over sprinkelsengen, også henger jeg skyer over hele.
Så nå har jeg begynt å sy:
Så får jeg bare håpe jeg rekker å sy alle skyene ferdig før de små kommer 🙂
Jeg trodde jo vi var helt ferdig med ting til babyene, men har kommet på noen ting vi fortsatt mangler. Like vel får man jo gjerne noen gaver når folk kommer på barselbesøk – så det er kanskje ikke vits å kjøpe inn alt?
– Klorevotter (dette bør jeg kanskje kjøpe selv før de kommer?)
– Babynest (trodde ikke jeg trengte dette, men fikk tips av en venninne at det var veldig greit å ha)
– Laken til sprinkelseng (har fått ett av svigermor, men har glemt å kjøpe flere. Disse havner jo fort til vask)
– Babygym (siden jeg er så sær og kun vil ha i tre, ikke i plast eller tøy, burde jeg nok kjøpe dette selv)
– Lammeskinn
– Gulpekluter (jeg har forelsket meg helt i disse store fra Name It)
– Ammeinnlegg og brystpumpe (vel, dette er vel mer meg som trenger)
– Hettehåndkle (at jeg kan ha glemt dette – det var så praktisk med Oliver husker jeg)
– Kommode til å ha ved siden av sprinkelsengen
Så bortsett fra klorevotter kan vel det meste av dette vente til barselpermisjonen. Brystpumpe får man låne på sykehuset så vidt jeg har forstått, og man kan jo bruke voksenlaken på sprinkelsengen om det er krise.
Ettersom vi var så sikre på at babyene skulle komme denne uken, var Oliver litt bekymret over at vi ikke har kjøpt bleier til dem enda. Vi fikk jo noen bleiepakker i babyboxene fra Rema og Apotek1, men sammen med Oliver fant vi ut at det kanskje var greit med en ekstra pakke til vi kom hjem fra sykehuset, så nå er den første pakken kjøpt:
Like vel ser jeg for meg at bleier kommer til å bli en stor utgiftspost med dobbelt opp med babyer i hus, så vi får nesten vurdere om tøybleier kan være et rimeligere og mer miljøvennlig alternativ. Det er bare så utrolig enkelt og greit å kaste de når de er brukt, hehe.
Etter nesten fem timer på Ullevål i går ble det til slutt ingen babyer. Jeg kom først inn til blodtrykk og ultralyd, så var det rett på CTG for å sjekke aktivitet og fosterlyd.
Ferdig med første runde på CTG var de fortsatt ikke helt sikre på om de ville sende meg hjem av sikkerheten til den minste. Jeg ble derfor sendt på “lunsj” i håp om at han minste skulle kvikne litt til etter mat og hvile.
Etter mat og hvile ble jeg koblet på igjen. De første målingene var ikke tipp topp, så de ville gjerne ha meg koblet til enda litt til. Dagen ble deretter fylt med “dette ser jo bra ut dette!” og “hmm… Jeg tror kanskje ikke du kommer til å bli sendt hjem i dag…” om hverandre.
Spennende tirsdagsaktivitet…
Etter noen timer og litt av og på fra jordmødre og lege fikk jeg til slutt dra hjem igjen. Litt rar situasjon. En del av meg hadde jo innstilt meg på at de skulle komme i går basert på tilveksten og aktivitetsnivået til den minste, men like vel føltes det som jeg “vant” en uke til. Hvis de blir født nå må jeg jo mest sannsynlig bli på sykehuset til midten av mai uansett, som hadde vært uke 37 av svangerskapet.
Så da får vi se neste uke, hvis ikke det skjer noe av seg selv innen da 🙂
